om det å skuffe folk

[ivar]

ref planer om flyttings har vi nå bestemt oss for å leie ut leiligheten her i trh.
La ut for utleie i går kveld, og nå er den allerede utleid.
Respons? Jeg er faktisk sjokkert over mengden telefoner jeg har hatt det siste døgnet.

Når man bestemmer seg, så er det mye som spiller inn. Dialog med leietaker, de som har vært på visning, tanker om fremtid osv.

Det jeg vil frem til er at det IKKE er noe morsomt å skuffe folk, samme hva det gjelder. Det er rett og slett slitsomt, tungt og heslig.

Jeg håper jeg får et godt forhold til de vi bestemte oss for, og at de blir boende lenge og trives her i leiligheten vår.

Det var egentlig bare det jeg ville si...

 

[Kabeldragern]

Håper de er greie folk, leietakeren er godt beskyttet! (og følgelig vanskelig å bli kvitt om de er drittfolk)

K.

 

[ivar]

Det har jeg all grunn til å tro at de er.

 

[noruego]

Jeg har leid ut flere leiligheter i mange år. Med to unntak har det bare vært hyggelige og redelige mennesker som behandlet leiligheter og innventar som var det deres eget. Nøkkelen tror jeg er å bruke nok tid til å klargjøre forventninger hos begge parter, og at det er mye viktigere å fokusere på å finne de riktige menneskene enn pris.

PS anbefaler ellers et medlemsskap i Huseiernes Landsforbund og bruk av deres kontrakter.

mvh

noruego

 

[BT]

En venninne av meg leide ut leiligheten sin da hun fikk seg samboer. En møblert leilighet til en av våre nye landsmenn og hans gravide norske kjæreste. Hun er ganske idealistisk av seg. Eller skal jeg heller si var. Hun er neppe det etter at han solgte eller ga bort til sine venner, alt inventaret, inkludert ganske nye hvitevarer, og betalte aldri leie fordi hun hadde såret hans følelser, som han sa, da hun prøve å redde stumpene etter at en nabo ringte og fortalte hva som foregikk. En ting lønner seg når man leier ut; ha alltid en opphørsdato for leieforholdet, og forny denne når det trengs.