K
kbwh
Gjest
Quiz hos Aftenposten, Nå med riktig link: http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=2492
10/10.
10/10.
|
- Ble medlem
- 14.02.2002
- Innlegg
- 971
- Antall liker
- 0
Rettskrivning: Og eller Å?
Linken din er til fasitsiden!Valentino skrev:
Z
Zomby_Woof
Gjest
Skulle bare mangle, Valentino. Likevel er det gledelig. 10/10 her også.
Edit: Denne linken går rett til start på quizen. http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?method=start&id=2492Unplugged skrev:
K
kbwh
Gjest
Rettskrivning: Og eller Å?
Flaut, Unplugged, takk. Fikset nå. Men jeg får ikke endret sitatet ditt...
Flaut, Unplugged, takk. Fikset nå. Men jeg får ikke endret sitatet ditt...
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.409
- Antall liker
- 6.820
Rettskrivning: Og eller Å?
Jeg å klarte og få 10 rett.
Jeg å klarte og få 10 rett.
Rettskrivning: Og eller Å?
Fikk problemer her ja,
Min poengsum ble kun 6/10 rette.
Til mitt forsvar skal det likevel sies, at jeg er noe "rusten" og helt ute av trening.
I de siste 27-28 år, har mine penner kun blitt benyttet til å sette mitt navnetrekk, på en eller annen kontrakt eller dokument.
Min lokale dialekt er også temmelig mikset (hybrid), 50/50 prosent fordeling på
nynorsk og bokmål. (gjør ikke saken noe lettere, ang. mine skriftlige ferdigheter.)
Fikk problemer her ja,
Min poengsum ble kun 6/10 rette.
Til mitt forsvar skal det likevel sies, at jeg er noe "rusten" og helt ute av trening.
I de siste 27-28 år, har mine penner kun blitt benyttet til å sette mitt navnetrekk, på en eller annen kontrakt eller dokument.
Min lokale dialekt er også temmelig mikset (hybrid), 50/50 prosent fordeling på
nynorsk og bokmål. (gjør ikke saken noe lettere, ang. mine skriftlige ferdigheter.)
Rettskrivning: Og eller Å?
Setning nr 8 var alt for dårleg til å vere med i ein slik test. Elles er det veldig greitt med og-å i rettskringa:
å skal berre brukast framfor verb i infinitiv
og bind saman like. Ord eller setningar. Kan også binde saman verb i infinitiv. Då brukar dei å skrive og seie det på denne måten.
Så har vi vel å merke nokre faste uttrykk. Sant å seie hender det eg bommar her, sjølv om det så å seie er feilfritt det eg skriv elles...
Setning nr 8 var alt for dårleg til å vere med i ein slik test. Elles er det veldig greitt med og-å i rettskringa:
å skal berre brukast framfor verb i infinitiv
og bind saman like. Ord eller setningar. Kan også binde saman verb i infinitiv. Då brukar dei å skrive og seie det på denne måten.
Så har vi vel å merke nokre faste uttrykk. Sant å seie hender det eg bommar her, sjølv om det så å seie er feilfritt det eg skriv elles...
O
OldBoy
Gjest
Rettskrivning: Og eller Å?
10/10.
Skulle bare mangle. Det het "folkeskolen" da jeg lærte dette, og med en klasseforstander og norsklærer som var fanatiker på "og-å"-området, var det ingen bønn. Den som bommet her, fikk gjennomgå i full offentlighet.
10/10.
Skulle bare mangle. Det het "folkeskolen" da jeg lærte dette, og med en klasseforstander og norsklærer som var fanatiker på "og-å"-området, var det ingen bønn. Den som bommet her, fikk gjennomgå i full offentlighet.
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 2.240
- Antall liker
- 846
Rettskrivning: Og eller Å?
Hva med spørsmål/setning nr.5? Kan man virkelig skrive det slik?
De kunne lese og skrive og regne.
Skal ikke dette skrives slik De kunne lese, skrive og regne ?
Hva med spørsmål/setning nr.5? Kan man virkelig skrive det slik?
De kunne lese og skrive og regne.
Skal ikke dette skrives slik De kunne lese, skrive og regne ?
