Politikk, religion og samfunn Pengemarkedsrenten, hva skjer?

[Espen R]

I Danmark er presset mot kronen stort og den fra før lave pengemarkedsrenten har blitt enda lavere. Ja, det er blitt gratis å låne penger. En bank tilbyr nå fastrente på boliglån med 1,5% rente, garantert i 30 år fremover.

Her hjemme har vi hatt rekordlave renter etter finanskrisen i 2008 og "renteekspertene" påpekte de første årene at dette lave rentenivået ikke kom til å vedvare, så normale renter på 5-6% måtte snart forventes tilbake. Men de siste 1-2 årene har denne type retorikk helt stilnet...

I EU truer deflasjonsspøkelset og der forventes svært lavt rentenivå i overskuelig fremtid.

Hva er de underliggende årsakene til at det unormale nå er blitt normalt?

 

[weld77]

Sentralbankene får ikke opp inflasjonen og har tydd til "ukonvensjonell" pengepolitikk. Rentevåpenet er mer eller mindre oppbrukt og da har de begynt å kjøpe opp gjeld i stor skala - dette presser ned de langsiktige rentene. Husk at styringsrenten egentlig ikke forteller noe annet enn hvor man kan låne/plassere penger i sentralbanken.

Så den underliggende årsaken er jo egentlig ikke mer mystisk enn svært lav inflasjon (og endatil deflasjon). Grunnen til lav inflasjon er nok mer kompleks, men når folk og bedrifter ikke vil ansette, kjøpe og investere så blir det ikke mye prisstigning av det. Deflasjon er skummelt fordi det da blir lønnsomt å utsette kjøp av alt mulig siden man forventer å kunne få det billigere i fremtiden. Da kan svært mye stoppe opp og det kan bli en selvforsterkende spiral.

 

[Espen R]

Sentralbankene får ikke opp inflasjonen og har tydd til "ukonvensjonell" pengepolitikk. Rentevåpenet er mer eller mindre oppbrukt og da har de begynt å kjøpe opp gjeld i stor skala - dette presser ned de langsiktige rentene. Husk at styringsrenten egentlig ikke forteller noe annet enn hvor man kan låne/plassere penger i sentralbanken.

Men er ikke dette som å pisse i buksa for å holde varmen?
Man tror og håper om at noe uventet positivt skal skje, men alt peker i retning av at det etterhvert kommer til å bli kaldt?

 

[Espen R]

Dagens rentevanvidd.
Det glade rentevanvidd - Renten - VG

"Å gjøre penger gratis er et ekstremt virkemiddel. Men det er også det eneste vi har igjen."

 

[Espen R]

Å gjøre penger gratis er sannynligvis århundrets økonomiske eksperiment.
Man skal huske på at mengden av nye penger som hver dag skapes elektronisk blir skapt som gjeld. Hele systemet avhenger av at det kommer til nye penger og kreditt som kan fore tannhjulet sånn at det går rundt.
Jeg skal ikke være dommedagsprofet, men går det så langt at tilstrekkelig mange på et gitt tidspunkt mister tilliten til systemet og verdien av pengene, da vil det over natten smelle noe så inni granskauen.

 

[Trane]

Tom Staavi skriver mye rart, men han avsluttet "Dagens rentevanvidd" med nøkkelproblemene:

"Lav vekst, globalisering og flytting av produksjon til lavkostland, har holdt inflasjonen fraværende i den vestlige verden."

Det er lite nyskapning og dertil lav vekst i de fleste vestlige land. Mye av veksten har man flyttet ut ved å flytte produksjon til lavkostland. Lavkostlandene har forstått at de kan ta mer av kaka selv. Følgelig er det de som nå skummer fløten når det er vekst i nye markeder. Det er ikke uten grunn at Kina er den kanskje største investoren i Afrika.

Rente ned mot null er som noen nevnte tidligere en piss i buksa taktikk. Er man på null betyr vel det bare at man har brukt opp det handlingsrommet man har for å bruke renten som styringsverktøy. På sikt er vanskelig å se noe annet enn at det gjør vondt verre så lenge man ikke tar grep for å bedre den underliggende veksten. I Norge som er skattemessig skrudd mot å plassere alt man har og mer til i bolig er de vel lite sannsynlig at nullrente vil bidra til noe annet enn å opprettholde pris(veksten) i boligmarkedet ? Som igjen vil fortsette å øke privatøkonomienes gjeldsvekst. Og som vil fortsette å redusere incentivet for privat sparing. Økt gjeldsgrad på den ene siden og lav sparing på den andre siden vil sammen gi en privatøkonomi som er sårbar når nullrenta en gang ikke lenger klarer å hindre deflasjon.

