Har hatt selvbyggerånden over meg den siste tiden, hvilket har resultert i at begge sluttrinnene nå har fått plass i samme kabinett (fra Italia)
Powerkortet. For å få plass til powerkortet til begge kanalene i høyden, måtte noen høye Elna kondesatorer vike plassen for andre, mere passende som jeg hadde liggende
Med 4x15000 mikrofarad ut, er det likevel en samlet verdi på kondensatorbanken på 96600 mikrofarad per kanal.
The End + ekstra powerkort på plass på kjøleprofilen
På plass i kabinettet
To slike beist skal også ha plass. De har tidligere sittet i en klasse A forsterker ( en Stan Curtis konstruksjon). For å få høvelig spenning, måtte jeg vikle av, derfor den røde tapen . Spenning til både driver og selve utgangen på en og samme trafo har noen fordeler i forhold til plass.
En kraftig aluminiumsprofil, både for å stabilisere og gi feste for trafoene.
Begge trafoer, The End, soft start og power og til en kanal på plass.
Bakpanelet fjernet og med det aller meste på plass
Litt detaljer fra strømforsyningen. De fire diodebroene sitter på en kraftig aluminiumsprofil bak de blå Philipskondensatorene
Baksiden.
Så er det jo alltid litt spennende når nettstikket og strømmen kobles til. Jeg hadde vært særdeles nøye med å tegne av hvorledes jeg hadde koblet når The End hadde hvert sitt kabinett. På veien hadde jeg også sjekket spenning på powerkortet. Ingen røyk, ingen smell. DC på utgangen svingte litt mellom 0 og 5 mv. Utmerket. På med noen høyttalere jeg har liggende til formålet og en gammel HK CD-spiller med variabel utgang. Musikk med en kvalitet slik jeg var vant med fra tidligere.
MEN, etter relativt kort tid opplever jeg at vinkelen som diodebroene sitter på ble ubehagelig varme.
Kjøleprofilene til utgangstransistorene ble ikke en gang lunkne. ??????
Skuffelse, over tid kunne dette neppe være holdbart (brannfare). Hvorfor nå, og ikke når jeg benyttet to separate kabinetter?? Sen kveld. Pause. Jeg trenger tid til å tenke og rådføre meg.
Morten (NAT), som i sin tid leverte The End, er en hyggelig kar det alltid går an å kontakte.
Dessverre, dette hadde både han og medarbeider ikke vært borti ,og de hadde heller ingen logisk forklaring . Lars (ikke Clausen) hos LCaudio: Jo, det er normalt at diodebroene blir skikkelig varme. De tåler endatil 120 grader (men hva med levetiden på diodene da, Lars?).
Så kom jeg på at i en litt nyere byggebok om The End, ble det i forbindelse med kobling av hovedtrafo og hjelpetrafo sagt noe om FASE. Fram med skrutrekkeren og vending av 230V ledning fra trafo og inn på softstart og VOILA.
Da gjenstår det bare å montere frontplate og koble forsterkerne tilbake til det elektroniske filteret og begge subbene (NHT 1259).
Da ble resultatet slik til slutt, og jeg er ganske godt fornøyd.
Eivind Stillingen
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image002.jpg)
Powerkortet. For å få plass til powerkortet til begge kanalene i høyden, måtte noen høye Elna kondesatorer vike plassen for andre, mere passende som jeg hadde liggende
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image004.jpg)
Med 4x15000 mikrofarad ut, er det likevel en samlet verdi på kondensatorbanken på 96600 mikrofarad per kanal.
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image006.jpg)
The End + ekstra powerkort på plass på kjøleprofilen
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image008.jpg)
På plass i kabinettet
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image010.jpg)
To slike beist skal også ha plass. De har tidligere sittet i en klasse A forsterker ( en Stan Curtis konstruksjon). For å få høvelig spenning, måtte jeg vikle av, derfor den røde tapen . Spenning til både driver og selve utgangen på en og samme trafo har noen fordeler i forhold til plass.
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image012.jpg)
En kraftig aluminiumsprofil, både for å stabilisere og gi feste for trafoene.
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image014.jpg)
Begge trafoer, The End, soft start og power og til en kanal på plass.
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image016.jpg)
Bakpanelet fjernet og med det aller meste på plass
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image018.jpg)
Litt detaljer fra strømforsyningen. De fire diodebroene sitter på en kraftig aluminiumsprofil bak de blå Philipskondensatorene
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image020.jpg)
Baksiden.
Så er det jo alltid litt spennende når nettstikket og strømmen kobles til. Jeg hadde vært særdeles nøye med å tegne av hvorledes jeg hadde koblet når The End hadde hvert sitt kabinett. På veien hadde jeg også sjekket spenning på powerkortet. Ingen røyk, ingen smell. DC på utgangen svingte litt mellom 0 og 5 mv. Utmerket. På med noen høyttalere jeg har liggende til formålet og en gammel HK CD-spiller med variabel utgang. Musikk med en kvalitet slik jeg var vant med fra tidligere.
MEN, etter relativt kort tid opplever jeg at vinkelen som diodebroene sitter på ble ubehagelig varme.
Kjøleprofilene til utgangstransistorene ble ikke en gang lunkne. ??????
Skuffelse, over tid kunne dette neppe være holdbart (brannfare). Hvorfor nå, og ikke når jeg benyttet to separate kabinetter?? Sen kveld. Pause. Jeg trenger tid til å tenke og rådføre meg.
Morten (NAT), som i sin tid leverte The End, er en hyggelig kar det alltid går an å kontakte.
Dessverre, dette hadde både han og medarbeider ikke vært borti ,og de hadde heller ingen logisk forklaring . Lars (ikke Clausen) hos LCaudio: Jo, det er normalt at diodebroene blir skikkelig varme. De tåler endatil 120 grader (men hva med levetiden på diodene da, Lars?).
Så kom jeg på at i en litt nyere byggebok om The End, ble det i forbindelse med kobling av hovedtrafo og hjelpetrafo sagt noe om FASE. Fram med skrutrekkeren og vending av 230V ledning fra trafo og inn på softstart og VOILA.
Da gjenstår det bare å montere frontplate og koble forsterkerne tilbake til det elektroniske filteret og begge subbene (NHT 1259).
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image022.jpg)
![](http://i137.photobucket.com/albums/q213/eivindst/image024.jpg)
Da ble resultatet slik til slutt, og jeg er ganske godt fornøyd.
Eivind Stillingen