Elektronene går kanskje mot strømmenNeida, strøm er enkelt. Den går fra minus til pluss.
Eller er du en smule engelsk?
Rørwatt?
- Trådstarter anekdoten
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Eller er du en smule engelsk?SSyncrolux
Gjest
Jeg er frankofil. Men det forandrer ikke det faktum at elektronene går fra minus til pluss.
Det som overrasker meg litt i debatten om lydgjengivelse i forskjellig utstyr med forskjellig teknologier er mangelen på undring.
Forståsegpåere dunker alltid ohms lov i hodet på de som tillater seg å undres litt.
Som om ohms lov forklarer alt vi opplever i gjengivelse av musikk. Det gjør den ikke. Det er så uendelig mye mer og også uoppdagede forhold.
Men om man vil sitte i sin lille boble og klamre seg til gammel kunnskap - velbekomme!
God helg! ;-)SSyncrolux
Gjest
Det er vanskelig å snakke om watt uten ohms lov, for den beskriver jo hva watt faktisk er for noe.
Undres om jeg ikke skal dra hjem fra jobb og snurre litt vinyl og ta en pils nå.
Hvis ohm, eller andre kverulanter kommer innom sitter jeg klar med et par gamle rørforsterkere som jeg kan kaste i huene dems.
God helg.
Han har vel rett. Definisjonen man regner med er at strømmen går fra pluss til minus, men elektronene som beveger seg i lederen, beveger seg jo framinus mot pluss.
Elektronene går kanskje mot strømmenNeida, strøm er enkelt. Den går fra minus til pluss.
Eller er du en smule engelsk?
Jeg tenker det samme, men motsatt.
Jeg synes det er veldig rart at mange kan være så interessert i hifi og komponenter, men ikke være nysgjerrig nok til å forsøke å lære seg noe om hvordan og hvorfor de gjør det de gjør, men bare heller aksepterer fantastiske reklamepåstander forkledd som vitenskap ukritisk.
Det går faktisk an å la seg begeistre av god lyd, flotte komponenter og det å bruke dem, og samtidig ha en slik innstilling.
Husk at elektronene ikke beveger seg gjennom kabelen. Det er en vanlig misforståelse. Elektronene "beveger" seg mikroskopisk kun for å "dytte borti" neste elektron. Så i en kabel opererer vi med to hastigheter!
Han har vel rett. Definisjonen man regner med er at strømmen går fra pluss til minus, men elektronene som beveger seg i lederen, beveger seg jo framinus mot pluss.
Elektronene går kanskje mot strømmenNeida, strøm er enkelt. Den går fra minus til pluss.
Eller er du en smule engelsk?
Stadig like forvirret?
Legg Omhs lov nederst i skuffen og la deg undres over dens ubrukelighet som "bevismateriale" i audiosammenheng....
Husk at elektronene ikke beveger seg gjennom kabelen. Det er en vanlig misforståelse. Elektronene "beveger" seg mikroskopisk kun for å "dytte borti" neste elektron. Så i en kabel opererer vi med to hastigheter!
Stadig like forvirret?
Legg Omhs lov nederst i skuffen og la deg undres over dens ubrukelighet som "bevismateriale" i audiosammenheng....
Ohms lov er gyldig uansett hvordan man vrir og vender på det, men jeg har vel ikke vist til den noensinne?
Jo, elektronene beveger seg så absolutt gjennom lederen, men med en ganske liten hastighet relativt til ledermaterialet når de hopper fra et molekyl til det neste, og "strømmen" beveger seg som du er inne på i en helt annen hastighet, nær lyshastigheten.
Nei, slett ikke forvirret. Ikke om akkurat dét, i alle fall.Sist redigert:
Jeg gjetter på at det hele kommer av at:
-Oppgitt effekt i forsterkere er litt hummer og kanari.
-Rørforsterkere har gjerne større strømforsyning enn transistorforsterkere med samme oppgitte effekt og oppleves derfor kraftigere. (se forrige punkt)
-En rørforsterker forvrenger "penere" når den blir presset til å yte mer enn den er bygget til enn hva en transistorforsterker gjør.
...Så om ikke "rørwatt") (sic...) er kraftigere enn transistor-watt, yter kanskje en rørforsterker oppgitt til n Watt typisk mer enn en transistorforsterker oppgitt til n Watt likevel.
