Svart gull...eller..?

[impulse]

I går var det platemesse i byen, og selvfølgelig måtte jeg innover. Man er da ikke ihuga vinylfreak for ingenting! Alltid hyggelig å få anlegdning til å treffe likesinnede, lete etter godbiter og få en oversikt over hva som finnes på nyutigitt vinyl. Jammen ble det ikke tid til en kaffe med Fosse også!
Og selvfølgelig dro jeg hjemover igjen med litt i plastposen. Springsteens "Born to run" i Classic-utgave MÅTTE jeg bare ha. Det er ikke mange plater som har betydd like mye for meg, uansett sjanger. Dessuten gikk jeg i fella og anskaffet meg "Dark Side....." i EMIs 30-års utgave,. Ikke det at jeg ikke har den fra før, men her kom nok samlergenet mitt til overflaten. Nå står det både MFSL-versjon, EMI/Toshiba-pressing, orginal 73-utgave og denne nye i hylla. Men nå holder det!
Ellers fant jeg etpar Van Morrison-skiver som ble for fristende. Dyrt, men morro. Akkurat nå toner Vans "Magic Time" ut i stua. Og den er ikke så rent lite magisk.
Så hvorfor spørsmålet i overskriften? Dette er da gull på de fleste måter? Musikalsk, musikkkhistorisk, skyhøy "feelgood-faktor" (Jeg fikk gåsehud i golfballklassen under "Jungleland.....! Den skiva er verd hver en krone!)
og dessuten er det på formatet over allle formater, svart gull med papir og hull i midten. Nemlig.
Derav spørsmålstegnet.
Plateselskapene, som fra før av plager oss med komprimering, manglende støtte til nye og lovende formater, endeløse rekker med "Greatest Hits"-utgivelser, kopisperrer og hva det nå er alt sammen, har forstått såpass at det er et marked for vinyl igjen. Hyggelig det.
Problemet er bare at jeg begynner å lure på hvaslags håndtverk, råvarer og kvalitetskontroll som ligger i bånn her. Nå snakker jeg om de store selskapenes utgivelser. IKKE Classic, Simply Vinyl, Cisco og alle som bruker energien sin på å gi oss et udiskutabelt kvalitetsprodukt.

Begge de nevnte Morrison utgivelsene jeg kjøpte i går var totalt uspillelige. "Rundetellere", vanvittig mye knitring, og endog et solid hakk i et av sporene på den ene. Pink Floyd-skiva, som er en tilsynelatende påkostet utgave det burde ligge betydelig stolthet bak, er alt annet enn støyfri, og låter rett og slett skuffende. Ullent og udefinert, og må se seg ettertrykkelig parkert av min ordinære hylleversjon fra utgivelsesåret.
Ellers har jeg handlet både Dylans seneste og etpar U2-titler i det siste, og disse måtte også byttes. Kjipe og støyende pressinger og "marmorert" vinyl. Da hjelper det liksom ikke at coveret reklamerer med "180 g virgin vinyl".... Takke meg til å kjøpe brukt! Da er det jo i det minste forventet at ting ikke er perfekt..
Spørsmålet ligger snublende nær; Lar vi oss by hva som helst bare fordi det utgis på vinyl? Har jeg bare hatt ufattelige mengder uflaks her? Burde vi kunne kreve mer? Definitivt! Å betale en drøy hundrings mer for en fantastisk Classic-plate virker plutselig som et kjempekjøp i forhold til det middelmådige tjafset jeg har lagt på tallerkenen de siste dagene.



Noen med liknende erfaringer? Eller motsatte?


Edit! Vans "Magic Time" hadde f..n meg TO solide hakk. Hvor presser de disse greiene? I et sveiseverksted i Albania?

 

[ijustpop]

Edit! Vans "Magic Time" hadde f..n meg TO solide hakk. Hvor presser de disse greiene? I et sveiseverksted i Albania?

Sannsynligvis i Tsjekkia. I hvert fall blir de aller fleste norske utgivelser presset der.

 

[Destiny]

Jeg innvesterte også i Van the man magic for en stund siden, men ble også skuffet over mye knitring :-\ dette legger helt klart en demper på gleden..

Men jeg har jo min egen vinylpusher med masse gullkorn som jeg har kjøpt masse klassikere av

Destiny..

 

[svale]

Når dere kjøper vinyl så må dere vel være klar over at det er knitring og støy på platene, hakk kommer også dette er ikke nytt for vinylplater.

Spørsmålet ligger snublende nær; Lar vi oss by hva som helst bare fordi det utgis på vinyl?

svaret er helt klart JAAAA.

 

[impulse]

Når dere kjøper vinyl så må dere vel være klar over at det er knitring og støy på platene, hakk kommer også dette er ikke nytt for vinylplater.

Spørsmålet ligger snublende nær; Lar vi oss by hva som helst bare fordi det utgis på vinyl?

svaret er helt klart JAAAA.

