Diverse studielån?

[rama]

til pengekyndige her inne:
dattera mi er nettopp ferdig ned vgs og skal ta seg et "friår" på folkehøyskole for å tenke gjennom hva hun vil studere videre.
vi har spart opp 300.000 til henne.
bør vi ta fra disse pengene til å betale for folkehøyskoleåret, eller er det bedre at hun søker om fult stipend/lån?
eller en kombinasjon?
oppi det svært lite pengeintresserte huet mitt tenker jeg at det er best å ta studielån siden dette lånet er rentefritt så lenge man studerer (og ganske lav rente etterpå).
de 300.000 kan heller brukes som en del av egenkapital når hun skal kjøpe sin første bolig etter hvert.

 

[Haavard]

Sett det inn på fond og la det øke i verdi? Som tidligere rådgiver (skolerådgiver) så anbefalte jeg sjelden å ta studielån på vgs. Langt mer ok på folkehøyskole. Det du har lånt før høyskole/universitet kan få konsekvenser for den totale lånesummen du får. Tror jeg.
Det beste er nok om du spytter inn litt dette første året på folkehøyskole også

 

[aardappeleter]

Mener det må være en nobrainer å ta ut studielån og -stipend så lenge man har rett på det (bare innskuddsrente på en sparekontovil gjøre det lønnsomt). Rentefritt så lenge man studerer, og med rause ordninger (husker ikke om det var ettergivelse, men i hvert fall rentefritak) hvis man skulle bli arbeidsledig etter studie, med mindre reglene er endret siden jeg hadde et sånt.

 

[pedal]

til pengekyndige her inne:
dattera mi er nettopp ferdig ned vgs og skal ta seg et "friår" på folkehøyskole for å tenke gjennom hva hun vil studere videre.
vi har spart opp 300.000 til henne.
bø vi ta fra disse pengene til å betale for folkehøyskoleåret, eller er fet bedre at hun søker om fult stipend/lån?
eller en kombinasjon?
oppi det svært lite pengeintresserte huet mitt tenker jeg at det er best å ta studielån siden dette lånet er rentefritt så lenge man studerer (og ganske lav rente etterpå).
de 300.000 kan heller brukes som en del av egenkapital når hun skal kjøpe sin første bolig etter hvert.

No-brainer. Din antakelse er riktig. Sparepenger (formue) under 467 697 kroner påvirker ikke lån/stipend fra Statens Lånekasse. Hun kan med andre ord beholde sparepengene på høyrentekonto, eller fondssparing, og søke maks stipend/studielån. Studielånet er rentefritt og avdragene begynner ikke før ca 7 mnd etter avsluttet utdanning. Med dagens inflasjon, blir det en betydelig gevinst.

De 300 + avkastning er gull verdt når hun senere skal ut i boligmarkedet. Man må jo ha ca 20% EK.

 

[aam01]

Svaret er studielån, studielån og studielån.

 

[aardappeleter]

Sett det inn på fond og la det øke i verdi? Som tidligere rådgiver (skolerådgiver) så anbefalte jeg sjelden å ta studielån på vgs. Langt mer ok på folkehøyskole. Det du har lånt før høyskole/universitet kan få konsekvenser for den totale lånesummen du får. Tror jeg.
Det beste er nok om du spytter inn litt dette første året på folkehøyskole også

Det må da være riktig å ta ut lånet uansett? Problemene du skisserer vil uansett ikke oppstå med mindre man bruker det. Tar man ut lånet, og lar det stå ubrukt gjennom folkehøyskole og de første årene av utdanningen, så vil det jo bli et billigere når man så skal bruke det siste året av utdanningen?

 

[rama]

takk karer, da blir det fullt lån.

 

[Haavard]

Det må da være riktig å ta ut lånet uansett? Problemene du skisserer vil uansett ikke oppstå med mindre man bruker det. Tar man ut lånet, og lar det stå ubrukt gjennom folkehøyskole og de første årene av utdanningen, så vil det jo bli et billigere når man så skal bruke det siste året av utdanningen?

Klart man kan ta lånet. Mitt svar var mest i forhold til om det påvirker den totale lånesummen.