Når det brukes 1W for å drive en høyttaler er det likegyldig om denne watten produseres med rør eller transistorer, men som sagt, og jeg gjentar:
Oppgitt effekt i en forsterker er ganske ubrukelig for å si med sikkerhet noe om hvordan en forsterker yter. I alle fall frem til alle oppgir effekten etter én omforent standard.SSyncrolux
Gjest
Det finnes da vittterlig standarder for å oppgi målt effekt. Problemet er bare at det ikke er EN, men flere...
Ja, og det er problemet. Jeg skrev da: "én omforent standard".
...Og det er sikkert ikke alle som dokumenterer effekte iht. noen standard heller, og da blir det vanskelig. Det er ikke så relevant hva en forsterker f.eks. klarer å levere med kun én kanal tilkoblet mens det spilles en 100Hz sinustone med skyhøy THD.
Poenget mitt var at det er umulig å sammenlikne oppgitt effekt fra en forsterkers datablad med en annens, uten å vite en del mer om dem.SSyncrolux
Gjest
Helt umulig er det ikke da. Man må forvente at en forsterker oppgitt til 100W i 8ohm vil spille (litt) høyere enn en som er oppgitt til 10W i 8 ohm. Så stort slakk er det ikke i de forskjellige målemetodene eller tolkninger utført av markedsavdelingene.....
Ja, det kan du si, og neida: Det sier oss selvsagt noe, men jeg ville ikke anta at f.eks. en AV-receiver på "7x100W" ville være i stand til å levere like mye strøm til fronthøyttalerne som en stereoforsterker av et anerkjent merke på "2x100W" likevel, f.eks. Kanskje jeg er for mistroisk? Tviler.
Hvor høyt en forsterker spiller (før den når sin makseffekt, selvsagt) kommer kun av forsterkningsgrad (gain) og ikke makseffekt, dessuten. Dette er nok med på å lure mange, siden én forsterker spiller høyere "klokka 10" enn en annen gjør med volumkontrollen på "klokka tre". Da kan det godt hende at den første forsterkeren bruker all tilgjengelig effekt allerede på klokka ti, mens den andre leverer mer og mer helt til volumkontrollen står på maks. PS: Du sa ikke noe annet, men jeg syntes det var greit å ha nevnt.SSyncrolux
Gjest
Ohms lov igjen da. 100W er 100W, og betyr like mye strøm i begge tilfeller.
Når det er sagt så er de fleste AV-receivere, fornuftig nok, ikke i stand til å levere 7x100W kontinuerlig. Det er det da heller ikke behov for siden musikk og filmlyd aldri har en crestfaktor på 1:1.
Det er i allefall to ting som kan få en rørforsterker til å høres kraftigere ut enn den er - og derved kraftigere enn en transistorforsterker:
1. Rørforsterkerens imunitet i forhold til returstrømmer fra ht pga utgangstrafo. Dette kan gjøre slik at den låter mere dynamisk og derfor kraftigere.
2. Rørforsterkere kan ha minimalt med tilbakekobling og fortsatt låte bra. Tilbakekobling har en lei tendens til å kvele lydens dynamikk.
I tillegg kan man også nevne at rørforsterkere opererer med høyere spenning enn transistorforsterkere. Høy spenning krever mindre strøm for samme effekt. Kanskje det ligger noe der i og med at transistorforsterkere da må jobbe mye mere med strøm da spenningen er lavere.
Uansett; Jeg har to forsterkere som jeg jevnlig bytter mellom; en Nelson Pass 40W kl A transistor og en Mingda singel ended triode rør på 40W kl. A.
På de samme Tannoy høyttalerne som jeg bruker så kan jeg spille vanvittig høyt med rørforsterkeren og det enda låter bra, men transistorforsterkeren gir seg når det er passe høyt....og det er IKKE noe i veien med størrelsen på strømforsyningen på den - om noen skulle klamre seg til den forklaringen.
Nei, nå drar jeg hjem og varmer opp rørforsterkerne!SSyncrolux
Gjest
1. Det samme gjelder klasse-D, de er immune for returstrøm. Men disse låter som regel ikke "kraftig" i mine ører.
2. Tilbakekobling er ikke noe onde, det er jo der for å redusere forvrengningen....
Jeg tror ikke det kan generaliseres så veldig mye her... bortsett fra det faktum at rørforsterkere normalt sett klipper mykt, og kan drives i klipp uten at det låter veldig ille. Men det samme kan også sies om solid-state forsterkere som har soft-clip kretsløp.
