Fikk en telefon fra en kompis her forleden dag. Hans nevø hadde av ymse grunner "parkert" bilen i grøfta og nå hadde "regningen" fra Onkel Blå kommet. 6000,- i bot og inndragning i 6 måneder, dvs ny oppkjøring!!
Kompisen ønsket å vite om jeg kjente til en fornuftig advokat som ville gi et godt råd. Skulle man bare akseptere eller gå til retten?
Dessverre er det slik at kremen av jurister ikke nødvendigvis bor i Nord Norge, og det er mistenkes at alt for mange sier til klienten: " Denne tar vi til retten, vi vinner! " Selv om de vet at det ikke er "håp i hængans snøre" som det heter. Men rettsak gir advokaten salær uansett utfall så.......!
Nå har det seg slik at en kamerat fra barneskolen er jurist og har praksis i Oslo så jeg ringte ham. Jeg regner med at nevøen til min kompis har fått et fornuftig råd nå, men det min juridiske venn sa fikk meg til å tenke litt selv om jeg egentlig visste det på forhånd.
Hvis du kommer i en situasjon der du må snakke med politiet ( type trafikkulykke ) så skal du holde kjeft! Gi dem personalia for det er man pliktig til. Men noen forklaring utover det skal man IKKE gi der og da! Hvis politiet ber om samtykke til "rutinemessig" beslag av førerkort mens de etterforsker saken skal man si NEI! Da må de bringe beslaget inn for retten og det er en god sjanse for at du får beholde det! Ta kontakt med advokat FØR du går i avhør med politiet, og ta med deg advokaten i avhøret. Etter en trafikkulykke er man gjerne noe oppskaket og kanskje omtåket og vil nok ikke velge sine ord med omhu. Det er vedlig vanskelig å komme etterpå og hevde at man var "ikke helt bevisst" da man snakket med politiet på stedet. Som advokatvennen sa så er det mye lettere å forsvare en sak om man starter på flat mark enn om man må klattre en bratt bakke først!
En sak jeg ikke var klar over er at man som part i en sak ikke får tilgang til politirapporten så man vet ikke hva som møter en i retten på forhånd, men om man har "lawyerd up" som det heter på amerikansk, så har advokaten tilgang til disse papirene! Det kan selvsagt være greit å vite hva politiet mener om saken FØR man avgir sin forklaring.
De fleste av oss ser nok på politiet som "Onkel Blå", en venn i nøden etc etc. Men egentlig er de tydeligvis ute etter å få avsluttet saker så raskt som mulig og med domfellelse av hensyn til egen statistikk. Og her er trafikksaker enkle og greie. Det heter seg i instruksen at politiet skal opplyse saken best mulig og finne fram både det som taler mot tiltalte men også det som taler for tiltalte. Her svikter det i stor stil slik jeg forstår advokatvennen.
Er det slik at den gjennomsnittlige Ola Dunk har for stor tillit til Onkel Blå? Jeg tror det, dessverre. En av årsakene tror jeg er den kreftsvulsten i all offentlig forvaltning som heter "målstyring"! En venn av min bror jobbet mange år i svensk politis svar på vårt UP. Han fortalte at de i mange år drev trafikksikkerhetsarbeid. De skulle vises i trafikken, for det har en dempende effekt på kjøreadferd, og de skulle slå ned på de som viste asosial kjøreadferd. Men så kom det et skille sa han, det ble mer og mer fokus på statistikk, hvor mange ble stoppet hver dag, og hvor mange bøter ble skrevet ut? Til slutt var det så ille at de før hver arbeidsdag fikk beskjed om den bøtesummen de måtte oppnå for å nå "dagens måltall"! Hadde de ikke skrevet ut tilstrekkelig med bøter måtte dette avviksforklares! Om det er like ille i norsk UP vet jeg ikke. Han sluttet i Trafikkpolitiet og byttet til en annen avdeling i politiet og for ikke lenge siden fant han seg annet arbeid, i likhet med mange andre svenske politifolk.