Men, dette er nå bare noen løse tanker fra en risikoavers småsparer.....ikkno å bry seg om....for det er jo nye tider nå.

 

[Hardingfele]

Det er mange tråder jeg kunne brukt, men denne passer.

Vil man forstå hvor crazy verdensøkonomien er blitt kan man lese denne galskapen.

De har også laget en video, den kan man se en link til i artikkelen, som handler om å drive med QE uten stans:

http://www.richardduncaneconomics.com/qe-is-debt-cancellation/

When a central bank prints money and buys a government bond, it is the same thing as cancelling that bond (so long as the central bank does not sell the bond back to the public). That means governments have far less debt than is generally understood. It also has very important policy implications.The new Macro Watch video, QE Is Debt Cancellation, explains in detail how the US central bank earns vast profits on its bond portfolio – and then hands those profits over to the US government, thereby reducing the government’s budget deficit every year. Last year, the Fed gave the government $99 billion. It has given the government $500 billion since 2008.
We also look at what this means for other countries.
The Bank of England owns 26% of all UK government debt. That means the ratio of government debt to GDP is not 84% as it is reported to be. It is actually 58%. This reality completely undermines the case for growth-retarding austerity in the UK.
The Bank of Japan owns Japanese government bonds equivalent to 22% of Japan’s GDP. When it is understood that QE is debt cancellation, the BOJ’s very aggressive Quantitative Easing program makes sense. It may be the only way to prevent a fiscal crisis in Japan.
The European Central Bank’s plans to create €1.1 trillion over the next 20 months will effectively cancel the combined budget deficits of the Eurozone national governments in both 2015 and 2016, with a considerable amount left over.
Quantitative Easing has only been possible because it has occurred at a time when Globalization is driving down the price of labor and industrial goods. The combination of fiat money and Globalization creates a unique moment in history where the governments of the developed economies can print money on an aggressive scale without causing inflation.
They should take advantage of this once-in-history opportunity to borrow more in order to invest in new industries and technologies, to restructure their economies and to retrain and educate their workforce at the post-graduate level. If they do, they could not only end the global economic crisis, but also ensure that the standard of living in the developed world continues to improve, rather than sinking down to third world levels.

 

[Hardingfele]

^ Er man litt oppegående, skjønner man hva man bør gjøre. Er man dum som en sau - vel, hvem bryr seg om sauer?

 

[Espen R]

Nå er «pengetrykkingen» i gang - DN.no

Som det fremkommer av artikkelen så har rentevåpnet ikke lengre noen virkning for å få fart på økonomien, siden renten nå er rundt null. Derfor kvantative lettelser.

Men la oss si at det blir en Grex-it (ikke usannsynlig) og som da blir å skape rystelser i økonomien, i hvertfall for en stund. For å bøte på børsnedgang og lavere etterspørsel (nedadgående spiral), kan man da se for seg at man helt vilt begynner å trykke penger for å prøve å få spiralen til å gå andre veien?

 

[Hardingfele]

Har ikke filla peiling, Espen R. Det som foregår er så rart at man egentlig bare skal forberede seg på merkelige tider.

NYTimes hadde en liten artikkel en tid tilbake om hvor rart det er blitt i Danmark. Referansen til C.S.Lewis er vel bare rett:


In Europe, Bond Yields and Interest Rates Go Through the Looking Glass
By DANNY HAKIM and PETER EAVISFEB. 27, 2015
HVIDOVRE, Denmark — At first, Eva Christiansen barely noticed the number. Her bank called to say that Ms. Christiansen, a 36-year-old entrepreneur here, had been approved for a small-business loan. She whooped. She danced. A friend took pictures.
“I think I was so happy I got the loan, I didn’t hear everything he said,” she recalled.
And then she was told again about her interest rate. It was -0.0172 percent — less than zero. While there would be fees to pay, the bank would also pay interest to her. It was just a little over $1 a month, but still.
These are strange times for European borrowers, as if a wormhole has opened up to a parallel universe where the usual rules of financial gravity are suspended. Investors lent Germany nearly $4 billion this week, knowing they would not be fully repaid. Bonds issued by the Swiss candy maker Nestlé recently traded in the market for more than they will ever be worth.