 

[weld77]

til pengekyndige her inne:
dattera mi er nettopp ferdig ned vgs og skal ta seg et "friår" på folkehøyskole for å tenke gjennom hva hun vil studere videre.
vi har spart opp 300.000 til henne.
bør vi ta fra disse pengene til å betale for folkehøyskoleåret, eller er det bedre at hun søker om fult stipend/lån?
eller en kombinasjon?
oppi det svært lite pengeintresserte huet mitt tenker jeg at det er best å ta studielån siden dette lånet er rentefritt så lenge man studerer (og ganske lav rente etterpå).
de 300.000 kan heller brukes som en del av egenkapital når hun skal kjøpe sin første bolig etter hvert.

Det mest korrekte svaret i pengetermer mener jeg at å ta seg et friår på Folkehøgskole for å tenke seg om er ekstremt dyrt - det koster levekostnader for et års tid og så kommer eventuelle studieavgifter og andre kostnader på toppen av dette. Hun må rimelig nok gjøre om hun vil osv og det er ikke min sak, men avkommet ville økonomisk komme betydelig bedre ut dersom hun jobbet et år fremfor å ta seg et år på folkehøyskole. Litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn så koster et slikt år på folkehøyskole fort en 3-400.000 kroner kontra å jobbe. Dersom hensikten er å vente et år før for å vurdere hva man skal studere så er det veldig dyrt å gjøre det i form av noe som koster noe fremfor å gjøre noe som genererer inntekt. Hva som vil føre vedkommende nærmere innsikt ang hva som skal studeres skal ikke jeg mene noe om. Uansett vil et friår i en eller annen form føre til at man kommer ett år senere ut i arbeidslivet så kostnaded tyter ut i den ene eller andre enden uansett.

Dersom å jobbe ikke er på listen over realistiske alternativer så er studielån et bedre alternativ siden rentene på dette først begynner å løpe om en god del år (når hun er ferdig med utdannelsen sin) og dere vil netto tjene rentedifferansen mellom 0 og plaseringsrenten i noen år. I tillegg vil inflasjonen, som det jo er en del av i disse tider, spise opp realverdien av studielånet undervies.

Når hun en gang skal ut i arbeidslivet på ordentli' så vil også et års faktisk arbeidserfaring være betydelig mer verdifullt enn et år på folkehøyskole i omtrent alle mulige scenarier.

Hun og dere må selvsagt gjøre som dere vil, det angår ikke meg. Men det er sentralt å skjønne hva man faktisk gjør, og studielån eller ikke er ikke den mest vesentlige komponenten i dette regnestykket.

 

[rama]

du har rett i at vi gjør som vi vil og at det ikke er din sak hvordan dattera vår i fellesskap med oss avgjør hva som er rett for hennes liv, studieplaner og karrere.
jeg ba ikke om råd til veivalg her i livet, jeg fremla en konkret situasjon og spurte om råd vedr. studielån eller bruk av oppsparte midler, og har fått de innspillene jeg trenger.

 

[weld77]

du har rett i at vi gjør som vi vil og at det ikke er din sak hvordan dattera vår i fellesskap med oss avgjør hva som er rett for hennes liv, studieplaner og karrere.
jeg ba ikke om råd til veivalg her i livet, jeg fremla en konkret situasjon og spurte om råd vedr. studielån eller bruk av oppsparte midler, og har fått de innspillene jeg trenger.

Hva dere har tenkt gjennom eller ikke vet jeg rimelig nok ikke noe om, men basert på mine egne - riktig nok anekdotiske erfaringer - så er det ikke fryktelig mange som har tenkt ordentlig gjennom hva som faktisk skjer når man på den ene eller andre måten utsetter starten på arbeidslivet med et år eller tre og hvor ekstremt dyrt dette faktisk er.

Siden du selv sa at ditt hue var "ekstremt lite pengeinteressert" så tentke jeg i min enfold at det kunne være relevant å påpeke hva som faktisk skjer når man utsetter starten på lønnet arbeid med ett år eller hva det nå måtte være.