K
kbwh
Gjest
Tror da det går så fint så.
Får meg til å tenke på Hemingways engelsk. Hvor mange AND går det an å sette mellom to punktum?
Får meg til å tenke på Hemingways engelsk. Hvor mange AND går det an å sette mellom to punktum?
P
Parelius
Gjest
Rettskrivning: Og eller Å?
Vi sent ankomne trenger pusteøvelser
Et helt liv av dem, vil jeg tro.Valentino skrev:
Vi sent ankomne trenger pusteøvelser
K
kbwh
Gjest
Minner meg om en videoloop jeg så på Høstutstillingen en gang der det var en fyr som løp og løp og løp gjennom dør på dør på dør...
O
OldBoy
Gjest
Rettskrivning: Og eller Å?
- De kunne lese og skrive og regne.
- De kunne lese å skrive å regne.
- De kunne lese og skrive å regne.
Ettersom de to siste begge inneholder helt opplagte feil, er det bare det første som man kan krysse av for med noenlunde god samvittighet. Men godt er det ikke, jeg er med på det.
Det kan jo tolkes som at lese og skrive hører sammen som ett begrep og at regne er noe annet, altså: De kunne "lese og skrive" OG "regne". Lettere å få til når man sier det og benytter seg av forskjellig trykk og tempo i setningen.
Alternativene var:Ole_Martin skrev:
- De kunne lese og skrive og regne.
- De kunne lese å skrive å regne.
- De kunne lese og skrive å regne.
Ettersom de to siste begge inneholder helt opplagte feil, er det bare det første som man kan krysse av for med noenlunde god samvittighet. Men godt er det ikke, jeg er med på det.
Det kan jo tolkes som at lese og skrive hører sammen som ett begrep og at regne er noe annet, altså: De kunne "lese og skrive" OG "regne". Lettere å få til når man sier det og benytter seg av forskjellig trykk og tempo i setningen.
Rettskrivning: Og eller Å?
Dårleg oppgåve, det også. Eigentleg bør det vere "De kunne lese, skrive og regne". Meinast noko meir nyansert, vil det likevel vere såpass uklårt at det ikkje er godt språk.OldBoy skrev:Alternativene var:Ole_Martin skrev:
- De kunne lese og skrive og regne.
- De kunne lese å skrive å regne.
- De kunne lese og skrive å regne.
Ettersom de to siste begge inneholder helt opplagte feil, er det bare det første som man kan krysse av for med noenlunde god samvittighet. Men godt er det ikke, jeg er med på det.
Det kan jo tolkes som at lese og skrive hører sammen som ett begrep og at regne er noe annet, altså: De kunne "lese og skrive" OG "regne". Lettere å få til når man sier det og benytter seg av forskjellig trykk og tempo i setningen.
- Ble medlem
- 19.07.2006
- Innlegg
- 1.876
- Antall liker
- 9
Rettskrivning: Og eller Å?
Damn. Her gikk jeg tre på. Men jeg kan heldigvis skylde på sene nattetimer og en opplagt uopplagt nøtt.
Damn. Her gikk jeg tre på. Men jeg kan heldigvis skylde på sene nattetimer og en opplagt uopplagt nøtt.
- Ble medlem
- 18.10.2005
- Innlegg
- 246
- Antall liker
- 0
Rettskrivning: Og eller Å?
8/10
Bjørneboe hadde en fin vri: "å".........
8/10
Bjørneboe hadde en fin vri: "å".........
Rettskrivning: Og eller Å?
Hovedregel
"Å" står bare foran verb i infinitiv, mens "og" forbinder (står mellom) sideordnede ord eller ordgrupper av ymse slag, også infinitiver.
Det er ofte når og står mellom to infinitiver, som i eksempelet "Jeg får så lyst til å hoppe og danse", at vi kan komme i tvil om å eller og. Da kan vi enten prøve å hjelpe oss med et knep som kalles fortidsprøven, eller finne ut av den grammatiske sammenhengen.
Fortidsprøven
Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum) og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandres, skal det være "å" foran den neste (som da står uendret). Hvis begge (alle) går over til fortid, skal det stå "og" mellom dem.