 

[Espen R]

Har ikke filla peiling, Espen R. Det som foregår er så rart at man egentlig bare skal forberede seg på merkelige tider.

NYTimes hadde en liten artikkel en tid tilbake om hvor rart det er blitt i Danmark. Referansen til C.S.Lewis er vel bare rett:


In Europe, Bond Yields and Interest Rates Go Through the Looking Glass
By DANNY HAKIM and PETER EAVISFEB. 27, 2015
HVIDOVRE, Denmark — At first, Eva Christiansen barely noticed the number. Her bank called to say that Ms. Christiansen, a 36-year-old entrepreneur here, had been approved for a small-business loan. She whooped. She danced. A friend took pictures.
“I think I was so happy I got the loan, I didn’t hear everything he said,” she recalled.
And then she was told again about her interest rate. It was -0.0172 percent — less than zero. While there would be fees to pay, the bank would also pay interest to her. It was just a little over $1 a month, but still.
These are strange times for European borrowers, as if a wormhole has opened up to a parallel universe where the usual rules of financial gravity are suspended. Investors lent Germany nearly $4 billion this week, knowing they would not be fully repaid. Bonds issued by the Swiss candy maker Nestlé recently traded in the market for more than they will ever be worth.

Nei, det er sannerlig ikke godt å si hva som skjer og hvilken retning ting tar.

Men vi er vel enig i at i en vekstbasert økonomi (eller gjeldsbasert økonomi) så er økonomisk vekst alfa & omega. De underliggende forpliktelsene kan kun gjøres opp ved økonomisk vekst.
Umiddelbart to ting som jeg har fått med meg i det siste 1) Overgang til det It-baserte/nettbaserte samfunnet vårt skaper langt færre arbeidsplasser enn forutsett ifølge en som har forsket på dette. 2) En stor studie i Storbritania viser at 1/3 av alle arbeidsplasser blir i løpet av de neste 20 årene automatisert. Vil disse arbeidsplassene bli dekket opp på annen måte? Og det er vel ikke bare Storbritania som mister arbeidsplasser grunnet automatisering. Nye arbeidsplasser vil naturlig nok komme til, men i tilstrekkelig antall?

Kan fiat-penger virkelig være løsningen?

Ikke vet jeg, syns bare det virker underlig dette.

 

[Anonym]

Hvor lurt er det i disse dager å kjøpe aksjer i et utenlandsk firma, europeisk firma og kjøp gjøres i Euro?

 

[Hardingfele]

Selvsagt er det å bare trykke penger ikke løsningen.
Tulleøkonomien, den som er generert av finansielle manøvrer og "derivatpakker," er hinsides stor. Faktisk mange, mange ganger verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Det finnes ikke reell dekning for den verdien tulleøkonomien representerer. Men bankene og andre må late som om verdien er reell, om man skal opprettholde illusjonen av verdier i disses regnskap.

Sprekker det, så smeller det herfra og langt inn i våre barns fremtid. Så alle gjør hva de kan for å sørge for at det ikke sprekker. Som altså inkluderer å betale folk for å låne penger til dem, og å kreve betalt av dem som sparer penger. (Skjer i Danmark).

 

[Espen R]

Økende negativ rente i Sverige, fra 0,1 til 0,25%, og sentralbanken er rede til å senke den ytterligere hvis ikke inflasjonen tar seg opp. Kan vi se en rente på -1,0%?

Her hjemme må det være artig å være bank og fylle opp kassen med penger fra kundene; jo nærmere 0-rente, jo større rentemargin i bankenes favør.

 

[Espen R]

Selvsagt er det å bare trykke penger ikke løsningen.
Tulleøkonomien, den som er generert av finansielle manøvrer og "derivatpakker," er hinsides stor. Faktisk mange, mange ganger verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Det finnes ikke reell dekning for den verdien tulleøkonomien representerer. Men bankene og andre må late som om verdien er reell, om man skal opprettholde illusjonen av verdier i disses regnskap.