 

[pedal]

Folkehøyskole skal man ikke kimse av. Mange fine folk har gått der. Min far feks
Kostbart å starte på feil utdannelse, så greit med et modnings-/betenkningsår, før man tar det endelige veivalget videre.

 

[weld77]

Folkehøyskole skal man ikke kimse av. Mange fine folk har gått der. Min far feks
Kostbart å starte på feil utdannelse, så greit med et modnings-/betenkningsår, før man tar det endelige veivalget videre.

Jada det er mye som kan gå galt eller riktig her i livet basert på tilfeldigheter eller andre ting. Hva fremtiden bringer er det sjelden noe som vet. Med fasiten i hånd i ettertid er muligens det mest lønnsomme, målt i penger, jeg har gjort i livet å bytte studievalg basert på en ganske kort samtale med en fyr jeg traff i militæret, samt ikke komme inn på noe jeg prøvde på (forsvarets russiskurs). Men om man først skal ha et ventår så er forskjellen på å jobbe et år kontra noe annet relativt stor, som sagt så betaler man for alle praktiske formål flere hundre tusen kroner for å tenke seg om et år, med bevisstheten om det så ville man kanskje velge en annen måte å tenke seg om på.

Mitt innspill var bare ment som at man må skjønne hva man faktisk gjør når man på den ene eller andre måten utsetter starten av arbeidslivet. Det er det samme fenomenet som gjør mye høyere utdannelse betydelig mindre gunstig i et livsløpsperspektiv enn hva man i utgangspunktet skulle tro. I min tid på NTNU var det relativt mange som hadde ett eller flere års utsatt studieprogresjon fordi de var ekstremt aktive i studentmiljøet. Det var helt sikkert morro der og da, men jeg har mine tvil på at de hadde tenkt veldig mye over hva som faktisk skjer når man gjør noe slikt.

 

[rama]

det hører med til historien at den folkehøyskolen hun skal gå på tilbyr en linje som er forberedende til det studiet som foreløpig er mest aktuelt for henne - arkitektur.
men det spiller ingen rolle hvordan historien er og jeg gadd ikke å utbrodere for å demonstrere hvor gjennomtekt eller lite gjennomtenkt dette er, det har ingenting med problemstillingen å gjøre.
det kunne like gjerne vært at noen har bestemt seg for å ta fri et år for å dra på jordomseiling og spør om det er lurest å seile vestover eller østover.
da er det bare å komme med innspill på akkurat det, selv om det økonomisk er mer fornuftig å sitte i kiwi-kassa et år enn å dra på jordomseiling.
samme som når noen har bestemt seg for kjøpe 300b-forsterker og spør om man burde kjøpe rør fra western electric kontra kr audio, da er det meningsløst å fortelle at klasse d er best.

 

[ynot]

No-brainer. Din antakelse er riktig. Sparepenger (formue) under 467 697 kroner påvirker ikke lån/stipend fra Statens Lånekasse. Hun kan med andre ord beholde sparepengene på høyrentekonto, eller fondssparing, og søke maks stipend/studielån. Studielånet er rentefritt og avdragene begynner ikke før ca 7 mnd etter avsluttet utdanning. Med dagens inflasjon, blir det en betydelig gevinst.

De 300 + avkastning er gull verdt når hun senere skal ut i boligmarkedet. Man må jo ha ca 20% EK.

Takk for tipset, men hvis jeg leser det rett så er fomue enda høyere:

Del 3 - Kapittel 12

En søker som har person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av inntekten som overstiger grensene.

Kalenderår	Lån og stipend i mer enn 7 måneder per kalenderår	Lån og stipend i 7 måneder eller mindre per kalenderår
2023	205 579 kr	513 946 kr
2024	214 213 kr	535 532 kr

 

[pedal]

Nja. Linken din gjelder inntektsgrensen, ikke formue, for behovsprøvd stipend.

§ 98. Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt

En søker som har person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av inntekten som overstiger grensene.

 

[ynot]

Nja. Linken din gjelder inntektsgrensen, ikke formue, for behovsprøvd stipend.

§ 98. Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt

En søker som har person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av inntekten som overstiger grensene.

Du har rett det gikk litt fort der.

