Exactly! At det er ekstremt liten sannsynlighet for at alle naturlovene skal spille på lag på en måte som gjør at det utvikler seg intelligent liv på en planet, er ikke noe argument mot at det har skjedd ved en tilfeldighet. Nettopp fordi det er så sinnssykt mange planeter i universet. Hvis sannsynligheten for at en planet utvikler liv er én til en trillion, så trengs det ikke så mange trillioner planeter før det er nesten helt sikkert at noen av dem har liv. Og her er vi.
Heller enn "hva er meningen med" ville jeg spurt "hva er mening"? Så vidt vi vet er det ingen andre dyr som reflekterer over meningen med livet, de bare gjør det de gjør (som for det meste er å spise, drite og formere seg). Vi gjør også i stor grad det samme, men etter som vi har beveget oss bort fra naturtilstanden har vi begynt å fundere på dette med mening. Så er det da noen grunn til å tro at mening er noe annet enn et menneskelig konsept? Noe vi mennesker har tenkt ut og funderer på? Og hvorfor skal universet ha mening, hvis mening i seg selv ikke er noe annet enn en konstruksjon i hjernen til et vesen som lever blant millioner andre, på en planet blant trilliarder andre?
Om vi vet noe om mening, så er det at det er plastisk. Det lar seg forme av tanker, relasjoner, opplevelser, rusmidler og mye annet. Så at mening skal være noe objektivt som eksisterer utenfor vår egen bevissthet gir i grunn liten mening. Mening er noe vi skaper selv.