Sprekker det, så smeller det herfra og langt inn i våre barns fremtid. Så alle gjør hva de kan for å sørge for at det ikke sprekker. Som altså inkluderer å betale folk for å låne penger til dem, og å kreve betalt av dem som sparer penger. (Skjer i Danmark).

Verktøykassa er nesten tom, rentevåpenet er oppbrukt, deflasjonsspøkelset truer, og veksten er minimal.

Nå tar stadig flere økonomer til orde for neste virkemiddel: Helikopterpenger!
Er løsningen for verdensøkonomien å dele ut ekstra penger til alle? - Aftenposten

 

[Rune S]

Hehe,ja det blir vel det neste.

 

[BT]

Det er klart det er et problem når vi i sum ønsker å forbruke mindre enn vi ønsker å produsere.

 

[BT]

Eller de som ønsker å bruke ikke har, og de som har ikke ønsker å bruke.

 

[Gjestemedlem]

Selvsagt er det å bare trykke penger ikke løsningen.
Tulleøkonomien, den som er generert av finansielle manøvrer og "derivatpakker," er hinsides stor. Faktisk mange, mange ganger verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Det finnes ikke reell dekning for den verdien tulleøkonomien representerer. Men bankene og andre må late som om verdien er reell, om man skal opprettholde illusjonen av verdier i disses regnskap.

Sprekker det, så smeller det herfra og langt inn i våre barns fremtid. Så alle gjør hva de kan for å sørge for at det ikke sprekker. Som altså inkluderer å betale folk for å låne penger til dem, og å kreve betalt av dem som sparer penger. (Skjer i Danmark).

Verktøykassa er nesten tom, rentevåpenet er oppbrukt, deflasjonsspøkelset truer, og veksten er minimal.

Nå tar stadig flere økonomer til orde for neste virkemiddel: Helikopterpenger!
Er løsningen for verdensøkonomien å dele ut ekstra penger til alle? - Aftenposten

Vis vedlegget 376621

Helikopterpenger har vært brukt lenge allerede. På fagspråket kalles det "kvantitative lettelser".

 

[Hardingfele]

Selvsagt er det å bare trykke penger ikke løsningen.
Tulleøkonomien, den som er generert av finansielle manøvrer og "derivatpakker," er hinsides stor. Faktisk mange, mange ganger verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Det finnes ikke reell dekning for den verdien tulleøkonomien representerer. Men bankene og andre må late som om verdien er reell, om man skal opprettholde illusjonen av verdier i disses regnskap.

Sprekker det, så smeller det herfra og langt inn i våre barns fremtid. Så alle gjør hva de kan for å sørge for at det ikke sprekker. Som altså inkluderer å betale folk for å låne penger til dem, og å kreve betalt av dem som sparer penger. (Skjer i Danmark).

Verktøykassa er nesten tom, rentevåpenet er oppbrukt, deflasjonsspøkelset truer, og veksten er minimal.

Nå tar stadig flere økonomer til orde for neste virkemiddel: Helikopterpenger!
Er løsningen for verdensøkonomien å dele ut ekstra penger til alle? - Aftenposten

Vis vedlegget 376621

Helikopterpenger har vært brukt lenge allerede. På fagspråket kalles det "kvantitative lettelser".

Nei. QE ble brukt flittig etter forrige finanskrise. Man byttet "friske" penger mot bankenes elendige gjeldspapirer. Forøvrig nevnt i artikkelen du ikke leste før du skrev om hva kvantitative lettelser er på fagspråket. Artikkelen handler derimot om å gi alle en pott penger å kjøpe for, bruke som de vil, for å få fart på økonomien. Det er noe annet.

Og forøvrig et ordentlig sykdomstegn når det gjelder tilstanden til verdensøkonomien, men det snakker vi ikke høyt om.

 

[erato]

Først svekker man renta. Når den muligheten er brukt opp, blir det en kamp om å svekke valutaen, men når alle gjør det, er effekten 0. Hva gjør man så? Forteller de megarike at de har nok, deler ut pengen til de mindre bemidlede så de kan kjøpe varer og få hjulene i gang, eller? Eller gjør som Erna, satser på at enda mer penger til de rike skal skape flere arbeidsplasser for varer som ingen har midler til å kjøpe? Det blir revolusjoner av sånt, og de første indikasjonene ser vi allerede i USA og i diskusjonene rundt skatteparadiser.

