Norsk ordbok 2014 - Tolv bind

[vredensgnag]

Metaordboka er spesielt fin - her finner man bruksreferanser fra kilder i norsk språk.

http://no2014.uio.no/tekster/sok/index.html

En superressurs, og også et fint sted å bare pusle omkring i. Det har tatt 72 år (hittil) å samle ordene som inngår i verket. Man skal utgi ordboken i 2014, i forbindelse med grunnlovsjubileet.

Men man kan alltids gå inn der nå.

 

[LydMekk]

Har ikke verden løpt fra slike ting i bokform? Ser for meg at dette er et dundrende tapsprosjekt i bokform mtp. salg. Kan være kurant at de legger det ut permanent på nett med finansiering av dette på annen måte fra sponsorer el.l.

 

[oddgeir]

Fant mitt favorittord; "låke".


låk a. vond, leid, Ram Ul, (mest nytta vest og nord i landet; òg "lak" (C) Nhl);
serleg tyd.: l. ring, dårleg, duglaus. (Hal; Slidre i Va), 1743, (EM Sigdal; Ri, Hal), 1744, Pont, Ledr, Sta, A. Ein ~ bunad; ei ~ styring; d'er låkt med deim, det stend ille til hjå dei; han var ~ då, um han gjorde det, d.v.s. det akta han seg vel for å gjera (vel eig.: då var han ein dårleg kar, el.: då vilde han ikkje vera seg sjølv lik), Å.
2. ulikleg, motbjodleg; òg skadeleg. Ein ~ smak; ei ~ luft; d'er låkt for augo, det skader augo. A, Å.
3. leid, harmeleg, sers uheppen. Ei ~ prette; ein ~ støyt; ein ~ lagnad; jfr. eit låkt ord, eit dårleg ord eller rykte. Å.
4. vand, mødesam. Ein ~ veg; låke tider; jfr. han er ~ å finna, d.v.s. det er vandt i finna han, Å.
5. dårleg, stygg um vêr; ~t ver, L.
5.6. sjuk, veik, skadd (L, Pont,(Gbr),1785, H, 1811, VSO, C, Kø). Ein ~ fot; han er ~ i foten (Vestl, Gbr o.fl.), A, Å.
6.7. drjug, leid, forfallen til noko (jfr. stygg a.5.); òg hjartelaus, hard, vond å hava noko med. Han var ~ til å drikka, Å; òg hjartelaus, hard, vond å hava noko med, 1698 Ram, (Hal),1743, (EM Sigdal; Ri, Hal),1744, L, Pont, VSO, C, Bj). han vart ~ med deim, han vart ein vond motmann A, Å; den låke, den vonde. (Snm), 1762, H, VSO, A, Å.
7.8. ring, veik (Vågå i Gbr). "Dæ va slik låk dygd i foo`ree". R. Utt.: "låkkt" og soleis greidt skild frå låg, Å. Gn. lakr og lákr, klen, ring. Jfr. nisl. og fær. lakur; sv. elak, vond, dårleg. Sjå T.
låka ? v. stå attende for, gjeva seg, fira for ("låke" Sfj, Eivindvik i YSo, "laok(k)a" Vik, Lærdal i So, "-e" Lavik i So; òg "låkka" ISo, Vo). "Han laoka no inkje fy deg", el. meir sjl.: "laoka no inkje deg" (Vik); "eg låkka no inkje hann!" Sjå R. Vel av eit *hláka; sml. nisl. hláka, linnvêr. Sml. liknande yvergang i tyd. ved låna. T.


8)

 

[nb]

Får satse på at de kommer med en god nettutgave - bokutgave i 12 bind blir for biblioteker og veldig spesielt interesserte.

Pappa kjøpte forresten førsteutgaven av Norsk Riksmålsordbok i fire bind for mange herrens år siden på dumpingsalg på en bokhandel i Ørsta. Store deler av opplaget var visstnok lagret på en låve som brant ned, så de var ganske vanskelige å få tak i.(*) En sikker indikator på det manglende dannelsesnivået i Ørsta at denne måtte fallbys for å bli kvitt den.

