Tenkte å bidra med litt fra HiFi reisen jeg er på, der jeg tester ut diverse kombinasjoner (som oftest uten prøvelytting først). Det ender av og til med suksess, og vel så ofte med raske utskiftninger. Men som jeg og min kone er helt enige om hver gang, «dette anlegget har kommet for å bli» 
, der hun aner konturene av det finansielle sløseriet, og jeg fordi «nå har jeg nådd målet, dette er audiofil nirvana».
Sånn går no dagan, helt til «bigger, better» syndromet slår til igjen etter en ukjent tidsperiode.
Litt om meg selv: petimeter og langsint, to egenskaper jeg har klart å begrave dypt i sjela, så de ikke titter frem lengre (akk så deilig livet har blitt uten). Glad i skog, sjø og fjell, i den rekkefølgen. Tar med meg musikk mang et sted, og det er egentlig okke som om kvaliteten på avspillingen er 100, men liker å streve etter det likevel, da gåsehuden og nakkehårene virkelig kan reise seg om alt klaffer i valg av musikk og formidlingsutstyr. Ikke veldig glad i store forsamlinger, så lite konserter dessverre, men klarer meg likevel godt blant folk flest.
Når noen spør «hva slags musikk liker du», svarer jeg «alt». Og det er ikke langt fra sannheten. Her kan Rolling Stones avløses av Nas med »Affirmative Action», følges opp med Jacob Bellens «Untouchable», svinge innom Mulatu Astatke med «An epic story» - og rundes av med Ryuichi Sakamoto’s «Forbidden Colours». Men jeg er sjeldent borti metal og alle dens sjangre, samt det blir lite klassisk (men noe).
To the point of it all: Etter en flyttig har jeg fått meg et lite hjemmekontor, som har blitt husets «mancave». Der måtte det så klart inn et lite anlegg, og jeg ble fristet av de forrige høyttalerne til Lasse (Bruker 666, les litt i tråden hans om musikk på en fjelltopp - anbefales.) Men jeg turte ikke gå all the way med fulltone som han gjorde.
Høyttalerne er derfor fra Omega Speaker Systems og kalles «Dynaten». De er en avart av Dynaco sine klassiske A25, men basert på SEAS kit A26. De håndlages av Louis Chochos i Conneticut på bestilling. Utseende på mine kan absolutt kalles «spesielle», men jeg digger utstyr som er litt utenfor normalen i farger og form. De er plasseringsvennlige med lite dybde, og er bygget for å stå nær vegger.
Forsterkeren er en «ventepølse» fra Denon, streamingversjonen de slapp for litt siden. Den får stå der til jeg får levert den nye NAD C 3050LE (har en M10 V2 i stueanlegget, så håper den låter like bra, selv uten like gode digitale forsterkermoduler,)
Kilde er enten airplay streaming rett fra mac’en, eller aller helst Technics SL 1200 M7L, der jeg klarte å finne meg en i kledelig beige med gulldetaljer. Det sitter en Audio Technica MM pickup med shibata sliping i headshell.
For de som lurer er den sorte boksen oppå forsterkeren en hjemmebygd ROON server baser på en NUC i et vifteløst kabinett (så og si en Nucleus, bare kraftigere
). Men har brukt den litt lite i det siste, så lurer på om jeg skal kvitte meg med den.
Så kommer vi til lyden. Ting er ikke ferdig innspilt, men kommer seg. Bass er dyp, tight og fin for de fleste innspillinger, men litt romling noen ganger. Har litt å jobbe med både på plassering av høyttalerne, samt at de har justerbart delefilter til diskantene (det følger med 2 ulike motstander som kan skiftes ut.) Samt helt eller delvis blokkering av bassporten. Signaturen er som jeg liker den, ikke for spiss eller lys i diskanten, nyyydelig på stemmer, også så mørke som Leonard Cohen. Det når ikke helt opp til min foreløpige referanse fra gamle dager (Marten Miles 5 på Parasound), men til den musikken jeg spiller mest av nå er dette knallbra!
, der hun aner konturene av det finansielle sløseriet, og jeg fordi «nå har jeg nådd målet, dette er audiofil nirvana».Sånn går no dagan, helt til «bigger, better» syndromet slår til igjen etter en ukjent tidsperiode.
Litt om meg selv: petimeter og langsint, to egenskaper jeg har klart å begrave dypt i sjela, så de ikke titter frem lengre (akk så deilig livet har blitt uten). Glad i skog, sjø og fjell, i den rekkefølgen. Tar med meg musikk mang et sted, og det er egentlig okke som om kvaliteten på avspillingen er 100, men liker å streve etter det likevel, da gåsehuden og nakkehårene virkelig kan reise seg om alt klaffer i valg av musikk og formidlingsutstyr. Ikke veldig glad i store forsamlinger, så lite konserter dessverre, men klarer meg likevel godt blant folk flest.
Når noen spør «hva slags musikk liker du», svarer jeg «alt». Og det er ikke langt fra sannheten. Her kan Rolling Stones avløses av Nas med »Affirmative Action», følges opp med Jacob Bellens «Untouchable», svinge innom Mulatu Astatke med «An epic story» - og rundes av med Ryuichi Sakamoto’s «Forbidden Colours». Men jeg er sjeldent borti metal og alle dens sjangre, samt det blir lite klassisk (men noe).
To the point of it all: Etter en flyttig har jeg fått meg et lite hjemmekontor, som har blitt husets «mancave». Der måtte det så klart inn et lite anlegg, og jeg ble fristet av de forrige høyttalerne til Lasse (Bruker 666, les litt i tråden hans om musikk på en fjelltopp - anbefales.) Men jeg turte ikke gå all the way med fulltone som han gjorde.
Høyttalerne er derfor fra Omega Speaker Systems og kalles «Dynaten». De er en avart av Dynaco sine klassiske A25, men basert på SEAS kit A26. De håndlages av Louis Chochos i Conneticut på bestilling. Utseende på mine kan absolutt kalles «spesielle», men jeg digger utstyr som er litt utenfor normalen i farger og form. De er plasseringsvennlige med lite dybde, og er bygget for å stå nær vegger.
Forsterkeren er en «ventepølse» fra Denon, streamingversjonen de slapp for litt siden. Den får stå der til jeg får levert den nye NAD C 3050LE (har en M10 V2 i stueanlegget, så håper den låter like bra, selv uten like gode digitale forsterkermoduler,)
Kilde er enten airplay streaming rett fra mac’en, eller aller helst Technics SL 1200 M7L, der jeg klarte å finne meg en i kledelig beige med gulldetaljer. Det sitter en Audio Technica MM pickup med shibata sliping i headshell.
For de som lurer er den sorte boksen oppå forsterkeren en hjemmebygd ROON server baser på en NUC i et vifteløst kabinett (så og si en Nucleus, bare kraftigere
). Men har brukt den litt lite i det siste, så lurer på om jeg skal kvitte meg med den.Så kommer vi til lyden. Ting er ikke ferdig innspilt, men kommer seg. Bass er dyp, tight og fin for de fleste innspillinger, men litt romling noen ganger. Har litt å jobbe med både på plassering av høyttalerne, samt at de har justerbart delefilter til diskantene (det følger med 2 ulike motstander som kan skiftes ut.) Samt helt eller delvis blokkering av bassporten. Signaturen er som jeg liker den, ikke for spiss eller lys i diskanten, nyyydelig på stemmer, også så mørke som Leonard Cohen. Det når ikke helt opp til min foreløpige referanse fra gamle dager (Marten Miles 5 på Parasound), men til den musikken jeg spiller mest av nå er dette knallbra!
Sist redigert:
