neste prosjekt rørpre
- Trådstarter VegardW
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det må være noe feil her. Ved en rask titt ser jeg at Rk (katodemotstanden) bare er på 499 ohm. Mye annet som heller ikke henger på greip, men det endrer seg kanskje til det bedre dersom Rk får rett verdi.Dette er typisk et arbeidspunkt som du ikke ønsker å bruke i en katodefølger. Flere ting har gått galt her:
Rk=499 ohm, alt for lavt for et rør med rp i områder 2-3k.
254 av 260 volt ligger over røret, det gir ikke mye rom for spenningssving. Vmax out ligger på +3.5V og det du ikke får beskjed om er graden av distorsjon, det er god grunn til å anta at den er langt over det akseptable.
Jan E Veiset
shit in shit out.Her hadde ikke meg hodet med.sikkert fordi det er mye nytt med dette ;D Iallefall.Jeg beholdt b+ og endret rk til 5x rp. Og rk ble satt til 47 k.Nå ser det slik ut.Jan E du nevner distorsjon.Hvordan evaluerer jeg den?Ser også at f-3db punktet endrer seg med verdien på kondensatoren.Hvor lavt bør eg -3db punktet legges?Vedlegg
Begynner å ligne noe brukbart nå
Rl vil bli i paralell med inngangsmotstanden til neste trinn. Mulig at det er dette som egentlig menes med Rl.
Hvis den kun er der for å holde DC på null, kan den godt gjøres større hvis ønskelig.
Her har jeg tegnet inn en lastlinje og avmerket et arbeidspunkt iflg resultatene ovenfor.ser det fornuftig ut?meld om jeg har gjort noe galt/dumt eller ikke forstått.Har skummet mye litteratur vedr lastlinjer og arbeidspunkt men sitter ikke igjen med noen greie kjøreregler (enda)Vedlegg
Lastlinjen din er fin den. I en katodefølger må du også holde tunga rett i munnen når du tolker kurvene, huske på hva som inngang og hva som er utgang, at her er det katoden som svinger og anoden som ligger med konstant spenning.
På kurven ovenfor har du et hvilepunkt hvor Vp=130V, det forteller at det ligger 130V mellom katode og anode, og 120V over lasten. Jo mer positivt du hever Vg, jo nærmere 0 kommer du på aksen Vp. Det sier at spenningen over røret avtar og spenningen over lasten øker tilsvarende. Det høyeste du kan dra lasten er ved Vg=0 og der avleser du Vp=50V, altså 200V over lasten. Det tilser at gain i dette oppsettet er dVp/(dVp+Vg) hvor dVp er endringen i Vp. Men andre ord er gain = (80/(80+8) = 0.91.
Hvorfor dette ikke stemmer med resultatet som simulatoren gir, skyldes nok at du har merket Vg feil. Du har merket kurvene 0, 2, 4, 8, 10.. altså mangler du 6. Så hvis vi antar at 8=6 så blir gain = (80/(80+6) = 0.93 som er det samme svaret som simulatoren gir.
Husk at det endelig resultatet med ekstern last blir litt annerledes, da hellingen på lastlinjen bli litt brattere og f eks gain vil synke litt.
Katodefølgeren er ikke den enkleste å starte med når det gjelder lastlinjer, et felles katodetrinn er enklere, der er de ulike spenningene hva du avleser i grafen. Du slipper å reversere ting i hodet i tillegg.
Jan E Veiset
Takk for forklaringen.Vedr simulatoren: jeg har forsøkt meg med å putte inn ulike verdier for de forskjellige variable.vb+,rk og rl og I.om en legger inn en verdi som er helt på trynet, kan en trykke på "make it so" da foreslår programmet en løsning for verdiene i kretsen.I dette tilfellet foreslår tubecad å kjøre røret med maks vb+.Altså 300v.Nå ser jeg stadig motforestillinger mot å kjøre røret på maks,først og fremst forkortet levetid for røret.Er det fordeler ved å kjøre røret så hardt her, som veier opp for dette?