Personlig synes jeg at en slik utvikling både er totalt feil og veldig trist. Men har "HiFidiotene" meninger om temaet?
Kompisen ønsket å vite om jeg kjente til en fornuftig advokat som ville gi et godt råd. Skulle man bare akseptere eller gå til retten?
Dessverre er det slik at kremen av jurister ikke nødvendigvis bor i Nord Norge, og det er mistenkes at alt for mange sier til klienten: " Denne tar vi til retten, vi vinner! " Selv om de vet at det ikke er "håp i hængans snøre" som det heter. Men rettsak gir advokaten salær uansett utfall så.......!
Nå har det seg slik at en kamerat fra barneskolen er jurist og har praksis i Oslo så jeg ringte ham. Jeg regner med at nevøen til min kompis har fått et fornuftig råd nå, men det min juridiske venn sa fikk meg til å tenke litt selv om jeg egentlig visste det på forhånd.
Hvis du kommer i en situasjon der du må snakke med politiet ( type trafikkulykke ) så skal du holde kjeft! Gi dem personalia for det er man pliktig til. Men noen forklaring utover det skal man IKKE gi der og da! Hvis politiet ber om samtykke til "rutinemessig" beslag av førerkort mens de etterforsker saken skal man si NEI! Da må de bringe beslaget inn for retten og det er en god sjanse for at du får beholde det! Ta kontakt med advokat FØR du går i avhør med politiet, og ta med deg advokaten i avhøret. Etter en trafikkulykke er man gjerne noe oppskaket og kanskje omtåket og vil nok ikke velge sine ord med omhu. Det er vedlig vanskelig å komme etterpå og hevde at man var "ikke helt bevisst" da man snakket med politiet på stedet. Som advokatvennen sa så er det mye lettere å forsvare en sak om man starter på flat mark enn om man må klattre en bratt bakke først!
En sak jeg ikke var klar over er at man som part i en sak ikke får tilgang til politirapporten så man vet ikke hva som møter en i retten på forhånd, men om man har "lawyerd up" som det heter på amerikansk, så har advokaten tilgang til disse papirene! Det kan selvsagt være greit å vite hva politiet mener om saken FØR man avgir sin forklaring.
De fleste av oss ser nok på politiet som "Onkel Blå", en venn i nøden etc etc. Men egentlig er de tydeligvis ute etter å få avsluttet saker så raskt som mulig og med domfellelse av hensyn til egen statistikk. Og her er trafikksaker enkle og greie. Det heter seg i instruksen at politiet skal opplyse saken best mulig og finne fram både det som taler mot tiltalte men også det som taler for tiltalte. Her svikter det i stor stil slik jeg forstår advokatvennen.
Er det slik at den gjennomsnittlige Ola Dunk har for stor tillit til Onkel Blå? Jeg tror det, dessverre. En av årsakene tror jeg er den kreftsvulsten i all offentlig forvaltning som heter "målstyring"! En venn av min bror jobbet mange år i svensk politis svar på vårt UP. Han fortalte at de i mange år drev trafikksikkerhetsarbeid. De skulle vises i trafikken, for det har en dempende effekt på kjøreadferd, og de skulle slå ned på de som viste asosial kjøreadferd. Men så kom det et skille sa han, det ble mer og mer fokus på statistikk, hvor mange ble stoppet hver dag, og hvor mange bøter ble skrevet ut? Til slutt var det så ille at de før hver arbeidsdag fikk beskjed om den bøtesummen de måtte oppnå for å nå "dagens måltall"! Hadde de ikke skrevet ut tilstrekkelig med bøter måtte dette avviksforklares! Om det er like ille i norsk UP vet jeg ikke. Han sluttet i Trafikkpolitiet og byttet til en annen avdeling i politiet og for ikke lenge siden fant han seg annet arbeid, i likhet med mange andre svenske politifolk.
Personlig synes jeg at en slik utvikling både er totalt feil og veldig trist. Men har "HiFidiotene" meninger om temaet?