Rørforsterkere (effekt) har ofte 400V - 1000V på anodene.Det er i allefall to ting som kan få en rørforsterker til å høres kraftigere ut enn den er - og derved kraftigere enn en transistorforsterker:
1. Rørforsterkerens imunitet i forhold til returstrømmer fra ht pga utgangstrafo. Dette kan gjøre slik at den låter mere dynamisk og derfor kraftigere.
2. Rørforsterkere kan ha minimalt med tilbakekobling og fortsatt låte bra. Tilbakekobling har en lei tendens til å kvele lydens dynamikk.
I tillegg kan man også nevne at rørforsterkere opererer med høyere spenning enn transistorforsterkere. Høy spenning krever mindre strøm for samme effekt. Kanskje det ligger noe der i og med at transistorforsterkere da må jobbe mye mere med strøm da spenningen er lavere.
Uansett; Jeg har to forsterkere som jeg jevnlig bytter mellom; en Nelson Pass 40W kl A transistor og en Mingda singel ended triode rør på 40W kl. A.
På de samme Tannoy høyttalerne som jeg bruker så kan jeg spille vanvittig høyt med rørforsterkeren og det enda låter bra, men transistorforsterkeren gir seg når det er passe høyt....og det er IKKE noe i veien med størrelsen på strømforsyningen på den - om noen skulle klamre seg til den forklaringen.
Nei, nå drar jeg hjem og varmer opp rørforsterkerne!
Transistorforsterkere sjelden over 100V.
Alt avhengig av effekten de er konstruert for å levere.
Rørforsterkere har nesten alltid (unntatt OTL) en transformator som gjør at en høyttaler med lav impedans kan drives.
Etter denne trafoen er det ingen forskjell på spenning / strøm om det er transistor eller rør.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Noen velger jo vin ut ifra alkoholprosenten også...
Det vet jeg vel. Jeg forsøker å henlede oppmerksomheten på det som skjer i selve forsterkeren.
Rørforsterkere (effekt) har ofte 400V - 1000V på anodene.Det er i allefall to ting som kan få en rørforsterker til å høres kraftigere ut enn den er - og derved kraftigere enn en transistorforsterker:
1. Rørforsterkerens imunitet i forhold til returstrømmer fra ht pga utgangstrafo. Dette kan gjøre slik at den låter mere dynamisk og derfor kraftigere.
2. Rørforsterkere kan ha minimalt med tilbakekobling og fortsatt låte bra. Tilbakekobling har en lei tendens til å kvele lydens dynamikk.
I tillegg kan man også nevne at rørforsterkere opererer med høyere spenning enn transistorforsterkere. Høy spenning krever mindre strøm for samme effekt. Kanskje det ligger noe der i og med at transistorforsterkere da må jobbe mye mere med strøm da spenningen er lavere.
Uansett; Jeg har to forsterkere som jeg jevnlig bytter mellom; en Nelson Pass 40W kl A transistor og en Mingda singel ended triode rør på 40W kl. A.
På de samme Tannoy høyttalerne som jeg bruker så kan jeg spille vanvittig høyt med rørforsterkeren og det enda låter bra, men transistorforsterkeren gir seg når det er passe høyt....og det er IKKE noe i veien med størrelsen på strømforsyningen på den - om noen skulle klamre seg til den forklaringen.
Nei, nå drar jeg hjem og varmer opp rørforsterkerne!
Transistorforsterkere sjelden over 100V.
Alt avhengig av effekten de er konstruert for å levere.
Rørforsterkere har nesten alltid (unntatt OTL) en transformator som gjør at en høyttaler med lav impedans kan drives.
Etter denne trafoen er det ingen forskjell på spenning / strøm om det er transistor eller rør.
Men det finns målinger som bekrefter at rørforsterkere kan levere peak-spenninger/strømmer til høyttalerne som transistorforsterkere ikke kan gjøre etter.
Men det blir litt som religion dette; man klamrer seg til gjerdet (troen) selv om man innerst inne skjønner at det bare er sprøyt. Litt likt Ohms lov; man støtter seg til den selv om man skjønner at den ikke kan forklare alt....