Det du oppnår ved å kjøre med høy spenning og strøm er i mange tilfeller noe bedre linearitet. Signalet blir da relativt mindre i forhold til grensene for hvor ting begynner å butte. For å forenkle så er det ofte enklere å behandle et gitt signal når man har 500v til rådighet enn om man bare har 50v. Simulatoren vet neppe hva du skal bruke kretsen til og hvor mye signalsving du trenger. Slikt er ofte vurderinger man må gjøre selv.vega65 skrev:
Jan E Veiset
Jeg har gjort noen famlende forsøk med psud2.Men fikler litt med å finne ut av bruken.Noen som vet om det finnes en mer utfyllende brukerveiledning?
Iallefall her er en skisse av et b+ power med hammond trafoes og chokes.I resultsmenyen står det en bråte med spenninger som refererer seg til t1, c1, etc.Hadde vært kjekt med en forklaring på hvordan en tolker results tallene...Vedlegg
V(c1) er spenningen på første kondis. V(T1) er trafo, I(c1) er strøm over første kondis og så videre.
Et par ting her:
Du må få alle verdiene riktig og du må få strømtrekket riktig.
Sett først trafoens resistans, kondisens resistans og induktorenes resistans ved å høyreklikke på dem.
Så endrer du til strømtrekk istedet for last i siste ledd. Hvor høyt strømtrekk har du i kretsen (er det en psu per kanal eller en for to kanaler?)
Nå kan du begynne å se hvilken høyspenning du får, og hvor mye rippel det blir. For rippel kan du legge inn 10 sekunders forsinkelse i simuleringen, og så klikker du på den røde knappen/ krysset oppe til høyre. Du må nå visuelt se på hvor mye sving/rippel det er i simuleringen. Husk å skalere med knappene ved siden av det røde krysset slik at det blir letter å lese.
Håper du skjønte litt av dette. Bare spør igjen, sikkert noe som ble litt uklart.En ting til. Du har koblet to pi filter i serie. De andre kan sikkert mer om dette enn meg, men jeg har lest at det skal være "som å sette to biler med hvert sitt fjærings - system oppå hverandre" (fritt oversatt). I min pre valgte jeg å koble de to chokene jeg hadde i serie slik at det blir ett PI/LC filter.
Jeg valgte å legge et RC filter til slutt for å kunne "treffe" bedre den spenningen jeg vil ha. Med ditt forslag kan du sikkert legge inn litt serie - resistans her eller der om du kommer for høyt, men det er nok lurt å jobbe litt i PSUD2 slik at du vet du ikke får for lav spenning.
Vil du ha flere tips til hvordan du setter reguleringen av trafoen står det endel i byggetråden fra EL34 forsterkeren min der JANE skriver inn.
Fint Takk så mye Andreas.Nå går det greiere å sjonglere med komponentene i psud2.I utgangspunktet er tanken å ha en felles strømforsyning til de to kanalene.Jeg skal "leke litt " med ulike trafo verdier, 1 choke og tilhørende kondensatorer så får vi se hvordan det går.Når det gjelder strømtrekket.Skal en ta utgangspunkt i de 12 ma x2 som trekkes i arbeidspunktet eller skal en ta utgangspunkt i hva som max kan trekkes av de to 5687?.Når jeg velger vekk resistive load i psud2 er alternativet constant current.Men strømtrekket vil jo variere noe?