*) Har blitt meg fortalt,men finner ingen henvisninger til dette noe sted

 

[vredensgnag]

Vil også være tilgjengelig på nett. Trykket utgave er for fagbruk og utstilling, som OED.

Fint med linkene til faksimiler av skriftreferansene for hvert ord. Man kan se når ordet første gang ble brukt på en bestemt måte, av en gitt skribent som man mener var normdannende for bruken - i originaldokumentet. Det er kun mulig på nett, selvsagt.

 

[nb]

Man kan se når ordet første gang ble brukt på en bestemt måte, av en gitt skribent som man mener var normdannende for bruken - i originaldokumentet. Det er kun mulig på nett, selvsagt.

Dette synest jeg er en stilig mulighet i OED som jeg har full tilgang til på jobben - kan ikke se faksimile av manuskriptet der jeg har tilgang, men det er henvisning til når,hvor og i hvilken setning ord dukker opp med en bestemt betydning.

 

[baluba]

Slike prestisjeverk må ønskes velkommen på alle mulige måter, for uten slike prosjekter er vi ikke en kulturnasjon. Lurer på om det ikke er mange som mener at dette er altfor dyrt for oss, og helt unødvendig. Det kan jo settes opp mot sykehjemsplasser og lignende... :

 

[oddgeir]

Slike prestisjeverk må ønskes velkommen på alle mulige måter, for uten slike prosjekter er vi ikke en kulturnasjon. Lurer på om det ikke er mange som mener at dette er altfor dyrt for oss, og helt unødvendig. Det kan jo settes opp mot sykehjemsplasser og lignende... :

Vi trenger slike praktverk. Der er Siv og jeg helt på linje.

 

[baluba]

Slike prestisjeverk må ønskes velkommen på alle mulige måter, for uten slike prosjekter er vi ikke en kulturnasjon. Lurer på om det ikke er mange som mener at dette er altfor dyrt for oss, og helt unødvendig. Det kan jo settes opp mot sykehjemsplasser og lignende... :

Vi trenger slike praktverk. Der er Siv og jeg helt på linje.

Godt å lese. Men jeg hadde ærlig talt ikke ventet meg noe annet fra deg.

 

[noruego]

Vil også være tilgjengelig på nett. Trykket utgave er for fagbruk og utstilling, som OED.

Ser for meg at denne serien faktisk kommer til å bli ganske så ettertraktet i trykket utgave. Litt som å få fly første klasse på Concordes siste reis...

 

[baluba]

Vil også være tilgjengelig på nett. Trykket utgave er for fagbruk og utstilling, som OED.

Ser for meg at denne serien faktisk kommer til å bli ganske så ettertraktet i trykket utgave. Litt som å få fly første klasse på Concordes siste reis...

Hvorfor måtte du bringe opp det temaet? En livslang drøm forsvant uten mulighet for å sitte i et engang, og nå flyr de ikke lenger. Heldigvis kan ikke språket lide en like ugjenkallelig skjebne. Det kan forvitre, men det skal godt gjøres å forsvinne helt. Flott at det fortsatt er de som synes at språk er viktig. Ikke bare blant forleggere og profesjonelle, men også blant mer menige brukere av språket. Jeg har etterhvert forstått hvorfor noen kun besøker OT. For etter at interessen for å diskutere hifi og musikk forsvinner for enkelte så vil de gjerne fortsette å diskutere. Her slipper vi i alle fall anal fabetene som figurerer de fleste andre steder. Samtidig som vi er dumme nok til at det er sjelden noen klarer å helt vinne diskusjoner, slik at ordgyteriene kan fortsette i det uendelige. Selv delvis kvalifisert synsing har sine fordeler, det trimmer i alle fall språkmuskelen.