Har nå fått lyttet en kveld og en formiddag. Det har på ingen måte vært eksperimentert hemningsløst med plassering, men noe har vært gjort.
Volum og delefrekvens derimot, det har jeg jobbet litt med.
Inntrykket er vel at om jeg skal justere det slik jeg synes det låter best, på den musikken jeg i all hovedsak spiller, ja så er den knapt hørbar og jeg opplever lite fra eller til om jeg skrur den av. Om jeg skal justere så vidt opp at jeg føler at den bidrar med noe, så blir det selvsagt mer fyldig, men straks jeg slår den av, og gir hodet fem sekunder til omstilling, ja så gir det musikalsk mer mening og det blir endatil enklere å skjønne hva bassen gjør.
Skal man ha sub så må man jo ha to, hvis ikke så spiller det mer bass på ene enn på andre siden. (I mitt oppsett med ganske presis plassering). Suben plassert i midten syntes jeg funket dårlig, bassisten blir diagonal og det er håpløst planløsningsmessig.
Jeg skal fortsette testingen, men hittil synes jeg det fungerer relativt dårlig. Jeg koser meg ikke noe mer foran anlegget med enn uten bass, og det er testen som avgjør om noe blir stående eller ei. Jeg er mer opptatt av at jeg får bassen til å gi mening og være i ett med resten av lydbildet enn jeg er av at den er der i store kvanta (les større). Unntakene var musikk hvor bassen i opptaket klart er adskilt fra resten av musikk, for eksempel en monoton basstromme, da funker det med sub. På akustisk bass derimot, synes jeg det forkludrer utklingningen og fornemmelsen av instrumentet som en enhet. Jeg er heller ikke sikker på at den bidrar til presiseringen av lydbildets luftighet og tredimensjonalitet.
Ikke hellig overbevist om at anlegget (særlig cd-spilleren) setter pris på BAM mellom pre og power. Så langt har jeg ingen tro på at denne suben kommer til å bli stående.
Totalt sett gjorde den etter mitt skjønn, min smak og i mitt anlegg mer galt enn godt, uten dermed å si at den ikke kan gjøre en aldeles glimrende jobb i annet oppsett.
Jeg tviler på at det er suben isolert sett som er problemet.
Volum og delefrekvens derimot, det har jeg jobbet litt med.
Inntrykket er vel at om jeg skal justere det slik jeg synes det låter best, på den musikken jeg i all hovedsak spiller, ja så er den knapt hørbar og jeg opplever lite fra eller til om jeg skrur den av. Om jeg skal justere så vidt opp at jeg føler at den bidrar med noe, så blir det selvsagt mer fyldig, men straks jeg slår den av, og gir hodet fem sekunder til omstilling, ja så gir det musikalsk mer mening og det blir endatil enklere å skjønne hva bassen gjør.
Skal man ha sub så må man jo ha to, hvis ikke så spiller det mer bass på ene enn på andre siden. (I mitt oppsett med ganske presis plassering). Suben plassert i midten syntes jeg funket dårlig, bassisten blir diagonal og det er håpløst planløsningsmessig.
Jeg skal fortsette testingen, men hittil synes jeg det fungerer relativt dårlig. Jeg koser meg ikke noe mer foran anlegget med enn uten bass, og det er testen som avgjør om noe blir stående eller ei. Jeg er mer opptatt av at jeg får bassen til å gi mening og være i ett med resten av lydbildet enn jeg er av at den er der i store kvanta (les større). Unntakene var musikk hvor bassen i opptaket klart er adskilt fra resten av musikk, for eksempel en monoton basstromme, da funker det med sub. På akustisk bass derimot, synes jeg det forkludrer utklingningen og fornemmelsen av instrumentet som en enhet. Jeg er heller ikke sikker på at den bidrar til presiseringen av lydbildets luftighet og tredimensjonalitet.
Ikke hellig overbevist om at anlegget (særlig cd-spilleren) setter pris på BAM mellom pre og power. Så langt har jeg ingen tro på at denne suben kommer til å bli stående.
Totalt sett gjorde den etter mitt skjønn, min smak og i mitt anlegg mer galt enn godt, uten dermed å si at den ikke kan gjøre en aldeles glimrende jobb i annet oppsett.
Jeg tviler på at det er suben isolert sett som er problemet.