Et litt komplisert eksempel:
Å prøve og/å lære og/å lese å/og skrive swahili tar tid.
Vi undersøker forholdet mellom de enkelte infinitivene med fortidsprøven (vi kan se bort fra den første, for det kan ikke stå og foran prøve, siden det ikke er noen annen infinitiv først):
a) å prøve og/å lære det
b) å lære og/å lese og skrive swahili
c) å lese og/å skrive swahili
Vi forsøker å snu infinitivene i a til fortid og får da: "(De) prøvde å lære det." Siden bare den første forandres, blir det å foran den neste: "Å prøve å lære det." Vi tar b på samme vis, og også her går bare den første infinitiven over til fortid: "De lærte å lese og skrive swahili." Det gir: "Å lære å lese og skrive swahili." I c derimot får vi: "De leste og skrev swahili." Her forandres begge infinitivene, og det blir og foran nummer 2: "Å lese og skrive swahili."
Den riktige løsningen blir dermed slik:
Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.
Noen spesialtilfeller
Ligge og prate
To sideordnede infinitiver forteller ikke alltid om to separate handlinger. Den første infinitiven kan si mest om måten handlingen foregår på. Slik er det ved forbindelsene ligge å/og ..., sitte å/og ...; stå å/og ... Hvordan skal vi skrive i disse tilfellene?
De fikk lov til å ligge og/å prate.
Han måtte sitte og/å skrive.
Dere ble stående og/å krangle.
Vi kan forsøke med fortidsprøven og prøve å snu infinitivene til fortid. Vi får da: "De lå og pratet", "Han satt og skrev" og: "Dere stod og kranglet", så det skal være og alle stedene.
Dra og handle
Etter forbindelser som dra og ..., gå og ..., være med og ... kan å pluss infinitiv bare brukes med en preposisjon foran. Ligger det hensikt i ordene dra ..., gå ..., får vi det godt fram med for å: "De ville dra for å handle." Vi kan også skrive: "Vi ville være med på å feire deg." Oftest er det likevel best med og: "De ville dra og handle", "Vi ville være med og feire deg".
Ut og spise
I forbindelser som "Skal dere ut og spise?" har vi bare en infinitiv, men siden det heter "De var ute og spiste", kan vi tenke oss at det er utelatt en infinitiv her (dra, gå, reise e.l.), slik at det bør hete: "Skal dere ut og spise?", "Han ville ut og prøve lykken" osv., med og.
(Komme) ut å kjøre
Derimot er komme ut å kjøre og være ute å kjøre stivnede uttrykk med overført betydning ("oppleve vanskeligheter") og obligatorisk å: "Hun kom ut å kjøre", "Han var ute å kjøre".
Vær (så) snill å ...
Høflighetsfraser med vær (så) snill/vennlig og/å ... utgjør et problemområde for seg.
I utgangspunktet viser fortidsprøven at begge infinitivene går over til fortid:
Være snill og/å ... > Han var snill og (hjalp meg).
Være vennlig og/å ... > De var vennlige og (fjernet seg).
Formuleringer som "Vær snill og hjelp meg" og "Vær vennlig og fjern dere" må dermed være greie (på både bokmål og nynorsk). Ofte kommer det inn et så her òg, og det kan også passere: "Vær så snill og hjelp meg" og "Vær så vennlig og fjern dere"
På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: "Vær så snill å hjelpe meg", "Vær så vennlig å fjerne dere". Infinitiven står da som utfylling til så, og vi kan si at den forteller hvor snill/vennlig det gjelder å være. På nynorsk er det tradisjon for å bruke infinitiv uten så her: "Ver snill å hjelpe meg", "Ver venleg å fjerne dykk".
Vær så god
Vær så god er en utpreget høflighetsfrase og uttrykker i utgangspunktet innbydelse, ikke appell eller påbud. På nynorsk kan man sløyfe så her og skrive ver god (kan også bety "ver venleg"). På grunn av bruk og betydning gir det liten mening å snu disse vendingene til fortid.
Bortsett fra det obligatoriske så på bokmål svarer disse vendingene helt til dem med "Vær snill .." og "Vær vennlig ..." ovenfor. Alle de følgende variantene er dermed akseptable:
Bokmål: Vær så god å forsyne dere. Nynorsk: Ver (så) god(e) å forsyne dykk.