 

[Gjestemedlem]

^^ Det handler begge deler om sprøyte ekstra penger inn i økonomien for å stimulere forbruk og sirkulasjon. Hvordan man gjør det rent teknisk er ikke så veldig viktig. Å gi bankene økt likviditet slik at de kan låne ut penger til allmuen og næringsdrivende er en grei måte å gjøre det på, spesielt i en tid da renteutgiftene og inflasjonen er lav.

 

[erato]

Det er stor forskjell på å få mer gjeld og å få mer penger...

 

[Asbjørn]

Og forøvrig et ordentlig sykdomstegn når det gjelder tilstanden til verdensøkonomien, men det snakker vi ikke høyt om.

Verdensøkonomien er nå engang som den er. Det er en sammenheng mellom pengemarkedsrente og forventet inflasjon. 1970-tallets "stagflasjon" med minimal økonomisk vekst, høy arbeidsledighet og høy inflasjon var heller ikke spesielt sunt. Da brukte man en "misery index" som var arbeidsledighet + inflasjon, begge i prosent. Den toppet ut i USA på nesten 22 i 1980 under Jimmy Carter. De som var unge rundt den tiden husker kanskje hva punkerne klagde over, og de som prøvde å spare til bolig med 10 % inflasjon og 17 % effektiv lånerente grøsser kanskje ved minnet.

Nå er den samme "misery index" 5,3 og fallende. Det er laveste tall siden Kennedys dager. Folk har vennet seg til lave inflasjonsrater og frykter ikke lenger at pengene i madrassen eller på sparekontoen blir verdiløse til neste år. Så pengemarkedsrenten har endret seg, i hvert fall inntil den begynner å prise inn et nytt sett forventninger til fremtidig inflasjon.

https://en.wikipedia.org/wiki/Misery_index_(economics)

Jeg har litt vanskelig for å forstå hva du hinter til med "tilstanden til verdensøkonomien". Lengter du tilbake til inflasjonstidene, eller mener du at det private forbruket øker for sakte?

 

[weld77]

Da den amerikanske sentralbanken kuttet renten kraftig under og etter depresjonen på 30-tallet tok det 40 år før styringsrenten var oppe på 4%.

 

[Asbjørn]

Ja, og hvis styrings/pengemarkeds/utlånsrentene forblir lave i de neste 40 år har ihvertfall ikke jeg noen problemer med å lånefinansiere ting nå og spare senere ved å nedbetale dem over tid, heller enn motsatt. Jeg foretrekker helt klart forutsigbar nullrente fremfor uforutsigbar inflasjon på 8-12 % pr år.

 

[weld77]

Denne 40-årsperioden inneholdt for øvrig en ganske voksen stimulipakke - bedre kjent som andre verdenskrig.

 

[palmaris]

Detaljer, detaljer

 

[Asbjørn]

Vanskelig å se noen direkte årsakssammenheng mellom lav rente og annen verdenskrig, spør dere meg. Men jeg står gjerne over en reprise på den, om det er det som skal til for å få rentene til å begynne å sige oppover igjen.

 

[weld77]

Vanskelig å se noen direkte årsakssammenheng mellom lav rente og annen verdenskrig, spør dere meg. Men jeg står gjerne over en reprise på den, om det er det som skal til for å få rentene til å begynne å sige oppover igjen.

Det motsatte - til tross for den store stimulipakken WW II var tok det 40 år å få styringsrenten opp til 4% igjen.

 

[Asbjørn]

Ja. Så jeg tror ikke himmelen faller i hodet på oss denne uken heller.

Men jeg venter fortsatt på Hardingfelas svar på om det er inflasjonen han savner eller om han synes forbruket øker for sakte når han sier at dette er "sykdomstegn" for verdensøkonomien. Jeg mener, de Unge Venstre-folkene jeg debatterte med rundt 1980 argumenterte for nullvekst som en ønsket tilstand av hensyn til miljø og det ene med det andre. Ny Økonomisk Verdensorden var det også noe som het, blant venner forkortet til NØV.

