Gjorde samme oppdagelse som Jekri: På den Huldraen jeg kjøpte var glasset så godt som ufarget - noe selger påstod at den skulle være, men på den nederste (skjulte) delen var den blå. Ikke nok med det, ved nærmere ettersyn var pleksi'en ikke det granne fin å se på - som om den hadde fått gnidd på seg diverse merker og mønstre, tenkte jeg først, men siden hele overflaten hadde begynt å bli mindre transparent, tenker jeg at det har å gjøre med med aldring og mye lys-eksponering.
Hva gjør man da?
... Jeg JUKSET!
Siden ingen glassmester kunne skaffe det rette pleksiglasset, bestilte jeg 3 mm vanlig glass og fikk ham til å legge på dobbelt lag med solfilm (den typen som alle bilister under 25 kjører rundt med).
Nå er glasset like pent som resten av Huldraen, og faktisk litt elegant. Det lyser passe diskret når den er tent, og dama står der like synlig (minner egentlig litt om en lekker Sansui jeg hadde en gang)
(... oj, der forsvant min kredibilitet som arkeolog, tenker jeg)