Tråden for (muligens) verdifulle CD-plater

[Voff]

Jeg har to og en halv hyllemeter med Japanske, Limited edition, LP-faksimile CD'er ;D
Stort sett bare prog! ;D 8)
Dette er CD'er som er total kopi av de originale LP'ene i alle detaljer. Noe annet enn de kjipe plastboksene!
Inneholder alle booklets, inserts og utbretter som originalene.

Her er mye obskurt. Bla Dr.Z. Den sjeldneste plata som noen sinne er gitt ut på en større label. Den solgte hele 82 eksemplarer! Finner du vinylen i samlinga di, er du rik!

Også endel italiensk prog.

Progkjennere vil se at her er det mye snacks! 8)

Jeg har flere, men noen har jeg lånt bort.....

 

[Voff]

Her er flere....

 

[Voff]

Here er mere.....

 

[Voff]

Here er mere..... ;D

 

[Voff]

Here er mere.....

 

[Voff]

Here er flere.... :.

 

[Voff]

...ennå mere...

 

[Voff]

Here er mere.....

 

[Voff]

...gjeesp. Ennå mere.... ???

 

[Voff]

Ok. Her er siste....

 

[Voff]

I tillegg har jeg selvfølgelig det meste av dette på vinyl også.... ;D

 

[Voff]

Japanerne gjør også en fantastisk jobb når det gjelder labelene. Mange vil nok kjenne igjen enkelte av disse fra de gode gamle LP'ene.
Dette er laget av nerder for nerder.... ;D

 

[Pedal]

Mye kjent og kjært her, ja. Samt endel ukjent, for meg.

Verdi? Tja.
-Utviklingen med å trykke opp nye CD-utgivelser i små opplag, med bedre lyd, bonus spor, bokser og ellers alt som inngår i platebransjens såkalte re-packages, har tatt luften ut av "samlerverdien" på førsteutgivelsene. Skjønt noen enkeltstående unntak finnes sikkert.

På meg virker det ikke som CD vil komme i nærheten av vinyl mht samleverdi og nostalgia. Disse mekanisk graverte vinylskivene med store papiromslag med musikk fra forna dager av artister som kanskje ikke lever lengre, er liksom en annen greie.

Men, om man ikke kan regne inn verdistigning på ens løpemetre med CDer, så har vi jo eie- og bruksgleden!

 

[torsken]

Veldig imponerende samling du har der, men..... for meg er disse utgivelsene først og fremst for samlere og ikke audiophile. De færeste av disse utgavene har lyd som kan måle seg med det beste som finnes på CD av den aktuelle platen. I de få tillfellene de kan det har de benyttet en "gammel" mastring fra en tidligere CD utgave. Kompresjon, no-noise og overdreven bruk av EQ er sykdommene disse er belemret med. Trist men sant. Bruk heller pengene på de originale vinyl utgavene er mitt råd til de som er opptatt av lyd i tillegg til cover og label design.

 

[OS]

Fin samling det det. Skal se om jeg får tatt noen bilder av mine etterpå. Har nesten komplett Pink Floyd samt ca. 40 av Zappa, pluss noen prog og ca. 50 Miles Davis.

EDIT: Pink Floyd:

 

[Voff]

Veldig imponerende samling du har der, men..... for meg er disse utgivelsene først og fremst for samlere og ikke audiophile. De færeste av disse utgavene har lyd som kan måle seg med det beste som finnes på CD av den aktuelle platen. I de få tillfellene de kan det har de benyttet en "gammel" mastring fra en tidligere CD utgave. Kompresjon, no-noise og overdreven bruk av EQ er sykdommene disse er belemret med. Trist men sant. Bruk heller pengene på de originale vinyl utgavene er mitt råd til de som er opptatt av lyd i tillegg til cover og label design.

Dette er jeg uenig i; kun noen få av de japanske selskapene er plaget med kompresjon, EQ etc - og blant disse er ofte stor variasjon. Men det er jo sant uansett hvilke CD'er du kjøper. Disse er verken mer eller mindre audiofile enn andre CD'er. Jeg vil nå heller si at CD'er er ikke noe man kjøper som audiofil ;D.
Spesielt Universal, som jo er mest aktiv med disse i Japan, gjør en utmerket masterjobb og mange av dem er de bestlydende CD'ene faktisk. Når det gjelder remastrer av "volum artister" bruker de ofte samme master som Europeiske utgivelser; slik som Genesis, Jethro Tull, Van der Graaf, Zappa etc. De kan selvfølgelig være av ymse kvalitet! Men er altså lydmessig identisk med de platene du finner i butikkene i Norge. Jeg vil nå heller si at de fleste av disse er på høyde med det beste du kan få på CD. Men det finnes unntak; Selskaper som Victor (JVC K2HD master), Arcangelo, og Strange Days har variabel kvalitet.
Ellers er jeg enig i at originale LP utgivelser gir best lyd; derfor har jeg de fleste av dem også

 

[Voff]

Mye kjent og kjært her, ja. Samt endel ukjent, for meg.

Verdi? Tja.
-Utviklingen med å trykke opp nye CD-utgivelser i små opplag, med bedre lyd, bonus spor, bokser og ellers alt som inngår i platebransjens såkalte re-packages, har tatt luften ut av "samlerverdien" på førsteutgivelsene. Skjønt noen enkeltstående unntak finnes sikkert.

På meg virker det ikke som CD vil komme i nærheten av vinyl mht samleverdi og nostalgia. Disse mekanisk graverte vinylskivene med store papiromslag med musikk fra forna dager av artister som kanskje ikke lever lengre, er liksom en annen greie.