 

[Hardingfele]

Ja. Men jeg venter fortsatt på Hardingfelas svar på om det er inflasjonen han savner eller om han synes forbruket øker for sakte når han sier at dette er "sykdomstegn" for verdensøkonomien. Jeg mener, de Unge Venstre-folkene jeg debatterte med rundt 1980 argumenterte for nullvekst som en ønsket tilstand av hensyn til miljø og det ene med det andre. Ny Økonomisk Verdensorden var det også noe som het, blant venner forkortet til NØV.

"Infinite growth on a finite planet" er en spennende utfordring. Du kommer med en del stråmannsargumenter jeg velger å overse. Virkeligheten burde vel holde godt nok.

Når man ser hva som er begått av feilslått økonomisk politikk, både før og etter forrige finanskrise, burde jo selv superoptimisten Asbjørn ta inn over seg at noe synes å være ute av lage? Den økonomiske veksten vi har hatt er basert på gjeld. I utgangspunktet er det ikke noe galt i det -- mangt er finansiert ved gjeldsopptak. Men når forbruksveksten man har som mål kun lar seg realisere på krita, og konsekvensen er vilt overdrevne verdier, beholdninger, eiendomspriser, vil man oppdage at man er på gyngende grunn, til slutt.

Jeg hadde utbytte av å lese disse refleksjonene omkring dette. Den ene fra Aftenposten, der Svein Harald Øygard blir dybdeintervjuet. Han var utnevnt sentralbanksjef på Island etter krisen der, og er nå McKinsey-partner i Brasil.
– Brasil trodde de hadde penger til alt - Aftenposten

Han smiler over at man kan kjøpe solbriller med ti avbetalingsterminer i Brasil og mener det "er sunt for økonomer i et land å være bekymret".

Den andre, som nok er tyngre å svelge for Asbjørn, er det George Monbiot som står for. Han skrev nylig om hva neoliberal økonomisk politikk etter Reagan og Thatcher har gitt oss:
Neoliberalism – the ideology at the root of all our problems | Books | The Guardian

 

[Asbjørn]

Superoptimist, jeg?

For å sette ting litt i perspektiv: Pilen peker på oss, sett på litt avstand:



Vi er dødelige mennesker som lever våre liv på en tynn størknet skorpe som flyter oppå smeltet magma med en syltynn atmosfære over oss igjen, i et univers som stort sett er totalt uegnet for levende vesener. På lang sikt vil 1) vi alle være døde, 2) isbreer harve over den nordlige halvkule med ujevne mellomrom, 3) solen bli en rød kjempe og brenne opp planeten, 4) solen slukne, 5) galaksen kollidere med Andromeda-galaksen, 6) nærliggende galakser forsvinne bortenfor den kosmiske horisonten, og 7) universet gå mot en langsom varmedød i en tynn suppe av langbølgede fotoner. Kort sagt, alt går til helvete til slutt. Alt. At vi ikke alle ligger i konstant fosterstilling i evig depresjon er et av naturens store undre.

Finanshistorie er heller ikke egnet som sengelektyre hvis man vil sove godt om natten. Det er den ene boblen og panikken etter den andre, og de særeste idéer om økonomisk politikk fra merkantilisme til statssosialisme og laissez faire-liberalisme som forsøkes satt ut i livet. Massiv nasjonalisering av produksjonsmidlene har heller ikke vist seg å være noen suksessoppskrift, så vi valser rundt i varianter av "muddling along" med varierende grader av hell. Det er det som er normaltilstanden.

Men det betyr ikke nødvendigvis at enhver overskrift i finanspressen er et sikkert tegn på nært forestående dommedag. Noen dager er kaklingen fra krakknisser et godt tegn på at man bør investere i stedet. Christian Ringnes (også han ex-McK) ga en gang en enkel oppskrift på å tjene mye penger: Det er bare å gjøre som alle vil. Når alle vil selge aksjene sine, kjøp noen av dem. Når alle vil kjøpe aksjer, selg dem noen. Samme med eiendom. Da er man bare snill og vennlig med alle, og lett til sinns hele veien til banken. Og nå vil folk gjerne låne ut penger til null eller tilogmed negativ rente. Jaja, da er det ikke noe problem å finansiere ting, da. Så får vi se hva som skjer til neste år.

Det er forøvrig ganske fornøyelig å høre Svein Harald Øygard fortelle om bankkrisen på Island. Han viste et bilde av en utbrent Mercedes og sa "denne tilhørte en banksjef..." Jeg regner med at han vil ha litt å fortelle fra Brasil også.

