Det er litt brukerterskel på DEQX'en, ja. Kraftig verktøy.
Idéen med den to-trinns prosessen er som i medisinfaget: "First, do no harm." Hvis du ser på en målt romrespons, vil du legge merke til at topper og bunner kommer tettere, og blir smalere, spissere og dypere oppover i frekvens. Det er kamfiltrering fra alle mulige refleksjoner mellom gulv, tak og vegger, som fører til kanselleringer ved enkelte frekvenser og ekstra nivå ved andre. De kanselleringene kan i prinsippet bli rene nuller - altså ikke noe signal i det hele tatt i lytteposisjon ved enkelte frekvenser. Da hjelper det ikke å booste, uansett hvor mye, og hvis man flytter seg en centimeter eller to, vil mønsteret av kamfiltrering endre seg til andre frekvenser. Bølgelengden ved 20 Hz er som kjent 17 meter, mens den er 17 mm ved 20 kHz. Det sier noe om hvor store disse tingene er i rommet. Dessuten må filtre som skal korrigere for dette bli så bratte at de i stedet fører til digitale artifakter som pre-ringing. (Jeg bruker ikke brattere delefiltre enn 48 dB/oktav, nettopp for å unngå sånt.) Til gjengjeld er ikke øret spesielt følsomt for sånne smale kanselleringer, ettersom vi omgis av dem hele tiden. Vi registrerer dem kanskje som signaler om hvordan lydkilden er plassert i høyden, men knapt som frekvensavvik. Derimot er stående bølger under ca 200-300 Hz mer karakteristiske for rommet, mindre følsomme for plassering, og så til de grader hørbare.
Dette kan man håndtere på flere måter. DEQX har valgt denne to-trinns prosessen, hvor man forsøker å beregne et "perfekt" korreksjonsfilter for egenskapene i høyttalere, forsterkere og kabling, mens man overlater til brukeren å EQ'e bort de stående bølgene og vurdere hvilke kanselleringer som bør få være i fred. Jeg har kommet til at det er bedre å nøye seg med å EQ'e brede frekvensavvik i mellomtone og diskant, og hvis man vil likevel prøve seg på en sånn smal kansellering, nøye seg med bare å EQ'e den delvis vekk. Hvis man skulle greie å få en slik kansellering til å forsvinne helt, ville man bare oppleve at romklangen plutselig hadde en gigantisk peak ved den frekvensen. Det låter unaturlig, det. Etterhvert har noen også funnet ut at det er OK å tøye den første delen av prosessen mye lenger enn hva som står i bruksanvisningen, eksempelvis til å ta med både førsterefleksjonen fra frontvegg og stående bølger i rommet i "høyttalerresponsen", men jeg irriterer meg en smule over mangelen på annen targetkurve enn den implisitte "flat 20 Hz - 20 kHz". Da blir man sittende og måle frekvensrespons, invertere den, legge EQ-punkter oppå kurven, flippe den tilbake, og gjøre en ny måling i et antall iterasjoner før det blir sånn omtrent slik man vil ha det.
Den andre måten hadde vært å gjøre begge deler automatisk mot en oppgitt target-kurve, hvor algoritmen også bestemte hva som kan korrigeres og hva den ikke bør prøve seg på. Da ville det være en fordel å måle flere steder i rommet for å kunne skille mellom store og små ting. Hvis man får det til å fungere korrekt, er det utvilsomt bedre og mer brukervennlig. Det krever nok mye mer "intelligens" av programmet, men det har da også rent mye vann i havet siden programvaren i DEQX først ble utviklet. Audiolense og Tact bruker en slik tilnærming. Bx her på 'sentralen vet alt om sånt (siden det er han som har programmert Audiolense.)
Fra spesifikasjonen tolket jeg det dit at DEQX har 10 bånds EQ, men fra det du skriver så virker det som om høyttaler- og rom-korreksjonen benytter forskjellige bånd? Uansett, du har ikke erfart at DEQX har manglet EQ kapasitet i forhold til å glatte ut frekvensresponsen? Jeg mistenker at rommet mitt, som er relativt lite, har et utall fjelltopper og dalsøkk..