Da har jeg lekt litt mer med psud2.Her er resultatet:
hammond trafo 369jx:250v-0-250v/60ma/6,3v ct/2.5amp,choke hammond 1576:30h,40ma,595ohm,vmax 400v.Vet ikke om jeg har forstått psud2 riktig men ved dette oppsettetfår jeg vl1max 252,77,min 252,64 differensen 0,13v er vel rippel?om jeg setter en choke på 10h istedet øker rippel til 0,28v.Er 0,13v en akseptabel verdi ? og er det ellers noe galt her tro?Vedlegg
Rippel bør nok komme endel lavere, ned på mV nivå. Om rippel fra PSU blir til støy i høytalern avhenger av forsterkertrinnet. Du har jo ikke særlig gain, heller motsatt og det er jo bra. Du bør spørre deg: hva er nivået(sving) på rippel i forhold til nivået på signalet. Her bør du ha...60 - 80 -100 dB forskjell mlm støy og signal? Det er opp til deg å bestemme.vega65 skrev:
Du har lave kondensator - verdier. Er det noen spesiell grunn til akkurat 6uF.
Når du skal "avstemme" må du se på hvordan HT kommer opp de første millisekundene på kurven i PSUD2. Den skal opp så fort som mulig, og så flate ut med en fin bøy på uten å hoppe rundt, om du skjønner. Du kan også regne på "demping" i filteret med formlene i MJ boka. Q bør være lavere enn 0,7 (tror jeg det var) Prøv å legge inn kondis-verdier på 200uF of se hvor "tregt" HT kommer opp. Så leker du deg med ulike kondisverdier og finner en fin kurve - en balanse mellom god demping og lav "treghet" i filteret.
Treghet er et begrep jeg finner opp her og nå. I tråder på diyaudio har jeg lest at folk synes lyden blir tung og litt bakpå om det legges for mye induktans og/ eller kapasitans i et filter.Første kondis må du ikke ha større enn likeretterrøret tillater. Du finner det i spec'en til røret. Kanskje 30uF? de andre kan du øke til f.eks 470uF og 100uF. Du bør bruke 2 parallelle RC filtre til slutt der, et til hver kanal.
Det er mange gale konstruksjoner her. For stor kondensator etter likeretter røret vil spise opp røret ganske fort.SvErD skrev:
Få rør bør ha mer enn 50µF å se inn i. GZ34 orker dette, mens GZ37 ikke bør ha mer enn ca 8µF. Det er altså viktig å studere spec først.
Jeg visste i og for seg at likeretterrør ikke tåler å se inn i en høy kapasitans.Når det gjelder 6x4 sier databladet maks 40uf.I databladet jeg har for hånden er det angitt en "input condenser" på 8uf i diagrammet som viser noe av rørkarakteristikken.Dette var bakrunnen for at jeg prøvet meg frem med en såpass lav kapasitans.Når det gjelder forslagene om str på kondensatorene etter choken så protesterer psud2 om jeg prøver med 470 og 100.Om jeg derimot setter alle tre til 30uf.Så oppgis vi1 til 254,70 såvel i maks som min.Klarer ikke å få ut 1000 delene av psud2.254,70 inntreffer etter ca 1.5 sekund.Så tilproblemstillingen som reises vedr 2 parallelle rc filtere til slutt.Er det slik det bør gjøres?
Du må skalere riktig og så telle selv via grafen.vega65 skrev:
Jeg synes 1,5 sek er lenge, og at 100 + 470 er verdier for power - amps. Det ikke basert på noe annet enn synsing, og det faktum at med lavere verdier kan du få tak i film og oljefylte kondiser. Jeg tror det låter bedre enn elektrolytter, men der har jeg i bunn og grunn så liten erfaring at jeg ikke burde anbefale noe som helst. Har det kun gjenom andre.
Prøv deg frem med verdier mlm 20 - 100 uF. Da kan du bruke filmkondiser fra pcx, eller obbligato fra diyhifisupply. Hva får du med 20 - 30 - 70. Hvordan ser kurven ut da?Om spenningen bruker 0.5 eller 5 sekunder for å nå maks kommer vel stort sett på det samme? Når det gjelder valg av kondensatorer (film/olje/papir eller andre eksklusive saker) så husk at det er den siste kondensatoren i rekken som bestemmer transientegenskapene sett fra kretsens ståsted. Når det gjeller kondensatorer lenger frem er hovedformålet med disse akkumulering/glatting, og de er ac-messig effektivt skilt fra forsterkerkretsen vha både L og R.
