Er på jakt etter et dikt som heter? Uppskåke, uppskåka e.l. Tenkte først på Olav H. Hauge men kan jo være noen andre også. Noen som har en link eller vet hva jeg tenker på? Jacob Sande kanskje?
Handler om noen som drikker seg full under testsmaking av heimebrygg.
Ein svært gamal seremonisong brukt i brudlaup.
Det var høgtid når grannane samla seg for å
smaka på det nye ølet.(Ein variant av denne visa
har O.Olafsen prenta i "I gamle dage.
Fortællinger og Skildringer fra Hardanger",
Bergen 1908.Olafsen fortel at han nytta ei
avskrift som Torstein Hus gav han fråsegner om.
Han tidfesta visa til 1772.Då vart Svein
Jakobsson Hus vigd til Aagota Håkonsdotter
Bråvoll,grannegard til Hus
Sitja sæla ain og kvar,
vera lov,eg ser de har
godt øl i dekans kruse.
Eg kom frao Gryting lika no,
da va`so tungt,eg gjekk i snjo,
eg kvilte meg pao Huse.
Andre toner....Storskytarstevsongviseslåtten,Syrgjeleg song um ein tom brednevinsdunk,uventa brudlaupssjau etc.
Noko te øl
Han Ola i Garatun han bruggar godt øl,
i live da`hoppar so nyfola føl,
i magjen da`durar so fossalåt,
i brokjæ da`brakar so byrseskot.
Ja,da e noko te øl!
Syrgjeleg song um ein tom brednevinsdunk
No e`ho tom vaor brednevinskrukka
Og no mao me bjydna te`å rutla.
Å,jøje meg!korleis ska`da no gao?
Hardingfele utan streng
Eg skjyldte pao tarmar i Helvetes bekk
eg stengjer te felo meinte tvinna
Men no ha`ein devel tekje tarmane vekk
og kor i helvete ska`eg strengjer finna?
Dei senda ned kvar ei tjuvasjel,
men eg kjære`mykje meir
um te bala me felespel
Tvi våsje!
I prosjektet lot de forsøkspersoner beskrive bildene sine når de lyttet til musikk av komponisten Geirr Tveit . – Vi gjenkjente visse dynamiske mønstre fra lytter til lytter, selv om musikk skaper mange ulike bevisstheter og assosiasjoner og ikke har noen entydig mening, forteller Hallgjerd Aksnes. Hun sammenlignet så bildene som ble dannet hos lytterne med strukturene i musikken. Alle lytterne sanset de samme metaforiske bevegelsene i stykket ”Vélkomne med æra”. Derimot var tolkningene deres svært forskjellige i ”Upskoka”, en hyllest til ølbryggingen i Hardanger. Mens noen tok tak i de dystre klangene, la andre merke til det lyse og oppstemte. – Forklaringen er at musikk er et helhetsbilde med mange parametere, slik som harmoni, rytme, dynamikk, linjeføring og instrumentering. Parametrene kan samarbeide og peke mot den samme tolkningen eller omvendt: Går parametrene mot hverandre, kan lyttere få ulike tolkninger av musikken. Tolkningen er også avhengig av kulturen vår og den sinnsstemningen vi er i, forteller Hallgjerd Aksne
Min faste leverandør av epler fra Hardanger hadde mange muntre historier om Geirr Tveitt,Sigbjørn B. Osa og hans far. Fyllekuler med påfølgende reiser til Oslo etc.Geirr Tveit var vel en naturist og gikk naken i fjellheimen.Møtte han folk tok han på seg en skjorte for syndeskyld.
Ein gong overtalar Tveitt han til å lesa inn dikta «Uppskoke»og «Hardingøl» på lydband. Etterpå angrar Hauge. Han vil ikkje vera med i «den ølkultusen her i fjorden. Men so veik og vinglen kan ein vera», skriv han i dagboka.
Også på eit nachspiel etter eit studentmållagsmøte i Bergen i 1967 ville folk ha Hauge til å lesa «Hardingøl». Den gongen stod han imot.
- Han nekta. Det står nemleg noko mindre fordelaktig om fråhaldsfolk i diktet. «Fråhaldsfolkjet, da e da besta folkjet, da», sa Hauge. Då gav folk seg, minnest Stegane.
Hauge tok ikkje med «Hardingøl» i Dikt i samling. «Uppskoke» vart ståande.
lærer stadig noe nytt