Dette er vel rett

Del 3 - Kapittel 12

 

[weld77]

Nja. Linken din gjelder inntektsgrensen, ikke formue, for behovsprøvd stipend.

§ 98. Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt

En søker som har person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av inntekten som overstiger grensene.

Alt var bedre før. I min tid kunne man tjene så mye man bare ville og alikvel få fullt stipend og lån. Trikset var å sørge for å enten få utbetalt all lønn før man søkte lån og stipend eller sørge for å få det aller meste utbetalt i juli/august som da ikke var antatt dekket av studielånet. Særlig det første var ikke veldig kjent, men faren til en veninne av meg jobbet i Lånekassen og delte villig vekk tips. I dette regimet kunne man f.eks søke Lånekassen først i april og få det samme som om man hadde søkt i januar men da uten avkorting om man oversteg den relativt lave grensen for hvor mye man kunne tjene.

 

[MML]

Alt var bedre før. I min tid kunne man tjene så mye man bare ville og alikvel få fullt stipend og lån. Trikset var å sørge for å enten få utbetalt all lønn før man søkte lån og stipend eller sørge for å få det aller meste utbetalt i juli/august som da ikke var antatt dekket av studielånet. Særlig det første var ikke veldig kjent, men faren til en veninne av meg jobbet i Lånekassen og delte villig vekk tips. I dette regimet kunne man f.eks søke Lånekassen først i april og få det samme som om man hadde søkt i januar men da uten avkorting om man oversteg den relativt lave grensen for hvor mye man kunne tjene.

Slik var det ikke på begynnelsen av 2000-tallet. Hadde noen meget økonomisk lukrative perioder i Forsvaret som gjorde at jeg fikk overført all støtte fra stipend til lån, selv om jobbingen foregikk i de halvårene jeg ikke mottok støtte. Da så man nemlig på total inntekt i kalenderåret.

Ellers helt enig med Weld i om man først og fremst lurer på økonomien i noe slikt, er et års utsettelse av selve studiet langt dyrere enn den marginale forskjellen det er på studielån/ikke studielån.

For egen del så jeg imidlertid ikke på dette som en konkurranse der målet var å komme først gjennom skolen. Det var langt viktigere for meg å ende opp med noe som jeg var sikker på å trives med, enn å bli først ferdig. På veien var jeg nettopp innom arkitektstudiet på NTNU og gjort jordomseiling som også ble nevnt i tråden. Jeg deltok også på en relativt lukrativ mobiliseringsstyrke i forsvaret, men denne trakk jeg meg ut fra da jeg etterhvert regnet meg frem til sannsynlighet for mobilisering som ville ødelegger eksamen og dermed medføre ett års forsinket studieprogresjon. Dette ville i praksis bety ett års kortere livslønn i den "ordentlige" jobben, og det er jo ikke første året man taper, men siste. Unødvendig å si annet enn at den i utgangspunktet høye lønnen i Forsvaret, ikke var særlig lukrativ.

 

[weld77]

samme som når noen har bestemt seg for kjøpe 300b-forsterker og spør om man burde kjøpe rør fra western electric kontra kr audio, da er det meningsløst å fortelle at klasse d er best.

Om du mener hvilken forsterker en middelaldrende herremann skal kjøpe er det samme som å påpeke at dette friåret i praksis koster ca det samme som alt dere har spart opp for henne over flere år så be my guest.

Såpass hårsår som du virker for informasjonen om hva et slikt friår faktisk koster avkommet så tipper jeg at dere aldri har tenkt i de baner. Hva dere gjør eller ikke gjør med den informasjonen får dere finne ut av selv, det er rimelig nok ikke mitt problem. Men hvorfor så sinna over at de grunnleggende realitetene ved hva et friår uten inntekt men med til dels betydelige kostnader faktisk innebærer?

det kunne like gjerne vært at noen har bestemt seg for å ta fri et år for å dra på jordomseiling og spør om det er lurest å seile vestover eller østover.

Nei, det er en helt annen problemstilling.

 

[pedal]

Sakset fra nettet:
Et års folkehøyskole koster mellom 85 000 og 169 000 kroner, avhengig av hvilken linje og skole du velger. Gjennomsnittet er 126 884 kroner. Denne prisen er inkludert mat og rom for hele året, og tallet er for skoleåret 2022/23.

