Hyggelig med en matbit på et sentralt sted, så absolutt. Erfaringsmessig snakker jeg da med de to-tre som sitter nærmest, mens støy i rommet gjør det vanskelig å utvide deltagelsen. Eller man blir sittende på avstand fra det som virker som den mest aktuelle diskusjonen, og fortvilet forsøker å få med seg hva som sies 4m nedover bordet. Så går jeg hjem etterpå, kanskje uten å se frem til reprise. Trøndere kan være både sindige, tause, olme, rause og støyende inkluderende, men usikker på om mat ute vil generere ny aktivitet i et slikt lag. Jeg vet det foregår mye artig blant folk, det er en del besøk og organiserte invaderinger hos hifi-nuts både ukekvelder og i helgene. Måtte selv irriterende nok si nei til en slik liten hifi-ekskursjon denne uka. Samtidig plukket jeg for to dager siden opp noe fra finn.no hjemme hos en hyggelig fyr, som nå kommer på besøk for å høre duppeditten sin i mitt anlegg. Han er også tipset om noe annet han bør kontakte en her inne om. Kanskje er audiophile trøndere mer å betrakte som en subkultur, nesten litt usynlig gerilja-aktig, med nett og relasjoner det er vanskelig å oppdage før du er inne? Hva ønsker vi å oppnå med et første treff på byen - eller på sikt?