Ja, så er vi igang igjen da.
I går hadde vi et lite slutta lag hos JMK hvor litt lek med høyttalerkabler inngikk før ganen skulle leskes med vått og tørt.
På ht.k. menyen sto Synergistic Research Tesla LE Apex (SRTLEA)med tilhørende "Enigma bullets" og Black Magic Emotion BME)
For de som ønsker litt mer inngående informasjon om SRTLEA ht.k, så finner dere det her:
http://www.synergisticresearch.com/tesla-series/tesla-series-speaker-wire/apex-2/
SRTLEA ht.k har aktiv skjerm som vistnok gir null kapsitans, og disse "enigma bullets" gjør at man kan tweake lyden via den aktive skjermen??...
Sølvpatronen skal gi et mer åpent og luftig lydbilde, svart patron skal gi mer varme og fylde og grå patron gir en mellomting mellom sølv og svart.
Forrvirret? Følg med-
Verten mener dette var litt columbi egg for ham, siden førstedamen flaggermus hørsel endelig falt til ro med de sorte patronene koblet inn.
Nuvel, la oss velge musikk tell arbe.
Forsamlingen ble enig om at 3 låter fikk holde siden vi skulle glede oss over de samme sangene og salmene vi gjrene hiver hele 4x hver.
Det ble Roger Waters - Amused to Death (RWATD) spor 8/12 og Hector Zazou - Songs from the Cold Seas, spor 2 Bjørk - visur vatnsenda-rosu.
Anlegget består av Emmlabs CDSA, Krell EVO 222 pre, Krell EVO 402 amp, Wilson Sasha, Celius Oblivion XLR signalkabler, LMC FAT og Furutech stømkabler og egen LMC FAT jorda kurs og Furutech tilkoblingssøpsler.
Først ut var SRTLEA med sorte patroner koblet inn.
Her låt det musiklaske budskapet klemt, mørkt og litt 2D aktig. Som Fosse sa, musikken slipper ikke fri fra høytalerne.
Wilthshire bryggerigampene våres var litt fjerne og tunge i steget, og holografiog panorering var tydelig snurpet sammen. Bikkja satt lagt ut i gårdsrommet og var hes og grov i målet. De fine detaljene og strukturen var kraftig barbert. Bjørk var hes tilknappet og noe blyg liksom. Fra topp til bunn var lydgjengivelsen litt disig (lett tåkete) uten saften og kraften vi vet ligger i musikkmaterialet. Eksempelvis bassen som ikke er så stringent og kontant som vi er vant til.
Så satt verten inn sølvpatronene - olala her åpnet hele perleporten seg.
Lydgjengivelsen ble plutselig super bred, høy og dyp (holografi) og gav til kjenne en voldsom panorering.
Bryggerigampene har aldri hatt så stort spillerom, og brukt så lang tid på å gå ut til venstre og inn på kjøkkenet etter litt havre og øl. Opptaket med Bjørk i kirken i Reykjavik tilkjennegir et pen størrelse på rommets volum.
Det låt som sagt åpent og veldig luftig, men det gikk overraskende nok ikke så dypt ned som hørt via BME, og samtidig ikke så detaljert som BME gjengir bassinstrumenter.
Inn med den grå patronen, og joda har ble opptaksrommet smalere,og musikken ble ikke gjengitt så luftig og åpnet som med sølv patronen inne, men mer varmt og koselig på en måte. Heldigvis låt det ikke så ullent som via de sorte patronene.
Alle tilhørerne foretrakk sølv patron konfigurasjonen.
Da var det å slå av anlegget og jobbe litt med omkabling.
Når de vyrde herrer hadde fått stokket tommeltottene og satt alle kabler riktig vei var det på tide og sluse musikken ut via BME. Aha...det var det jeg savnet. Med et ble musikken for meg gjengitt mer organisk med riktigere kropp på og størrelse.
Holografien er ikke på høyde med SRTLEA konfigurert med sølv patron, men fullt levelig.
Men på et punkt stakk BME av med lauvbærene, og det var i de lave frekvensene hvor bassen gjengys dypere og tydelig mer oppløst og difrensiert iht hvilket instrument som benyttes.
Så da lot vi BME stå inne, og inntok bordets gleder med min sønns lekre retter på menyen.
Rødvinen til verten var også god, og varme skogsbær med ekte vaniljeis var heller ikke dumt.
Man har det fælt i provinsen 8)
Alt i alt var vel de fleste enig om at man med BME får en meget god ht.k for summen som forlanges.
SRTLEA koster villedende et stykke over 40 frognertiere.
Takk for oppmerksomheten.