Jeg skal prøve og si noen ord her... men ord blir igrunn litt fattig - ord kommer til kort når enn skal beskrive lyden her.
Det første ordet som treffer hjernecellene er NÆRVÆR. Det var en følelse av og sitte nært det instrumentet som ble gjengitt.
Og det selvom Herr Hans Kortenbach spilt MEGET lavt, så lavt at vi ba ham og skru litt opp....
Men følelsen at og ha en scene der som ble spillt på var magisk.
Og vi som til daglig er innbefattet med horn, skjønner jo hvor mannen vil hen
Men det er er utrolig hvor dyktig denne mannen er med materialet tre, det tar lang tid og tilegne seg all denne kunnskapen.
Og ikke minst så må enn ha en brennede interesse for selve materialet (tre) her var det ikke et spor av MDF.
Noe han tidlig i karrieren prøvde seg på men fikk kjeft for det.... fordi MDF ikke "spilte med" konstruksjonene.....
Noe som er hans greie på det her, "kassehøytaleren" vi først hørte på var seff en dipol. Åpen i bunn og åpen bak.
Kabinetet var av sitkagran og han brukte spieler innvendig som avstivning av Oregon Pine (corect me if im rong)
Jeg vil tro at tykkelsen med fineren/kabinettet på utsiden var omkring 7-8mm (sa noen noe om sandwich konstrruksjoner på 40 mm ellerno)
Hvor mye veide høytaleren med element - dere som snudde dette for at vi skulle få et inntrykk av konstruksjonsprinsipp ... under 10 kg ??
Dette var et kabinett som var konstruert for og synge med musikken, på samme måte som en konstruerer en klassisk kassegitar.
Og det hele spillte MUSIKK på det som var konstruktørens favorittmatteriale, nemlig kammer-musikk.
Dette er nok dessverre ingen høytaler for oss som denger metall
men med rett materiale, akustisk musikk og dens sammensvorne er livretten.
Gjerne av det av det enkle materiale... Det er sikkert noen som vil si at det ikke er noe problem og konstruere en høytaler som skal spille en type musikk...
Jeg sier bare: Sett igang !!
Hans er lidenskapelig opptatt av kammermusikk, og det bærer det preg av på hvordan han går frem og velger og konstruere sine saker.
Det blir for en nisje i markedet og dem treffer han nok rett i hjerterota. Dette var det utrolig morsomt og høre på, selv med dem svakehetene som var der.
Så gikk vi over til Open Baffle med gromme elementer... nemlig Feastrex. Her var opphenget av skinn .. Det var en gelt annen lyd med disse i systemet.
Det var smekk og det var mer trøkk over hele fjøla, men her var nok SS mye mer begrenset enn i dem første. Lell så var det magiske toner som strømmet ut. Enn skjønte fort at dette var bygd for MUSIKK gjengivelse og ikke HAIFAI gjenngivelse
Og det var vel dette OB systemet som ikke spillte høyere enn 11,5Khz, og det manglet absolutt INGENTING i toppen !
ALT var der.. det var stjernestøv og alt som skulle til for og gi en realistisk gjenngivelse i toppoktavene.
Det er vanskelig og sette ord på alt, håper sammensvorne retter på meg evnt og tilføyer litt mer...
Men jeg vil takke H K for en flott demo og selvfølgelig øllen vi fikk, vi ville jo opprettholde det som han kalte nordmenne "they have a bad reputation"
MOIZ fortjener bittelitt oppmerksomhet rundt dette, og jeg håper at det vil bli solgt noe mer av disse konstruksjonene i Norge, det er noe helt spessielt og få en høyttaler som omtrent er custom made for you.....
Ikke minst så vil jeg si at om dere er i NEDERLAND - søk om audience hos herren
Jan Robert