Nej det er simpelthen ikke tilfældet uanset hvor meget du råber og skriger, en transistorforstærkere kan bringes til,at gengive 20Khz firkanter og næsten perfekte 100 Khz firkanter i enhver belastning, båndbrede kan nemt passerer 1MHz, og nærmest uendelig strøm kan leveres , det kan du godt glemme alt om hvis der er trafo i udgangen, og sådan set også med OTL selvom OTL kan nærmer sig transistorforstærkerens formåen.
Det vet jeg vel. Jeg forsøker å henlede oppmerksomheten på det som skjer i selve forsterkeren.
Rørforsterkere (effekt) har ofte 400V - 1000V på anodene.Det er i allefall to ting som kan få en rørforsterker til å høres kraftigere ut enn den er - og derved kraftigere enn en transistorforsterker:
1. Rørforsterkerens imunitet i forhold til returstrømmer fra ht pga utgangstrafo. Dette kan gjøre slik at den låter mere dynamisk og derfor kraftigere.
2. Rørforsterkere kan ha minimalt med tilbakekobling og fortsatt låte bra. Tilbakekobling har en lei tendens til å kvele lydens dynamikk.
I tillegg kan man også nevne at rørforsterkere opererer med høyere spenning enn transistorforsterkere. Høy spenning krever mindre strøm for samme effekt. Kanskje det ligger noe der i og med at transistorforsterkere da må jobbe mye mere med strøm da spenningen er lavere.
Uansett; Jeg har to forsterkere som jeg jevnlig bytter mellom; en Nelson Pass 40W kl A transistor og en Mingda singel ended triode rør på 40W kl. A.
På de samme Tannoy høyttalerne som jeg bruker så kan jeg spille vanvittig høyt med rørforsterkeren og det enda låter bra, men transistorforsterkeren gir seg når det er passe høyt....og det er IKKE noe i veien med størrelsen på strømforsyningen på den - om noen skulle klamre seg til den forklaringen.
Nei, nå drar jeg hjem og varmer opp rørforsterkerne!
Transistorforsterkere sjelden over 100V.
Alt avhengig av effekten de er konstruert for å levere.
Rørforsterkere har nesten alltid (unntatt OTL) en transformator som gjør at en høyttaler med lav impedans kan drives.
Etter denne trafoen er det ingen forskjell på spenning / strøm om det er transistor eller rør.
Men det finns målinger som bekrefter at rørforsterkere kan levere peak-spenninger/strømmer til høyttalerne som transistorforsterkere ikke kan gjøre etter.
Men det blir litt som religion dette; man klamrer seg til gjerdet (troen) selv om man innerst inne skjønner at det bare er sprøyt. Litt likt Ohms lov; man støtter seg til den selv om man skjønner at den ikke kan forklare alt....
Hvis du synes det lyder bedre med rør end med transistorer så skyldes det simpelthen noget andet end nøjagtig gengivelse og strømformåen.Sist redigert:
Jeg skal være enig i at en rørforsterker måler dårlig og at den ikke leverer særlig godt på firkant i 20kHz-området.
Nej det er simpelthen ikke tilfældet uanset hvor meget du råber og skriger, en transistorforstærkere kan bringes til,at gengive perfekte 20 Khz firkanter i enhver belastning, båndbrede kan nemt passerer 1MHz, og nærmest uendelig strøm kan leveres , det kan du godt glemme alt om hvis der er trafo i udgangen, og sådan set også med OTL selvom OTL kan nærmer sig transistorens formåen.
Det vet jeg vel. Jeg forsøker å henlede oppmerksomheten på det som skjer i selve forsterkeren.
Rørforsterkere (effekt) har ofte 400V - 1000V på anodene.Det er i allefall to ting som kan få en rørforsterker til å høres kraftigere ut enn den er - og derved kraftigere enn en transistorforsterker:
1. Rørforsterkerens imunitet i forhold til returstrømmer fra ht pga utgangstrafo. Dette kan gjøre slik at den låter mere dynamisk og derfor kraftigere.
2. Rørforsterkere kan ha minimalt med tilbakekobling og fortsatt låte bra. Tilbakekobling har en lei tendens til å kvele lydens dynamikk.
I tillegg kan man også nevne at rørforsterkere opererer med høyere spenning enn transistorforsterkere. Høy spenning krever mindre strøm for samme effekt. Kanskje det ligger noe der i og med at transistorforsterkere da må jobbe mye mere med strøm da spenningen er lavere.
