Jeg kjøpte fem cd-er dagen før 22'de. Nå når jeg kommer hjem igjen finner jeg bare fire av dem liggende framme. Hvor den femte er aner jeg ikke, og jeg husker faktisk ikke hva det var engang. Jeg vet bare at jeg kjøpte fem, og at det mangler en. Den dukker nok opp. Har sikkert hatt den med meg i hånden, og lagt den fra meg et sted. Når det dukker opp en ukjent cd vet jeg hvilken det er, kremt...
Skylder på Satan Breivik at hukommelsen min er noe slapp.
De fire som jeg i alle fall har foran meg er:
Vivaldi på 2L med Tone Wik og Barokkanerne,
Belezza Crudel. Veldig fin plate, med forventet god lydkvalitet.
Eugen D'Alberts mest kjente opera,
Tiefland. Dobbelt-cd med Staatskapelle Dresden og Chor der Staatsoper Dresden. En litt interessant/skremmende fotnote her er at den mest kjente filmatiseringen av denne operaen fra århundreskiftet ble laget av Leni Riefenstahl. Hun spilte selv rollen som Marta i filmen, som jeg vil kalle en kontroversiell opera-film. Påbegynt i 1940 ble den blant annet filmet med statister som var i fangenskap, og flere av dem ble sendt til Auschwitz under produksjonen. Uhyggelig å tenke på at kunstnere kan være så isende kalle. Trodde faktisk Riefenstahl var mer renhårig enn som så. Hun må jo ha visst om hva som foregikk, vil jeg tro. Kanskje det var årsaken til at filmen ikke ble ferdigstilt, og fikk premiere flere år etter at krigen var over?
Brian Wilson og Van Dyke Parks.
Wall Of Woodoos
Call Of The West. Har en kopi fra før, så dette blir i og for seg mitt tredje eksemplar. Vinyl ble kjøpt i 1985 (tror jeg det var), så et tomrom siden midten av nittitallet til noen gav meg en kopi av cd. Når den da dukket opp foran mine øyne til riktig pris var valget klart. Noen plater er jeg ikke fornøyd med å kun ha digitalt, hvis jeg har fysisk format tilgjengelig til en fornuftig pris.
Grubler alvorlig på hva den femte skiven var. Irriterende!