Går du på folkehøgskole, får du ikke lenger stipend slik du kanskje fikk på videregående, men du får et lån. Du kan få et basislån på inntil 125 370 kroner for hele året. 40 prosent av lånet kan bli stipend hvis du fullfører skoleåret.

Med andre ord koster et fullført år i snitt ca kr 75.000,-, stipend hensyntatt.

 

[MML]

Sakset fra nettet:
Et års folkehøyskole koster mellom 85 000 og 169 000 kroner, avhengig av hvilken linje og skole du velger. Gjennomsnittet er 126 884 kroner. Denne prisen er inkludert mat og rom for hele året, og tallet er for skoleåret 2022/23.

Går du på folkehøgskole, får du ikke lenger stipend slik du kanskje fikk på videregående, men du får et lån. Du kan få et basislån på inntil 125 370 kroner for hele året. 40 prosent av lånet kan bli stipend hvis du fullfører skoleåret.

Med andre ord koster et fullført år i snitt ca kr 75.000,-, stipend hensyntatt.

Det er riktig i rene utgifter for skoleåret, men dersom men tenker at vedkommende blir arkitekt og har en forventet makslønn på 900 000, taper man faktisk 975 000 på å bruke 75 000 på å utsette studiestarten.

 

[weld77]

Med andre ord koster et fullført år i snitt ca kr 75.000,-, stipend hensyntatt.

Nei, det koster mye mer siden man mister ett års arbeidsinntekt. Enten i form av å jobbe fremfor å gå på folkehøyskole mens man tenker seg om, eller fordi man kommer ut i arbeidslivet ett år senere enn man ellers ville gjort. Og det er et svært lavt estimat, man ligger hele tiden ett år bak i løypa når det kommer til ansiennitet, karriereutvikling osv. Etter en høyere utdannelse på fire-fem-seks år så er det ingen som bryr seg om man gikk på folkehøyskole eller ikke før man startet på studiene når man skal ut i jobb. Man forskyver i praksis alt med ett år, man etablerer seg ett år senere enn man ellers ville gjort, man mister ett års pensjonsopptjening både individuelt og i Folketrygden, men går glipp av ett års lønn, karrieren peaker ett år senere og så burtetter.

For all del, man må gjerne ta et år på folkehøyskole, reise jorden rundt eller gjøre noe annet. Men uansett hvordan man vrir eller vender på det så koster det forventet veldig mye mer enn hva man i utgangspunktet skulle tro.

 

[pedal]

Norge har 84 folkeskoler spredt over det ganske land. 7070 elever i skoleåret 2022/2023, som utgjør omlag 11 prosent av 19-årskullet.

Tydeligvis et populært og hensiktsmessig tilbud for de 19-åringene som ikke fokuserer på hva de får av pensjonspoeng om 50 år.

 

[Stein 99]

Nå har vel trådstarter fått svar på det han spurte om, og de kan gjøre sitt valg.

Å komme 1 forsinket år ut i arbeidslivet og etablering er vel ikke så stort tap som det er beskrevet her. Ei årslønn på netto 400 tusen etter skatt fordelt på 45 år i arbeidslivet og karriere har liten betydning tror jeg. Mer viktig er vel i hvilken bransje man havner.

 

[rama]

Om du mener hvilken forsterker en middelaldrende herremann skal kjøpe er det samme som å påpeke at dette friåret i praksis koster ca det samme som alt dere har spart opp for henne over flere år så be my guest.

Såpass hårsår som du virker for informasjonen om hva et slikt friår faktisk koster avkommet så tipper jeg at dere aldri har tenkt i de baner. Hva dere gjør eller ikke gjør med den informasjonen får dere finne ut av selv, det er rimelig nok ikke mitt problem. Men hvorfor så sinna over at de grunnleggende realitetene ved hva et friår uten inntekt men med til dels betydelige kostnader faktisk innebærer?