Uansett; Jeg har to forsterkere som jeg jevnlig bytter mellom; en Nelson Pass 40W kl A transistor og en Mingda singel ended triode rør på 40W kl. A.
På de samme Tannoy høyttalerne som jeg bruker så kan jeg spille vanvittig høyt med rørforsterkeren og det enda låter bra, men transistorforsterkeren gir seg når det er passe høyt....og det er IKKE noe i veien med størrelsen på strømforsyningen på den - om noen skulle klamre seg til den forklaringen.
Nei, nå drar jeg hjem og varmer opp rørforsterkerne!
Transistorforsterkere sjelden over 100V.
Alt avhengig av effekten de er konstruert for å levere.
Rørforsterkere har nesten alltid (unntatt OTL) en transformator som gjør at en høyttaler med lav impedans kan drives.
Etter denne trafoen er det ingen forskjell på spenning / strøm om det er transistor eller rør.
Men det finns målinger som bekrefter at rørforsterkere kan levere peak-spenninger/strømmer til høyttalerne som transistorforsterkere ikke kan gjøre etter.
Men det blir litt som religion dette; man klamrer seg til gjerdet (troen) selv om man innerst inne skjønner at det bare er sprøyt. Litt likt Ohms lov; man støtter seg til den selv om man skjønner at den ikke kan forklare alt....
Hvis du synes det lyder bedre med rør end med transistorer så skyldes det simpelthen noget andet end nøjagtig gengivelse og strømformåen.
Men det er for så vidt mitt poeng også; hvorfor låter den da ofte bedre...?
Det forteller meg EN ting og det er at målemetodene som brukes for å klassifisere forsterkere ikke er gode nok.
Jeg roper da ikke....?SSyncrolux
Gjest
Hvis vi snakker OTL; ja store spenninger er tilgjengelig, men det har kun praktisk effekt for høyttalere med høy impedans, siden man også må levere strøm. En OTL har nomalt veldig begrenset strømkapasitet.
Stor peak-strøm har kun akademisk betydning, for det fordrer høyttalere med svært lav impedans i bass/nedre mellomtone-området (der energien i musikk er størst) hvis det skal ha noen praktisk betydning..... og 100 W i 8 ohm er ikke mer enn ca 3,5 A.
Men jeg er enig i at ohms lov, målt effekt osv ikke på noe som helst vis kan beskrive hvordan man subjektivt opplever lyden fra en forsterker.
Jeg er på mange måder enig, og det er jo netop det mange diskussioner gå/drejer sig om i dette forum , den absolutte nøjagtighed, den hellige måling, on off, mindst muligt er bedst færdig slut , det er så dejligt nemt at håndterer, der er ikke så meget at diskuterer, lidt lige som den hellige blindtest som har den hele og fulde sandhed i følge nogle (igen on off).
Jeg skal være enig i at en rørforsterker måler dårlig og at den ikke leverer særlig godt på firkant i 20kHz-området.
Nej det er simpelthen ikke tilfældet uanset hvor meget du råber og skriger, en transistorforstærkere kan bringes til,at gengive 20Khz firkanter og næsten perfekte 100 Khz firkanter i enhver belastning, båndbrede kan nemt passerer 1MHz, og nærmest uendelig strøm kan leveres , det kan du godt glemme alt om hvis der er trafo i udgangen, og sådan set også med OTL selvom OTL kan nærmer sig transistorforstærkerens formåen.Det vet jeg vel. Jeg forsøker å henlede oppmerksomheten på det som skjer i selve forsterkeren.
Men det finns målinger som bekrefter at rørforsterkere kan levere peak-spenninger/strømmer til høyttalerne som transistorforsterkere ikke kan gjøre etter.
Men det blir litt som religion dette; man klamrer seg til gjerdet (troen) selv om man innerst inne skjønner at det bare er sprøyt. Litt likt Ohms lov; man støtter seg til den selv om man skjønner at den ikke kan forklare alt....
Hvis du synes det lyder bedre med rør end med transistorer så skyldes det simpelthen noget andet end nøjagtig gengivelse og strømformåen.
Men det er for så vidt mitt poeng også; hvorfor låter den da ofte bedre...?
Det forteller meg EN ting og det er at målemetodene som brukes for å klassifisere forsterkere ikke er gode nok.
Jeg roper da ikke....?