Jeg regner meg selv som en relativt dreven vinylplatekjøper, Saeman. Jeg har kjøpt vinyl siden 1971, og ikke engang i mørketiden på sent åttitall var det så ille som nå, IMHO.
At feilpressinger kan forekomme er helt ok, men vi skal da ikke akseptere bedritne pressinger som en konsekvens av formatet? Det kan du da virkelig ikke mene....?

 

[break_out]

Deler litt av samme erfaring. Jeg har endel eldre pressinger som både har en høyere standard på lyd, men som også virker mer fast i vinylen.. Det jeg mener her at mange nypressinger virker som de er laget i bøtteplast og tåler deretter. Har også fått plater med hakk og som knittrer fra første avspillng eller etter få runder. Men heldigvis så er det mye bra også der ute, og forhåpentlig så blir det bedre etterhvert som all musikk blir presset

 

[lomt]

Mnjaa :-\

Høres ikke lovende ut :-[

Hvis dagens vinyl er så dårlig at de ikke tåler å bli spilt (som de jo er designet for) er det vel bare en mulighet igjen

avspilling uten fysisk kontakt
mao. platespiller med laser-leser istedet for pickupnål?

 

[ssm]

Når en snakker om nytt,jeg har kjøpt en del nye plater,på thegarden.no & Big dipper...relativt kjente greier dette,som mark knopler,og siste var bruce springsteen,og hellbillies nye....disse er det i allefall ingen feil på...180 gr på disse.Sørgelig å høre Trond....Noen sier at det hjelper å vaske NY vinyl også før avspilling,jeg har gjort det,men ikke merket forskjell i det hele tatt..Espen

 

[Fosse]

Om det er mer feil på nyere pressinger vet jeg ikke Impulse, men du må da i hvert fall ha hatt en real porsjon uflaks. Det var nok ikke din dag igår.
DSOM skal ikke låte slik, har nevnte utgave selv og synes den låter ganske så flott, uten at jeg har annet enn 25 års utgaven fra EMI å sammenligne med, og vel egentlig ikke har lagt vesentlig arbeid i direkte sammenligninger.

Ble disse kjøpt av en leverandør du husker slik at du kan returnere dem?

 

[kbwh]

Hmm, dette blir anekdotisk:
Jeg har en 120g DMM EMI av Dvoraks 9. med Oslofilharmonikerne og Janssons som jeg må ha kjøpt på slutten av åttitallet en gang. Utrolig stillegående. theStigs utgave av Mozarts Tryllefløyten med Klemperer (jupp, den supre gamle innspillingen fra tidlig sekstitall) er også en slik DMM EMI som låter riktig flott og stille.

Nye saker vet jeg ikke så mye om, men en av OAS-gutta hadde med Knofplers nyeste på tung dobbelLP til theStig forleden. Den gikk fint, men det var en slik dyr pressing mener jeg å huske.

 

[trondkj]

Jeg har kjøpt en del nypressinger det siste året, og har litt blandede erfaringer med det. En VanMorrison lp skraper og knitrer på den ene siden, og dessverre er det nok litt sent å bytte den nå. Kjøpte Patti Smith "Twelve", lpene var limt fast inni coveret. Den fikk jeg byttet, og den nye jeg fikk var god. Jeg har også kjøpt en del nypressinger som har vært helt fine. Har også 30-års utgaven av DSOTM, den er utmerket. De fleste nypressingene jeg har kjøpt har vært gode.

mvh trondkj

 

[impulse]

Da er det i alle fall håp, mine herrer! Jeg har nok hatt en relativt stor posjon uflaks her, det var som Fosse antydet ikke min dag på lørdag. Samtidig er det en tankevekker at det er såpass lemfeldig kvalitet på endel av det som tilbys, synes jeg. Når nye skiver knitrer og bråker såpass at det høres ut som en skokk soldater i springmasj på grusvei, må det jo svikte stygt i kvalitetskontrollen et sted!

 

[MaKi]

Det har bare ikke gått opp for deg ennå, Impulse; 2007 er ditt uflaksår, være seg avtastere eller vinylen i seg selv

Et annet aspekt er pris: i sommer når det var en stor platemesse her i byen, fikk jeg vel 19 flotte plater eller noe slik for 700 kr, det var slettes ikke verst. På lørdag var jeg en tur på antikk og bruktmesse rett i nærheten av meg, der fant jeg noen skikkelige godbiter, men det var noen av de som hadde litt slitte cover og slikt, men pytt pytt, tenkte jeg. Fikk meg mildt sagt en overraskelse da selger ville ha en snittpris på 100 kr uansett tilstand, så totalt ville han ha 500 kr 5 plater! Jeg trenger vel ikke fortelle at han ikke fikk solgt en eneste plate? Han ble tom sur når jeg sa jeg syntes han hadde litt stive priser.