Nei, det er en helt annen problemstilling.

altså, for andre, tredje eller fjerde gang: hvordan vi i felleskap med dattera vår planlegger hennes studieløp og fremtid er ikke din sak.
alle er fullstendig klar over at et år ekstra brukt på et eller annet før man når regulær arbeidsliv vil koste i form av både lån og tapt inntekt, og ingen har bedt om dine økonomimoralistiske betraktninger rundt dette.
jeg stilte et helt konkret spørsmål og har fått de svarene jeg trenger.
hva slags vurderinger som ligger til grunn for våre beslutninger har ingen andre noe med, noe normalt oppegående folk ser ut til å forstå, da de har svart på det konkrete spørsmålet jeg stilte og latt det være med det.
dattera vår bryr seg ikke stort om å karre til seg mest mulig inntekt i løpet av arbeidskarrieren og ligger ikke våken om natta over at hun eventuelt bare får jobbe 44 år istedenfor 45 år før hun blir sendt inn i pensjonistenes rekker, og dermed en million kroner mindre (eller så) til å kjøpe seg litt større bolig, litt større hytte, litt flottere bil og annet fjas - dette er ikke det viktigste for henne.
denne sorgfriheten har hun fra oss.
forhåpentligvis har du egne unger som du kan jage ut i arbeidslivet så fort som overhodet mulig slik at de ikke går glipp av et års arbeidsinntekt, stakkars, og alle i familien blir lykkelige - og jeg lover å ikke blande meg borti det.

 

[aam01]

Du har vel fått det med deg nå rama at her på forumet er det en som har alle de riktige svarene på alle spørsmål som har med økonomi å gjøre. At andre også legger vekt på de ikke-økonomiske kvalitetene ved livet er ikke et gyldig argument.

 

[coolio]

Rolig nå, weld77 sine betraktninger var i høyeste grad relevante for mange som vil lese en slik tråd i fremtiden. Han ga klart uttrykk for at det var generelle betraktninger rundt temaet og svarte attpåtil direkte på trådstarters spørsmål.
Ser ikke at det skal være fælt. Fanden til hårsåre folk.

 

[Voff]

Kan hende at en 19 åring ikke er moden nok for "seriøse" studier eller arbeidslivet. Sjøl begynte jeg for tidlig å studere. Skulle ha ventet til jeg var 50....

 

[leifen]

altså, for andre, tredje eller fjerde gang: hvordan vi i felleskap med dattera vår planlegger hennes studieløp og fremtid er ikke din sak.
alle er fullstendig klar over at et år ekstra brukt på et eller annet før man når regulær arbeidsliv vil koste i form av både lån og tapt inntekt, og ingen har bedt om dine økonomimoralistiske betraktninger rundt dette.
jeg stilte et helt konkret spørsmål og har fått de svarene jeg trenger.
hva slags vurderinger som ligger til grunn for våre beslutninger har ingen andre noe med, noe normalt oppegående folk ser ut til å forstå, da de har svart på det konkrete spørsmålet jeg stilte og latt det være med det.
dattera vår bryr seg ikke stort om å karre til seg mest mulig inntekt i løpet av arbeidskarrieren og ligger ikke våken om natta over at hun eventuelt bare får jobbe 44 år istedenfor 45 år før hun blir sendt inn i pensjonistenes rekker, og dermed en million kroner mindre (eller så) til å kjøpe seg litt større bolig, litt større hytte, litt flottere bil og annet fjas - dette er ikke det viktigste for henne.
denne sorgfriheten har hun fra oss.
forhåpentligvis har du egne unger som du kan jage ut i arbeidslivet så fort som overhodet mulig slik at de ikke går glipp av et års arbeidsinntekt, stakkars, og alle i familien blir lykkelige - og jeg lover å ikke blande meg borti det.

Takk. Livet skal leves mens det er der.
Fremtiden er ikke statisk, og avhengig av hva en planlegger for mens en er 19 år. Livet blir til mens en lever. Weld har veldig mange gode betraktninger her inne, men ungdommen må leve og.
Av alle ting jeg angrer på er, det som med de fleste som har levd et liv, de tingene jeg ikke gjorde jeg angrer på. (Men ta opp det studielånet, det er gratis så lenge en ikke drikker det opp.)