Bokmål: Vær så god og forsyn dere. Nynorsk: Ver (så) god(e) og forsyn dykk.
Infinitiv som utfylling
Infinitiver kan stå som bestemmelser til andre ord. Enkelte adjektiv, substantivfraser o.l. krever så å si å bli utfylt med en infinitiv som underordnet bestemmelse. Her er noen tilfeller der det skal være å, men der mange gjør feil:
sofaen er god å sitte i (utfylling til god)
jeg har den glede å hilse fra far (utfylling til den glede)
sant å si (utfylling til sant)
så å si (utfylling til så)
vel å merke (utfylling til vel).
I disse eksemplene kan altså ikke og brukes.
Grammatisk forklaring
Grammatisk sett kan setningsledd være underordnet hverandre eller sideordnet. Et objekt er alltid underordnet verbalet, mens to verbaler til samme subjekt er sideordnet, og det samme er to objekter til samme verbal. Også deler av et setningsledd kan være underordnet hverandre eller sideordnet, som vi skal komme tilbake til.
Eksempel:
Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.
Her er å prøve osv. subjekt i setningen, mens tar er verbal og tid er objekt (å prøve ... tar tid). Ser vi nærmere på subjektet, finner vi at det består av en rekke infinitiver i tillegg til å prøve. Hvordan er det grammatiske forholdet mellom dem? Vi ser på å prøve å lære først.
Fortidsprøven gir: "De prøvde å lære det." Etter en gammel skoleregel kan vi finne objektet ved å ta utgangspunkt i verbet og spørre slik: "Hva prøvde de?" Svaret er: "Å lære å lese og skrive swahili." Å lære osv. er underordnet å prøve i et verbal-objekt-forhold. Det dreier seg jo ikke om ekte subjekt og verbal, siden forbindelsen ikke er en setning i presens, preteritum eller perfektum, men om det samme grammatiske forholdet mellom infinitiver.
Det er en mindre gruppe verb begynne, forsøke, fortsette, greie (= klare), huske, klare, lære, nekte, pleie (= ha for vane), prøve, trenge, våge, ønske o.a. som tar infinitiv(er) som objekt. Som objekt er en infinitiv underordnet og skal ikke ha og foran seg.
Vi ser på å lære å lese og skrive. Fortidsprøven gir resultatet: "De lærte å lese og skrive swahili." Vi spør: "Hva lærte de?" Svaret er: "Å lese og skrive ...". Vi har altså to objekter, to infinitiver som skal ha og imellom fordi de er sideordnet. (Det kunne stått "Å lese og å skrive ...", men i slike tilfeller sløyfes ofte å foran infinitiver som ikke står først.) Helheten å lese og skrive er på sin side underordnet å lære i et verbal-objekt-forhold, så det må stå å foran lese.
Det er sideordningen som gjør at infinitivene følger hverandre til fortid (preteritum).
At de to infinitivene er sideordnet, går også fram av fortidsprøven, der vi fikk to verbaler: "Vi leste og skrev swahili." Enten vi spør: "Hva leste vi?", "Hva skrev vi?" eller: "Hva leste og skrev vi?", blir svaret swahili, som er objekt for begge verbalene, som sideordnes med og.
;D ;D ;D
Hovedregel
"Å" står bare foran verb i infinitiv, mens "og" forbinder (står mellom) sideordnede ord eller ordgrupper av ymse slag, også infinitiver.
Det er ofte når og står mellom to infinitiver, som i eksempelet "Jeg får så lyst til å hoppe og danse", at vi kan komme i tvil om å eller og. Da kan vi enten prøve å hjelpe oss med et knep som kalles fortidsprøven, eller finne ut av den grammatiske sammenhengen.
Fortidsprøven
Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum) og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandres, skal det være "å" foran den neste (som da står uendret). Hvis begge (alle) går over til fortid, skal det stå "og" mellom dem.
Et litt komplisert eksempel:
Å prøve og/å lære og/å lese å/og skrive swahili tar tid.
