Jeg skal snart starte med en PX25 klasse A forsterker. Den er tuftet over samme lesten som Lasarus prosjektet (842VHD) men effekten er ca 1/3, altså i underkant av 20 watt. Mye av motivasjonen for å lage nok en DHT trafobasert forsterker er rett og slett resultatene jeg oppnådde med 842VHD. Ulempen med Lasarus er at den trekker nesten 1 kilowatt på tomgang, den blir med andre ord varm. Og siden det går mot sommer er ikke en stråleovn i kilowattklassen det jeg trenger mest.
I motsetning til Lasarus har jeg her benyttet fixed bias. Det betyr at jeg kan regulere strømtrekket og dermed effekt og varme som brennes av til klasse A drift ved å justere spenningene på C1- og C2-. Jo høyere spenning jo mindre strøm i utgangsrørene og dertil mindre klasse A. For å kjøre forsterkeren i klasse A i hele effektområdet trenger jeg 2x60mA, mindre enn dette gir klasse AB og veldig lav strøm gir klasse B.
Hvis man tenker over det så trenger man egentlig ikke mer klasse A enn maks signal til en hver tid. Spiller man lavt, med en utgangseffekt på f eks 100mW så trenger man dertil lite bias. Så hvis man utstyrer forsterkeren med en servosløyfe som regulerer tomgangsstrømmen som funksjon av utgangseffekt vil man oppnå å brenne av veldig lite ekstra effekt. Imidlertid vil en slik servo konstant endre arbeidspunket for rørene og hvilke lydmessige konsekvenser dette vil gi er ikke godt å si på forhånd.
Derfor har jeg gått for et kompromiss, så lenge det er musikk skal forsterkeren kjøres i full klasse A, på tomgang (uten inngangssignal) kjøres den i klasse AB. Dette blir to predefinerte nivåer og hensikten er som sagt å begrense varme og øke levetiden på komponentene.
Elektronikken (solid-state) som skal til for å gjøre dette er i prinsippet en signaldetektor, en timerkrets og et effekttrinn som kontrollerer bias-spenningen. I praksis vil dette bli en op-amp, en 555-timer og en effekttransistor. Effekttransistoren regulerer matespenningen for biasnettverket og vil i dette tilfellet være justert for å gi 4x20mA ved tomgang og 4x60mA ved musikk. Det vil fortsatt være mulig å finjustere bias for hvert rør på tradisjonelt vis.
I tilegg ses noen tidskonstanter. Den viktigste er t2 som bestemmer hvor lenge forsterkeren må være uten signal før den inntar hvileposisjon (her 60 sekunder). I tillegg ønsker jeg kontroll over tidskonstantene for overgang mellom klass A og AB og visa versa.
Forhåpentligvis kan jeg gå en rimelig varm klasse A sommer i møte.
Jan E Veiset
I motsetning til Lasarus har jeg her benyttet fixed bias. Det betyr at jeg kan regulere strømtrekket og dermed effekt og varme som brennes av til klasse A drift ved å justere spenningene på C1- og C2-. Jo høyere spenning jo mindre strøm i utgangsrørene og dertil mindre klasse A. For å kjøre forsterkeren i klasse A i hele effektområdet trenger jeg 2x60mA, mindre enn dette gir klasse AB og veldig lav strøm gir klasse B.
Hvis man tenker over det så trenger man egentlig ikke mer klasse A enn maks signal til en hver tid. Spiller man lavt, med en utgangseffekt på f eks 100mW så trenger man dertil lite bias. Så hvis man utstyrer forsterkeren med en servosløyfe som regulerer tomgangsstrømmen som funksjon av utgangseffekt vil man oppnå å brenne av veldig lite ekstra effekt. Imidlertid vil en slik servo konstant endre arbeidspunket for rørene og hvilke lydmessige konsekvenser dette vil gi er ikke godt å si på forhånd.
Derfor har jeg gått for et kompromiss, så lenge det er musikk skal forsterkeren kjøres i full klasse A, på tomgang (uten inngangssignal) kjøres den i klasse AB. Dette blir to predefinerte nivåer og hensikten er som sagt å begrense varme og øke levetiden på komponentene.
Elektronikken (solid-state) som skal til for å gjøre dette er i prinsippet en signaldetektor, en timerkrets og et effekttrinn som kontrollerer bias-spenningen. I praksis vil dette bli en op-amp, en 555-timer og en effekttransistor. Effekttransistoren regulerer matespenningen for biasnettverket og vil i dette tilfellet være justert for å gi 4x20mA ved tomgang og 4x60mA ved musikk. Det vil fortsatt være mulig å finjustere bias for hvert rør på tradisjonelt vis.
I tilegg ses noen tidskonstanter. Den viktigste er t2 som bestemmer hvor lenge forsterkeren må være uten signal før den inntar hvileposisjon (her 60 sekunder). I tillegg ønsker jeg kontroll over tidskonstantene for overgang mellom klass A og AB og visa versa.
Forhåpentligvis kan jeg gå en rimelig varm klasse A sommer i møte.
Jan E Veiset