 

[BT]

For en fantastisk tråd. Asbjørn har blitt dommedagsprofet og hardingen kommer med atter en bøk fra folk som legger all skyld for alt som er galt på de andre.

Er det rart vi drikker?

 

[Hardingfele]

For en fantastisk tråd. Asbjørn har blitt dommedagsprofet og hardingen kommer med atter en bøk fra folk som legger all skyld for alt som er galt på de andre.

Er det rart vi drikker?

Solen varer ikke evig, så Asbjørn har et poeng. Du har sans for humor. Om du ønsker å le, høyt og hjertelig, anbefaler jeg Reinfeldts bok. At han ble statsminister etter å ha skrevet den forklarer mye når det gjelder Sveriges problemer.

Den er faktisk veldig morsom på "bilde av et forstyrret sinn" vis.

Noen har skrevet et sammendrag. Jeg lo flere ganger så jeg hikstet dengang jeg leste boken.

 

[BT]

Har han ikke skrevet flere bøker?

 

[Voff]

Jeg kan trøste med at en galaksekollisjon er ufarlig og vil ikke merkes. Hvis jeg ikke husker feil er det ca 2 milliarder år til det skjer....

 

[Asbjørn]

Jeg kan trøste med at en galaksekollisjon er ufarlig og vil ikke merkes. Hvis jeg ikke husker feil er det ca 2 milliarder år til det skjer....

Snarere 4 (eller 5 hvis vi er heldige ). Det er åpent for veddemål om solen slukner før eller etter at det skjer. Simuleringer av dynamikken i en slik kollisjon kan tyde på at solen vil bli med i en hale av stjerner som slenges ut i intergalaktisk rom som følge av kollisjonen, med eventuelle rester av jorden på slep. Det er ikke en God Ting det heller.

Dessuten regner morbide astronomer på hvorvidt solens massetap frem til rød kjempe-stadiet vil føre til at tyngdekraften fra den avtar så mye at jordens bane utvider seg akkurat nok til å surfe like over overflaten på den røde kjempen (og griljeres til Very Well Done), eller om den havner inni (og bremses ned, går i spiral inn mot kjernen og brenner helt opp).

Tingen er uansett at alt kommer til å gå til helvete til slutt uansett, både på personlig, global og universell skala, så get over it. I mellomtiden vil ting som går opp gjerne komme ned, og ting som går ned vil ofte komme opp igjen etterhvert. Jeg greier bare ikke å se krusninger i finansmarkedene, selv ikke slike som har betydelige effekter i realøkonomien, som noe tegn på Verdens Snarlige Undergang. Nja, det blir litt rot en stund, og så får man finne på noe, da. Derav "superoptimismen".

 

[Terje-A]

Det som jeg tror bekymrer pessimistene mest angående økonomien er rentenivået. De av oss som opplevde en boligrente på 15% for ca. en generasjon siden forstår jo at det vil gå til helvete hvis dette gjentar seg. Med en rente på 1% så er penger i praksis nesten gratis. Og det lånes derfor som om det ikke kommer en dag i morgen. Tusenkronersspørsmålet er derfor; Hva vil prisen på penger være om f. eks. fem år ? 1%, 5%, 10%. ? Absolutt ingen har fasiten på dette.

 

[Asbjørn]

Nei, selvsagt ikke. Pengemarkedene er nokså effisiente, så all tilgjengelig informasjon blir priset inn i dagens rentenivå. Det er derfor det er et "sucker's bet" å binde lånerente på ren spekulasjon. Du vedder mot både bankens markedsanalytikere og resten av pengemarkedet.

Man binder renta hvis man ikke har råd til å tåle en renteøkning over det nivået. Det er en forsikringspolise og man må regne med å betale litt for den. Jeg vet ikke hvor langt frem man kan binde rentene nå eller til hvilken pris, men du kan ihvertfall få 10 år til 3,5 % fastrente og 20 år til 3,8 % uten å prute. Bankene forventer ihvertfall ingen plutselig renteøkning, ser det ut til. For de fleste av oss er det mer enn lang nok tid til å komme seg gjennom etableringsfase etc. Da er det ikke så mye unnskyldning for å sette seg selv i en posisjon med renteskvis om noen år. Annet enn egen grådighet, da.