Men, om man ikke kan regne inn verdistigning på ens løpemetre med CDer, så har vi jo eie- og bruksgleden!

Du har helt rett. CD'er blir aldri like verdifulle som vinyl.
Det finnes unntak. Førsteutgaven av Enya's første, gitt ut på BBC records, er verdt 400kr i følge Record Collectors prisguide 2008. Dette var musikk til TV-serien "The Celts" og gitt ut før damas popularitet tok av. Plata ble vel senere gitt ut på Warner tror jeg....

 

[montesi]

Jeg har en plate av The Strokes som heter This is it. Live-album. Har ikke klart å finne noe om denne på nettet. Noen som kjenner til den?

 

[rico]

CD`er gir sikkert også eierglede, dog ikke på samme måte som LP`er naturligvis. Men noen er jo blitt sjeldne, og noen var det i det de kom ut også. Her en plate fra Rune Grammofon av Magne Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand hvor Furuholmen har håndlaget alle 150 coverene hver for seg i bly, alle signerte og nummererte. Det er den samme plata som i linken.

http://www.runegrammofon.com/artists/furuholmenwadlingbjerkestrand/rcd-2008---furuholmen--wadling

 

[Pedal]

Man har vel en og annen standard CD som er utsolgt fra plateselskapet. Men det er vel neppe poengivende i denne tråden.

Mulig det heller burde vært postet i "flausetråden", he-he, men jeg har alle de første til Jørn Hoel, inklusiv signert versjon av bluesplata "Love Will Make You Do Things You Know Is Wrong" som er utgitt i kun 3000 eksemplarer. Kanskje den (boksen) er noe verdt?

Jeg var forresten en av de først i Norge som fikk Beatles Abbey Road. Det tok mange år før Beatles katalogen ble sluppet, men av en eller annen grunn kom jeg over en japansk import i London sommeren 1984 (eller var det 85?). Husker at det var stas.

 

[Espen R]

Jeg var forresten en av de først i Norge som fikk Beatles Abbey Road. Det tok mange år før Beatles katalogen ble sluppet, men av en eller annen grunn kom jeg over en japansk import i London sommeren 1984 (eller var det 85?). Husker at det var stas.

Denne CD'en er det svært mange av de folka som frekventerer forumet til Steve Hoffman, som ønsker å kjøpe av deg!

 

[Pedal]

Stilig! Pga lyden eller sjeldenheten?

 

[Espen R]

Stilig! Pga lyden eller sjeldenheten?

Både og. Mest pga lyden, etter som jeg har forstått. Denne er vistnok mastret på grunnlag av en produksjonsmaster beregnet for Lp. Så den skal låte mere som de originale Lp utgivelsene.

Se min PM.

 

[KJ]

Det er litt morsom å se prisspennet på MFSL av PF The Wall på e-bay, alt fra $10,50 («Good conditon») til $799,00 for uåpnet orginalforpakning. Min som knapt er i «reasonable OK used condition» er uansett ikke til salgs.

mvh
KJ

 

[mteinum]

MOFI og DCC holder seg godt i verdi. Det er spesielt de populære artistene som man får mest for etter de går ut av produksjon.

Sikkert lurt å kjøpe noen eksemplarer ekstra av Sinatra-platene som er ute nå (dvs. nr.2 bør komme snart). Beck bør også gå for mange kr. om noen år.

 

[Voff]

Jeg har soldt en del MOFI CD'er fra 500kr - 800kr. Ingen problem å få solgt. Disse var en god investering i sin tid.

 

[Voff]

Verdi? Tja.
-Utviklingen med å trykke opp nye CD-utgivelser i små opplag, med bedre lyd, bonus spor, bokser og ellers alt som inngår i platebransjens såkalte re-packages, har tatt luften ut av "samlerverdien" på førsteutgivelsene. Skjønt noen enkeltstående unntak finnes sikkert.

På meg virker det ikke som CD vil komme i nærheten av vinyl mht samleverdi og nostalgia. Disse mekanisk graverte vinylskivene med store papiromslag med musikk fra forna dager av artister som kanskje ikke lever lengre, er liksom en annen greie.

Enig, forsåvidt. Men jeg tror endel bokser og Limited editions kan oppleve samleverdi i framtiden.
F.eks denne lekre 5-CD's EMI-Harvest boksen med 120 siders bok med hele labelens historie. En virkelig godbit på alle måter. Tvilsomt om denne blir reutgitt noen ganger.
Likeledes Jethro Tull's 25th anniversary boks i sigareske!

 

[Voff]

Du har helt rett. CD'er blir aldri like verdifulle som vinyl.
Det finnes unntak. Førsteutgaven av Enya's første, gitt ut på BBC records, er verdt 400kr i følge Record Collectors prisguide 2008. Dette var musikk til TV-serien "The Celts" og gitt ut før damas popularitet tok av. Plata ble vel senere gitt ut på Warner tror jeg....

Record collector må være på bærtur. Denne plata går for rundt 30kr i følge Discogs.

Etter å være ferdig med å legge inn CD-samlingen min på Discogs, er det åpenbart at CD'er er stort sett verdiløse; fra 10-30kr. Disse japanske LP-faksimileutgavene jeg har er verdt noe mer: ca fra 150kr - 500kr (de fleste i det lavere sjikt).
Generelt kan det sies at virkelig sjeldne CD-plater risikerer du i verste fall å måtte betale 150kr for.
Ellers er det verdt å merke seg at disse Jethro Tull (Steven Wilson remix) boksene blir fort utsolgte, og går for flere tusen kroner på bruktmarkedet....


[boksene i posten over er ikke verdt spesielt mye (noen hundre kroner). Antagelig presset i relativt store opplag]