Vega: Jeg ser du har tenkt å bruke en nett-trafo med kun en glødevikling. Har du tenkt å bruke separat glødetrafo for forsterkerrørene?
Jan E Veiset
Når det gjelder dette med tiden det tar før spenningen er oppe å stå:1.5 sek spiller vel ingen rolle.Jeg pleier ikke å ha det så travelt når jeg spiller musikk.Sagt under forutsetning av at det er ikke er andre ting som da blir galt.Når det gjelder trafoen Jane:Her er jeg i tvil.og simuleringen er gjort med en trafo som hadde høvelig spenning til b+, først og fremst. om trafoen hadde nødvendig antall glødeviklinger var underordnet i forhold til å finne frem i psud2.Jeg lurer i grunnen litt på om det gir en gevinst å bruke to glødetrafoer , Men jeg blir ikke klok på denne problemstillingen.Ser at det er mange synspunkter her, men har igrunnen aldri funnet dokumentasjon til de ulike standpunktene her...
Det er det helt sikkert rent teknisk. Det jeg prøver å ymte frempå om er at mye kapasitans i filteret kanskje kan få forsterkeren til å låte litt "tung". Dette er kun basert på subjektive erfaringer fra andre diy-ere, og ingenting annet. Mye C gir lang tid før HT kommer opp. Håper Vegard kjenner rådene mine godt nok til å ta dem for det de er: basert på nokså lite erfaring og kunnskapjane skrev:.
Vel nå begynte akkurat juleferien(puuh)Og da er det duket for et hyggelig møte med SKÅLEMAFIAEN.Med 3x 30 uf ligger rippel i str 0,002v om jeg endrer den tredje kondisen (etter trafoen) til 10 uf øker rippel til 0,003v Hipp som happ kanskje? Og er det det blir vel verdien bestemt utifra hva Motron har på lur av slikt.Om jeg setter til 6 uf her stiger rippel til 0,005v.Kunne i og for seg vært moro engang å lyttet til 2 nesten identiske preer, der forskjellen var slike småvariasjoner i strømforsyningen, bare for å undersøke hvor store variasjoner som må til før det er hørbar forskjell.Skulle ikke undre meg om normalvariasjon i komponentprestasjoner(rør , trafo,kondensatorer etc ) utgjør en større forskjell....Slik at sammen likningen egentlig er umulig.....
Andreas.alle innspill er velkommen .lurer på om du blingset litt.Altså det har ikke vært i frågan å bruke 100uf 470uf, men siden det kom et innspill om det sjekket jeg det ut i psud2 og det blir galt.
Godt år folkens.Det lille som ble til overs av tid i en hektisk juleuke ble brukt til å lese.(gjett om hva?).Nå begynner flere av elementene i prosjektet å nærme seg sin endelige form.(på papiret).løsningen for katodefølgeren og poweret er oversendt mr motron for sensur.Det kan muligens resultere i noen endringer..
Det som gjenstår å utarbeide er glødeløsningen.Spørsmålet er( og dette har vel også en generell interesse?) ac eller dc glød.?Jeg ser bla hos MJ og andre steder at dc glød fremholdes som fordelaktig.Immidlertidig er jeg ikke sikker på om betraktningene jeg har sett rundt dette er relevante for en katodefølger.Er det riktig at den høye feedback i katodefølgeren gjør at en kan klare seg med en svært enkel glødeløsning?Og i tilfelle: om en så velger 6,3v ac , er det noe å hente på å bruke en egen glødetrafo til feks likeretterrørene, eller er det 5687 som bør tilgodesees med en egen glødetrafo?Jeg har funnet en hammond trafo som har en glødevikling med nok kapasitet til alle rørene, men lurer på om jeg burde spandere enn torroid feks plitron til glød av enten likeretter eller 5687.Når dette er bestemt skal alle deler i hus før endelig chassis utforming blir fastlagt.
