Jeg trodde rørlyd primært handlet om koblingen mellom dynamisk høyttaler og rør-effektforsterker? Jeg er ikke elektronikkmann, så med fare for å drite meg ut: Slik jeg forstår det så har typiske rørforsterkere en høy utgangsipedanse, hvilket medfører at forsterkeren ikke er en ren spenningsforsterker, som typeiske transistorforsterkere, men mer en hybrid ala noe midt imellem ren strømforsterker og ren spenningsforsterker. Motoren i en dynamisk høyttaler har en del reaktive komponenter: Induktansen i spolen øker med frekvensen, strømmen i spolen medfører hysterese i jernet rundt spolen, spolen fungerer som mikrofon og sender signaler tilbake til høyttaleren (har jeg glemt noe?) Så når rørforsterkeren fungerer delvis som strømforsterker så vil dynamiske høyttalere gi ut mer lydtrykk opp i registeret på hvert høyttalerelement. Rørforsterkeren bør av samme grunn oppføre seg annerledes imot høyttalerens delefilter. Så jeg antar at noen høyttalere er bedre egnet for drift med rørforsterkere, f.eks. dynamiske fulltoneelement som vil få et løft i toppen.
Ankepunktet mot rørforsterkere, ved siden av at de er kostbare, er mangel på dempingsfaktor som i sin tur medfører at forsterkeren ikke yter særlig kontroll over basshøyttalerens egenresonans. Med andre ord; rørlyd. Det skal finnes en mengde patenter på hvordan man mekanisk kan dempe denne resonansen, men industristandarden i dag ser ut til å være at dette må ordnes med effektforsterkeren.
Jada, det hevdes at rørforsterkere har en mer ørevennlig forvrengning (andreordens), men all den tid høyttaleren representerer den største forvrengningen i systemet er kanskje dette underordnet?
My 5c