Vi undersøker forholdet mellom de enkelte infinitivene med fortidsprøven (vi kan se bort fra den første, for det kan ikke stå og foran prøve, siden det ikke er noen annen infinitiv først):
a) å prøve og/å lære det
b) å lære og/å lese og skrive swahili
c) å lese og/å skrive swahili
Vi forsøker å snu infinitivene i a til fortid og får da: "(De) prøvde å lære det." Siden bare den første forandres, blir det å foran den neste: "Å prøve å lære det." Vi tar b på samme vis, og også her går bare den første infinitiven over til fortid: "De lærte å lese og skrive swahili." Det gir: "Å lære å lese og skrive swahili." I c derimot får vi: "De leste og skrev swahili." Her forandres begge infinitivene, og det blir og foran nummer 2: "Å lese og skrive swahili."
Den riktige løsningen blir dermed slik:
Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.
Noen spesialtilfeller
Ligge og prate
To sideordnede infinitiver forteller ikke alltid om to separate handlinger. Den første infinitiven kan si mest om måten handlingen foregår på. Slik er det ved forbindelsene ligge å/og ..., sitte å/og ...; stå å/og ... Hvordan skal vi skrive i disse tilfellene?
De fikk lov til å ligge og/å prate.
Han måtte sitte og/å skrive.
Dere ble stående og/å krangle.
Vi kan forsøke med fortidsprøven og prøve å snu infinitivene til fortid. Vi får da: "De lå og pratet", "Han satt og skrev" og: "Dere stod og kranglet", så det skal være og alle stedene.
Dra og handle
Etter forbindelser som dra og ..., gå og ..., være med og ... kan å pluss infinitiv bare brukes med en preposisjon foran. Ligger det hensikt i ordene dra ..., gå ..., får vi det godt fram med for å: "De ville dra for å handle." Vi kan også skrive: "Vi ville være med på å feire deg." Oftest er det likevel best med og: "De ville dra og handle", "Vi ville være med og feire deg".
Ut og spise
I forbindelser som "Skal dere ut og spise?" har vi bare en infinitiv, men siden det heter "De var ute og spiste", kan vi tenke oss at det er utelatt en infinitiv her (dra, gå, reise e.l.), slik at det bør hete: "Skal dere ut og spise?", "Han ville ut og prøve lykken" osv., med og.
(Komme) ut å kjøre
Derimot er komme ut å kjøre og være ute å kjøre stivnede uttrykk med overført betydning ("oppleve vanskeligheter") og obligatorisk å: "Hun kom ut å kjøre", "Han var ute å kjøre".
Vær (så) snill å ...
Høflighetsfraser med vær (så) snill/vennlig og/å ... utgjør et problemområde for seg.
I utgangspunktet viser fortidsprøven at begge infinitivene går over til fortid:
Være snill og/å ... > Han var snill og (hjalp meg).
Være vennlig og/å ... > De var vennlige og (fjernet seg).
Formuleringer som "Vær snill og hjelp meg" og "Vær vennlig og fjern dere" må dermed være greie (på både bokmål og nynorsk). Ofte kommer det inn et så her òg, og det kan også passere: "Vær så snill og hjelp meg" og "Vær så vennlig og fjern dere"
På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: "Vær så snill å hjelpe meg", "Vær så vennlig å fjerne dere". Infinitiven står da som utfylling til så, og vi kan si at den forteller hvor snill/vennlig det gjelder å være. På nynorsk er det tradisjon for å bruke infinitiv uten så her: "Ver snill å hjelpe meg", "Ver venleg å fjerne dykk".
Vær så god
Vær så god er en utpreget høflighetsfrase og uttrykker i utgangspunktet innbydelse, ikke appell eller påbud. På nynorsk kan man sløyfe så her og skrive ver god (kan også bety "ver venleg"). På grunn av bruk og betydning gir det liten mening å snu disse vendingene til fortid.
Bortsett fra det obligatoriske så på bokmål svarer disse vendingene helt til dem med "Vær snill .." og "Vær vennlig ..." ovenfor. Alle de følgende variantene er dermed akseptable:
Bokmål: Vær så god å forsyne dere. Nynorsk: Ver (så) god(e) å forsyne dykk.
