.Marcus skrev:
Karma skrev:
bambadoo skrev:
Håper ikke de encoder mp3 til flac da....
Det har neppe noen betydning for vår opplevelse av kvalitetsforbedringen, dersom vi ikke får vite det.
Tull og tøys, vrøvl og fanteri! ;D
Vi burde absolutt på et tidspunkt samlet de mest innbitte motstanderne av digital distribuering og komprimerte formater til en formell blindtest mellom redbook, flac, 320kbps mp3 og DTS. Utgangspunktet bør være DTS-filen som konverteres til de forskjellige formatene, og redbook kan da representeres ved en wav-fil.
Ikke at jeg vet utfallet av den, men med stort nok utvalg av forskjellige typer innspillinger, så kommer nok selv de beste til å bomme et par ganger. Sett bort fra på DTS, får jeg håpe. Men som nevnt av endel tidligere, så avgjør egentlig selve opptaket og produksjonen mer enn komprimeringen. Jeg har noen få 320kbps-filer, og de låter greit nok. Jeg kjenner jo ikke til hvordan de låter ukomprimert på det anlegget jeg har nå. Men en ting er sikkert, enkelte låter mye bedre enn mange cd-er jeg har stående i hyllene.
Og slike er det at det fungerer for meg. I og med at jeg orker å høre på cd-er som låter dårligere enn de gode mp3-ene jeg har, så orker jeg selvsagt å lytte til dem. Orker man å lytte til VUs banandebut, så orker man også å høre på en god mp3 av
Abbey Road. Eller et enda bedre og mer sammenlignbart eksempel: orker man å høre på den siste mastringen av John Hiatts
Bring The Family, så orker man definitivt å høre på en høykvalitets mp3 i 320kbps av den originale mastringen fra 1987. I det tilfellet vil vel mp3-en i praksis låte bedre enn den nyere cd-en. Et annet eksempel er Costellos
King Of America. Takler man å lytte til den originale cd-en fra åttitallet, så er ikke en topp mp3 av nyere mastringer noe stress å høre på.
Likevel tror jeg mange vil foretrekke å høre Costello på cd fra 1986 istedenfor mp3 komprimert fra en nyere master. Eventuelt loudness-ødelagte Hiatt istedenfor den 1986-masteren på mp3. Slik fungerer psykologien. Selv loudness-war blir tilgitt når alternativet er mp3, uansett om den er laget direkte fra den originale masteren. De små grå lager en sperre, basert på det visuelle (to bokstaver og et tall). Men hadde noen brent en cd basert på en god mp3 og en av den dårlige cd-masteren, så ville folket enstemmig ha valgt mp3-en. Da ville kvaliteten på mastringen ha overskygget komprimeringen i alle oppegående menneskers ører.
Nå hører jeg på en god mp3 av Randy Newmans
Little Criminals. Jeg vet at bruttern har den på flac, så jeg får skifte den ut med skikkelig bitrate når jeg er nede på holmen i helgen. Det er forøvrig sannsynlig at min bror får sine nye rør-monoblokker fra Xindak i helgen, med den matchende passive preampen. Det bør låte saft og suse meg bra på hans Sequerra Met 7 mk.II, så jeg gleder meg stort.