Lydmessig er det mange som påstår at AC gløding er best. Dette baseres på "synsetesting" altså.
Dersom du velger å se det fra en teknisk side er også AC gløding best. Da kan du se bort fra potensialforskjell (og emisjonsforskjell) mellom endene av glødetråden.
Nå vet jeg ikke / husker ikke hva slags rør du har tenkt å bruke. Hvis de har indirekte glødet katode og det ikke er snakk om superfølsomme kretser (RIAA f.eks.), vil jeg ikke anbefale å gjøre det mer komplisert enn å ha en midttapp på glødeviklingen som du eventuelt kan jorde eller løfte opp til et potensial som er tilnærmet likt katodespenningen.
som katodefølger 5687, som likeretter rør 6x4.Altså indirekte glød.intet riaa .Kilde i dette opsettet blir kun cd spiller.Selv om jeg har en platespiller kommer jeg ikke til å bruke den her.Må jo ha et påskudd til å bygge noe eget til vinyl senere ;D.
Nå er powersupply på moten i dag .Her er mitt utkast.Skriver utkast fordi det er et par ting jeg lurer på.Jeg fant omsider en høvelig hammond trafo:370cx:
275v-0-275v, 6,3v ct-0,6a, 6,3v ct-2,5a. Her er altså to glødeviklinger , tilstrekkelig til såvel 5687 og 6x4.bildet under viser skjemaet slik det ble i psud2.Her er rippel på b+ i str orden 1mv.Men :Jeg får ikke til å splitte opp i 2b+ i psud2.Hvor er det fornuftig å splitte.slik at det blir to b+?Neste spørsmål gjelder load seksjonen i skjemaet under.Her har jeg satt inn 24ma .I arbeidspunktet jeg definerte trekker hver 5687 12ma.er dette galt tenkt?/galt gjort?Vedlegg
Du har ikke direkte muligheten til å splitte B+ i simulatoren. Det du kan gjøre, hvis du f eks splitter B+ etter L1, er å legge inn en "Current tap" på 12mA til jord mellom L1 og R1 (og samtidig redusere strømmen til 12mA i den eksisterende). Den ekstra tappingen du legger inn representerer strømmen i den andre B+ sløyfen.vega65 skrev:
Jan E Veiset370CX - Skal du benytte en 0,6A/6,3vac til 6x4 og 2,5A/6,3vac til 5687. Mener å huske 5687 trakk 0,9A og 6x4 0,6A. Da trekker du opp mot maks ut av viklingene. DIY-ere overspekker jo gjerne på slikt. Nå er jo hammond konservative i sine specs, og denne trafoen er sikkert laget med tanke på en krets som din, så det holder sikkert.
Du får litt tap i form av varme (alt tap blir til varme......) hvis du belaster glødeviklingene maksimalt, men noe degradering lydmessig er fjernt fra hva jeg kan forestille meg. Jeg bommet på dette med gløding selv. Det ble noen flere rør enn først antatt. Nå tror jeg 6.3 voltviklingen driver helt opp mot det maksimale. Det vil si 4 x EL34. No problem. Hvis jeg ikke husker mye feil er disse Hammond trafoene spesifisert opp til over 100°C.
Tror heller ikke lyd er spørsmålet der. Men kanskje varme som du nevner Hans. Leste i en tråd på diyaudio at hammond regnet med 85 °C ved full belasning i 20°C omgivelser. 85°C er varmt! At de er spesifisert til 100°C betyr kanskje at ikke isolasjonen tar skade av varmen? Nå er det mange på diyaudio som faktisk har god peiling på ting, men dette kan være verd å sjekke med en bedre kilde.Audiomix skrev:
vel her trekkes henholdsvis 2/3 av maks(6x4:0,4a iflg mine opplysninger) og drøye 3/4 av maks for 5687 sin del.Ble ikke bemerket av mr Motron da vi diskuterte ulike trafoer pr tlf.Men det skader jo ikke å spørre spesifikt om det neste gang jeg snakker med ham -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…