Roger Chapman is back!

[Back_Door]

For de som husker gruppen Family og satte pris på en av rockens mest personlige og særegne stemmer, er denne utgivelsen en stor begivenhet:

En vital og opplagt Chapman overrasker meg på denne! Hverken Family eller Chapman fikk den publisitet de fortjente. Det var betegnende at EAC ikke fant data (navn på låter osv) på denne. Måtte over på dbpoweramp..Sin fortjente plass i rockhistorien har han dog fått. Personlig synes jeg stemmen til Chapman er fantastisk!

Har forresten også denne gamle godbiten i bestilling også :

 

[FZ]

Hørte Chapman og Family på Kalvøya et par år etter at FZ spilte der. Tøft band 8)

 

[Back_Door]

I min iver etter å friske opp gamle minner fra vinyltiden, har jeg også bestilt denne
(Alt som følge av begeistringen over den siste plata til Chapman ):

Streetwalkers var prosjektet etter Family, og denne utgivelsen var noe av det beste som kom fra dem.

 

[utgatt60135]

Denne er på vei med posten;

Er det den beste plata han har utgitt?

 

[Salty Dog]

For de som husker gruppen Family og satte pris på en av rockens mest personlige og særegne stemmer, er denne utgivelsen en stor begivenhet:

En vital og opplagt Chapman overrasker meg på denne! Hverken Family eller Chapman fikk den publisitet de fortjente. Det var betegnende at EAC ikke fant data (navn på låter osv) på denne. Måtte over på dbpoweramp..Sin fortjente plass i rockhistorien har han dog fått. Personlig synes jeg stemmen til Chapman er fantastisk!

Har forresten også denne gamle godbiten i bestilling også :

Takk Karma, for påminnelsen... Måtte bare sette på "Burlesque" med en gang. Roger Chapman er en av rockens undervurderte helter (imho). Så ham på salige Club 7 på begynnelsen av 80-tallet, da han ifølge ham selv var "...forgotten in England, but big in Norway...". Så til dere som ikke har hørt om Family (eller Roger Chapman): Her ligger det en skjult skatt.

 

[utgatt60135]

Jeg bestilte denne også etter å ha lyttet mer. Hva tror dere om den?

 

[Salty Dog]

Jeg bestilte denne også etter å ha lyttet mer. Hva tror dere om den?

Denne soloutgaven av Chapman har blitt spilt mye hos meg, siden jeg kjøpte den for over 20 år siden. Du har ingen ting å frykte, Lyngen! ;D

 

[Nailhead]

Roger Chapman & The Shortlist med "Hyenas Only Laugh For Fun" fra 1981 synes jeg også er bra. Har den på vinyl. Denne plata ble belønnet med en pris i Tyskland i 1981. Mener at Chapman også mottok pris som beste sanger i den samme kåringen.

 

[prnesse]

Ach ja! Nå ble jeg litt nostalgisk, han har jeg ikke spillt på mange år. Må finne platebunken og se hvilke jeg har. Her må nok bestilles.....

 

[Dan Dare]

Nostalgisk ja, det kan man trygt si. Nå har jeg nettopp spilt live-albumet He Was...She Was...You Was...We Was (forøvrig det eneste albumet jeg har av Roger Chapman - FORELØPIG)
Aj, aj, for en stemme. Dette bringer lykkelige minner fra nrk's nattrock tilbake igjen.

 

[Salty Dog]

Jeg bestilte denne også etter å ha lyttet mer. Hva tror dere om den?

Denne soloutgaven av Chapman har blitt spilt mye hos meg, siden jeg kjøpte den for over 20 år siden. Du har ingen ting å frykte, Lyngen! ;D

Må få lov til å korrigere meg selv her: På denne har Chapman med seg sitt band "The Shortlist".

 

[otare]

Husker at jeg hørte Family i Samfundet i Trondheim rundt ca. 1970. Mørk scene, teppet går opp, en enkel lyskaster på bassisten (Whetton) som setter i gang med basstonene i "Part of the load". Så: Roger Chapman i fri utfoldelse...
Glemmer det aldri.
Anyway... spilles titt og ofte her i heimen.

 

[Back_Door]

Morsomt å konstatere at jeg ikke er alene om å huske en av rockens glemte personligheter!

 

[soundscape]

Har også veldig sans for Anyway - (og mye av det andre fra Family). Chappo er også et bra soloalbum fra Mr.Chapman.

 

[Boe]

Han er i alle fall fortsatt stor i Tyskland.

Det ble sagt om Chapman at stemmen hans var så kraftig at "it could kill small game at a hundred yards".

Selv ble jeg fasinert allerede fra starten da denne kom i 1968:



Denne kan godt kategoriseres som post-psychedelia og early art-rock, i samme landskap som Traffic.

Senere plater beveger seg mer mot et hardere rockeuttrykk, noe som også seinere utviklet seg videre etter Family til samarbeidet mellom Chapman og Whitney i Streetwalkers. Utvilsomt et format som passet stemmen til Chapman svært godt.

'Red Card' er allerede nevnt her, men 'Downtown Flyers' fra 1975 er også bra:

 

[wilbur-x]

Husker Chapman fra Familys opptreden i Hamarhallen på 70 tallet,mellotronens storhetstid.
Dette var en dobbeltkonsert med Spencer Davies Group.
Chapman veltet med omhu mikrofonstativet i hue på en fotograf ned ved scenekanten.
Under konserten fulgte han opp med å kaste mikrofonstativet ut til publikum.

Men konserten var bra den. Som smågutt hjalp jeg til til med å stable stoler før og etter konserten. Etter konserten sparket vi (roadies, gruppen, vakter og stablere) "fotball" i Hamarhallen med en diger taperull mot håndballmålene. Chapmans autograf er rotet bort forlengst.