Det er straks noget vanskeligere når man skal diskuterer at det eventuelt måske drejer sig om den den korrekte struktur/sammensætning/sound i lyden.
jeg har efterhånden nævnt det mange gange (der er næsten gået Orso i det) men ingen reagerer på det.
Ved livemusik vil man kunne måle vidt forskelligt forskelige steder i rummet , men alle målinger må indeholde "struturen" af livemusik, fordi det lyder sgu som livemusik lige meget hvor man næsten sider, ja selv uden for rummet lyde det sørme også som livemusik.
Der satser jeg på at ramme den struktur ,og den kan rammes med størere eller mindre fejl, jeg selv sattser på mindst muligt fejl men som sagt den rigtige stuktur/sammensætning.
Ps. edit
Jeg var ved at falde ned af stolen som jeg har fortalt nogle gange da Duelund sagde at vores apparater burde opføre sig som når lyden gå igennem/passerer en meter luft, det giver faktisk god mening når man undersøger rørs måde at lave fejl på, og grammofonens måde at lave fejl på, og hvordan luften påvirker lyden, og vores måde at tolke lyden på.
Den lyd som altid har været igennem et eller andet antal meter luft inden vi modtager den for derefter at bearbejder den i vores hjerne.
Jeg selv forsøge at opnår denne struktur, men med mindre fejl en rør og grammofon, men kan sige som når lyden passerer igennem en millimeter luft i stedet for en meter.Sist redigert:
Det er ganske sannsynlig at en rørforsterker som "måler dårlig" (hva nå det er) kan lyde "bedre" fordi dens forvrengning er av en type som appellerer til oss.
Enklere sagt: Derfor er det mulig å like lyden fra en gitt rørforsterker bedre enn den fra en transistorforsterker med en frekvensrespons mer lik den på mediet kilden spiller av.
Hvis ører og hjerne kunne måles ville en fått svar på hvorfor rørforsterkere ofte oppfattes som bedre å lytte til.
Det må da være et par grunner til at 100 år gammel teknologi ikke er kastet ut, men lever i beste velgående.
Det stemmer ikke at rørforsterkere generelt måler dårlig.
Jeg skal være enig i at en rørforsterker måler dårlig og at den ikke leverer særlig godt på firkant i 20kHz-området.
Nej det er simpelthen ikke tilfældet uanset hvor meget du råber og skriger, en transistorforstærkere kan bringes til,at gengive perfekte 20 Khz firkanter i enhver belastning, båndbrede kan nemt passerer 1MHz, og nærmest uendelig strøm kan leveres , det kan du godt glemme alt om hvis der er trafo i udgangen, og sådan set også med OTL selvom OTL kan nærmer sig transistorens formåen.Det vet jeg vel. Jeg forsøker å henlede oppmerksomheten på det som skjer i selve forsterkeren.
Men det finns målinger som bekrefter at rørforsterkere kan levere peak-spenninger/strømmer til høyttalerne som transistorforsterkere ikke kan gjøre etter.
Men det blir litt som religion dette; man klamrer seg til gjerdet (troen) selv om man innerst inne skjønner at det bare er sprøyt. Litt likt Ohms lov; man støtter seg til den selv om man skjønner at den ikke kan forklare alt....
Hvis du synes det lyder bedre med rør end med transistorer så skyldes det simpelthen noget andet end nøjagtig gengivelse og strømformåen.
Men det er for så vidt mitt poeng også; hvorfor låter den da ofte bedre...?
Det forteller meg EN ting og det er at målemetodene som brukes for å klassifisere forsterkere ikke er gode nok.
Jeg roper da ikke....?
De kan til og med gjengi en 20kHz firkant godt nok.
Du tenker kanskje på Single Ended forsterkere?
Blandt dem kan det se dårlig ut på papiret, men likevel er det mange som foretrekker den lyden.
Og siden en watt fra en slik liten tass er veldig stor (!) spiller den høyt nok i massevis.@Audiomix Ja så siger vi det , jeg gider ikke diskuterer.
Men jeg ved udgangs-trafo'er som går fra 0 Hz til 1 MHz ikke er almindelige, og det er det som transistorer kan.
jeg har hørt de største rør-effektforstærkere knække sammen på kontinuerlige lave orgeltoner, noget en ganske ordinær transistor-forstærker vil klarer uden problemer med den ene hånd i lommen, og med 0.000 dyt praktisk taget ingenting THD.
Som jeg nævnte så kan nogle OTL nok komme i nærheden af transistorer i performers , for det er jo ikke rørene som ikke kan håndterer høje frekvenser, tværtimod vil jeg næsten sige, det er vi helt enige om.Sist redigert:
Tidligere i tråden kunne jeg lese at snitt-bakgrunnsstøy i lytterom i folks hjem er på 70dB. Det håper jeg da virkelig ikke, det syns jeg er veldig høyt.
Det er høyere enn du tror hvis du ikke har et ekstremt stille rom.
Finnes det ikke en telefon app som gjør at du kan måle lydnivå?
Det går i den samme loopen............
0 Hz er ikke noe tema. Ikke 10 Hz heller. Du vet hva som skjer med en høyttaler ved 0 Hz? DC altså.
1 MHz er da ikke interessant heller. Langt under 100 kHz før det blir hørbar lyd. Under 20 kHz også.
Gode rørforsterkere har mer enn tilstrekkelig båndbredde og pulsresponse.
Og med rørwatt blir resultatet veldig bra.
Jeg vet dette er litt OT, tråden handler om Watt/effekt.
Siden det "for tiden" er fokus på frekvens/båndbredde og rør legger jeg ut data på min Wyetech Labs Opal No.40 preamp.
Jeg vil bare gi et eksempel på at det ikke er rørene som ikke kan håndtere høye frekvenser, som Kortvarig også nevner her.
(For ordens skyld: Denne har 4 x 6SN7GT rør + 1 x 6X5 likeretter i separat strømfors.)
Nå er nok stor båndbredde lettere å oppnå i en forforsterker enn i en effektforsterker.
Selv har jeg kjørt EL34 og tilsvarende i MHz området.
I lyd sammenheng er det ørene som er flaskehalsen. Ikke forsterkerens båndbredde.
De som fortsatt lurer på de forskjellige typer Watt bør lese testen som det linkes til i starten.
Jeg sa det var tull, men les likevel.
Mulig det gir en liten pekepinn på hvorfor forsterkere yter forskjellig selv om en watt er en watt i alle tilfeller.@Koperviking Det er virkelig hifi guf, den ser god ud.
Til preamp/spændingsforstærkning er rør virkelig attraktive som jeg også nævnte i et tidligere indlæg, hvis man kan accepterer overføringskondensator eller trafo og dermed ikke opnår frekvensgang til DC.
DC kobling i hele kæden fjerne mange bas problemer og lyden bliver glat og ligetil på en rigtig og god måde, det er svært at accepterer andet end DC kopling når man først har hørt virkningen.
Men ligger man overgangsfrekvensen langt nok nede så kan man næsten opnår det samme som ved DC kobling, og her tæller eventuelle katode-afkoblinger også med, plus rør-strømforsyningens udgangsimpedans kan give ujævn frekvensgang i bunden, afhængig af konstruktionen.
Det at man har en masse forskellige overgangsfrekvenser som interagerer med hinanden og iøvrigt tit ligger alt for tæt på højttalerens nedre grænsefrekvens kan giver en sound og i værste fald lydproblemer, det samlede resultat inklusiv højtaleren bliver tit uforudsigeligt, specielt hvad angår fasen.
Fasen som påvirkes langt oppe i frekvensområdet langt langt over -3db punktet, så efter min mening vil det altid være fornuftigt at ligger den nedre grænsefrekvens i elektronikken mindst 100 og gerne 1000 gange lavere end den nedre grænsefrekvens som ønskes af systemet.
Har man flere overgangsfrekvenser i sin hi-fi kæde så lægges disse sammen, det kan give et fornuftigt resultat, men også det modsatte, det er mere eller mindre uforudsigeligt.
Så man bør sikre sig at man kun har en betydende overgangsfrekvens i systemet og det bliver typisk højtalerens nedre grænsefrekvens, alle andre grænsefrekvenser bør som sagt ligger mindst 100 og gerne 1000 gange laverer eller mere end denne, efter min mening og erfaring.
Ps. Du har lov at mene noget andet Audiomix, og gør det sikkert også.Sist redigert:88x12_TOM
Gjest
Rørwatt er akkurat 1,8426 ganger sterkere en transistorwatt.SSyncrolux
Gjest
Åkei. Jeg trodde det var 42 ganger.88x12_TOM
Gjest
Det burde du med 170 i IQ skjønne er feil, og forresten er den beste Watten jeg vet om, glasswatten -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…