Bokmål: Vær så god og forsyn dere. Nynorsk: Ver (så) god(e) og forsyn dykk.
Infinitiv som utfylling
Infinitiver kan stå som bestemmelser til andre ord. Enkelte adjektiv, substantivfraser o.l. krever så å si å bli utfylt med en infinitiv som underordnet bestemmelse. Her er noen tilfeller der det skal være å, men der mange gjør feil:
sofaen er god å sitte i (utfylling til god)
jeg har den glede å hilse fra far (utfylling til den glede)
sant å si (utfylling til sant)
så å si (utfylling til så)
vel å merke (utfylling til vel).
I disse eksemplene kan altså ikke og brukes.
Grammatisk forklaring
Grammatisk sett kan setningsledd være underordnet hverandre eller sideordnet. Et objekt er alltid underordnet verbalet, mens to verbaler til samme subjekt er sideordnet, og det samme er to objekter til samme verbal. Også deler av et setningsledd kan være underordnet hverandre eller sideordnet, som vi skal komme tilbake til.
Eksempel:
Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.
Her er å prøve osv. subjekt i setningen, mens tar er verbal og tid er objekt (å prøve ... tar tid). Ser vi nærmere på subjektet, finner vi at det består av en rekke infinitiver i tillegg til å prøve. Hvordan er det grammatiske forholdet mellom dem? Vi ser på å prøve å lære først.
Fortidsprøven gir: "De prøvde å lære det." Etter en gammel skoleregel kan vi finne objektet ved å ta utgangspunkt i verbet og spørre slik: "Hva prøvde de?" Svaret er: "Å lære å lese og skrive swahili." Å lære osv. er underordnet å prøve i et verbal-objekt-forhold. Det dreier seg jo ikke om ekte subjekt og verbal, siden forbindelsen ikke er en setning i presens, preteritum eller perfektum, men om det samme grammatiske forholdet mellom infinitiver.
Det er en mindre gruppe verb begynne, forsøke, fortsette, greie (= klare), huske, klare, lære, nekte, pleie (= ha for vane), prøve, trenge, våge, ønske o.a. som tar infinitiv(er) som objekt. Som objekt er en infinitiv underordnet og skal ikke ha og foran seg.
Vi ser på å lære å lese og skrive. Fortidsprøven gir resultatet: "De lærte å lese og skrive swahili." Vi spør: "Hva lærte de?" Svaret er: "Å lese og skrive ...". Vi har altså to objekter, to infinitiver som skal ha og imellom fordi de er sideordnet. (Det kunne stått "Å lese og å skrive ...", men i slike tilfeller sløyfes ofte å foran infinitiver som ikke står først.) Helheten å lese og skrive er på sin side underordnet å lære i et verbal-objekt-forhold, så det må stå å foran lese.
Det er sideordningen som gjør at infinitivene følger hverandre til fortid (preteritum).
At de to infinitivene er sideordnet, går også fram av fortidsprøven, der vi fikk to verbaler: "Vi leste og skrev swahili." Enten vi spør: "Hva leste vi?", "Hva skrev vi?" eller: "Hva leste og skrev vi?", blir svaret swahili, som er objekt for begge verbalene, som sideordnes med og.
;D ;D ;D
Rettskrivning: Og eller Å?
Litt utdatert, den nynorsken din, trur eg...elles var det greitt, dette her.Kabeldragern skrev:
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Rettskrivning: Og eller Å?
Jeg fikk tre feil, og slår fast at oppgavene hadde store mangler. Men slik er det vel med lærerstanden i dag.
Jeg fikk tre feil, og slår fast at oppgavene hadde store mangler. Men slik er det vel med lærerstanden i dag.
- Ble medlem
- 14.02.2002
- Innlegg
- 971
- Antall liker
- 0
Rettskrivning: Og eller Å?
Ikke jeg heller, ser det ut til. Tiden for endring har vel gått ut. Moderator må gjerne fjerne innlegg som har med feil link å gjøre, da denne er rettet opp.Valentino skrev:
Rettskrivning: Og eller Å?
Det kjem av for lite løn. Ingen gidd rette skikkeleg for så lite pengar....oddgeir skrev: