Mellom slutten av 50-tallet og starten av 70-tallet. Dårlig argument, mesteparten av den politiske volden i Sør- og Latin-Amerika kan kobles til kommunisme/sosialisme.
At sør-amerika var på vei til kommunisme er nok en riktig betraktning. Om det ville bli samme type kommunisme som i Russland/Kina er derimot usikkert. Kulturforskjellen i de nevnte land er for stor.
Mesteparten av volden kan kobles til USA, som har støttet gerilja og ekstremister for å ta knekken på de folkevalgte. Deretter har de solgt våpen til den nye regjering de selv ønsket i regjeringsposisjon (og tjent masse penger på salget), for videre å låne penger til oppbygging av ødelagt infrastruktur, til ågerrenter. Verdens rikeste land (på -50 tallet), Argentina, er et eksempel.
Du kan ikke fristille dette fra styrende prinsipper. Hvis mennesket er intrinsikt maktsykt og brutalt, må det absolutt dummeste man kan gjøre være å skape menneskestyrte reguleringsinstanser uten at disse har et veldig avgrenset mandat. Da er det uunngåelig at disse instansene vil bli verktøy for nettopp maktutøvelse og brutalitet. En ideologi som vil sette enkelte mennesker (politikere) til å detaljregulere andre menneskers matrielle og åndelige tilværelse, er et enestående catch-22 i så henseende. Russland ble ikke slik over natten, det må ses i lys av deres utvikling (kontra vestens) siden 1917.
Her er du spot on, en virkelig perle. Men det er ikke mennesket i sin helhet, snarere det at menneskene med en viss mengde grådighet i seg, også er de som har mest penger. Så lenge vi fortsetter å la penger, heller enn rettferdighet og medmenneskelighet, være de styrende krefter i samfunn vil vi ha problemer i verden.
Men hvordan hindre denne utviklingen uten menneskeskapte reguleringsinstanser?
Jeg tror vi må se på lederne i verden, og prøve å forstå hva de vil, berike seg selv og sine venner/nærmeste? Vinne makt og storhet for å havne i historiebøkene?
Det virker usannsynlig at de tenker i retning av en bedre verden, men de fleste som bor i verden er mennesker uten vyer om å bli sjef over alle, de ønsker bare et godt liv for seg og sine. Problemet er da at noen ytterst få, som er gale nok til å krige og drepe, får ture frem slik de gjør, bla. fordi de sitter på retten til å gi ut penger (og dermed slavebinde alle gjennom gjeldssystemer).
Når de også får bestemme hvilke lover og regler som skal være gjeldende, da blir det galt, fordi det er feil lover og regler som blir gjeldende.
Når mennesker blir utsatt for vold, handler de ofte ikke logisk. Kanskje fordi de på en måte er i sjokk. Barn, foreldre, venner etc. er drept. I sin sorg og fortvilelse greier de ikke å se at bildet er større enn hvem som fysisk utførte drapet (en soldat ansatt av makthavere, som selv vil bli stilt for krigsrett om han ikke utfører drap han er pålagt). Det betyr at de som er ansvarlige ikke blir stilt til ansvar for sine handlinger.
Irak er på full fart mot en borgerkrig, i sin desperasjon etter å få hevn for overgrep, og uten å kunne hevne seg på den skyldige part (den som startet krigen) snur de seg mot sin nærmeste fiende (en annerledes troende, sunni, shia, kristen etc.). Når en sunni får høre at kanskje det var en shia som er ansvarlig blir alle shiaer ansvarlige. Volden eskalerer jo flere situasjoner som kan forbindes til enkeltstående handlinger. De virkelige synderne, som startet krigføringen, slipper unna. Men de står klar til å raske til seg av det som finnes av verdier, og de kan ofte også ta over den økonomiske kontrollen når voldshandlingene roer seg.
