Hvis lokale og globale miljøutslipp er viktig så gir det da mening å premiere små, gjerrige biler med ren forbrenning?
Hvis alle kjørte rundt i VW polo med 1.1 liter som bruker 0.3 på mila så hadde jo det monnet bra.
Min tankegang er som så: La oss anta at staten innfører virkemidler for å nå mål definert som viktige. Hensikten er ikke å øke statens inntekter derfor må man søke ordninger som går i null, dermed vil også den gjennomsnittlige borger gå i null (selv om enkelte kan falle veldig uheldig ut hvis man ikke tenker seg om).
1. Bilkjøring i byer og tettbygde strøk fører til lokal forurensning og veibygging på dyrt areal. Det er naturlig å føre kostnader over på bilistene, samt premiere "skånsomme" bilister.
Mitt forslag: dynamisk bompengesystem slik at det koster mer å kjøre i rush-tida. Jevner ut belastningen over tid slik at man kan utsette utvidelse av antall kjørebaner.
Øk bompenger drastisk. 100,- pr passering i snitt. Vil motivere til å fylle bilen i stedetfor matpakkekjøring. Premier evt også de som fyller bilen med å få kjøre i kollektivfelt om mulig (som i Trondheim).
2. All bilkjøring (også den på landet) fører til utslipp som vi har forpliktet oss til å redusere.
Løsning: øk bensinpriser dramatisk. 20,- pr liter.
Så er spørsmålet:
Hva skal staten gjøre med alle disse økte inntektene? Reduser nybilavgiften. Ved å fornye bilparken vil vi samtidig få renere motorer, og kostbar bensin vil motivere til å kjøpe gjerrige biler i stedetfor SUV.
Hva er bakdelen?
Økt kostnad pr km vil slå uheldig ut for de som må kjøre langt, som folk bosatt i grisgrendte strøk. Hvis man ønsker fortsatt bosetting på landet må nybilavgiftene balansere ut dette, eller man må finne andre ordninger.
Billigere nye biler og dyrere bruk vil slå uheldig ut for de som har veldig gammel bil i dag. Det gir en uheldig sosial profil.
-k
