Jeg var på U2 konsert i går.
Satt i seksjon 525, rad D, sete 14. Store forhold. Tror det 20 tusen tilskuere og jeg satt nesten på bakerste rekke. Fra der jeg satt hadde jeg omtrent akkurat denne utsikten ;D:
Dette var en konsert med trøkk og mange godbiter. Gutta holdt koken i to timer. Og leverte en fin blanding fra hele karrieren. De har jo så mye bra låtmateriale å velge mellom. Og de viste overaskende stor spilleglede. De var også flinke til å få publikum med på notene. Jeg var nok alt for langt unna til å se hva de småfigurene som beveget seg der nede holdt på med, men de viste mesteparten på en 360* skjerm som sørget for at alle fikk med seg det aller meste.
Jeg har ikke vært på U2 konsert før, men forstår at de har hatt omtrent samme reportoaret de fire siste turneene. Denne gangen var det 23 låter som ble fremført.
Breathe
Get On Your Boots
Magnificent
Mysterious Ways
Beautiful Day / Here Comes The Sun (snippet)
I Still Haven't Found What I'm Looking For / Stand By Me (snippet)
Stuck In A Moment
No Line On The Horizon
Elevation
Your Blue Room
Until The End Of The World
The Unforgettable Fire
City Of Blinding Lights
Vertigo
Crazy Tonight / Thank You (Falettinme Be Mice Elf Agin) (snippet) / Two Tribes (snippet)
Sunday Bloody Sunday
MLK
Walk On / You'll Never Walk Alone (snippet)
Encore(s):
One / Amazing Grace (snippet)
Where The Streets Have No Name
Ultra Violet (Light My Way)
With Or Without You
Moment of Surrender
Bandet apellerer nå til minst to generasjoner av lyttere, og det var flere familier som var på konsert. Som gammel U2 fan synes jeg det var artig å høre at de aller eldste av deres beste låter ble ekstra godt mottatt blant publikum. Det meste satt som det burde, og disse gutta består nok Milli Vanilli-testen med glans også i søvne.
"One" - som forøvrig er en av mine desiderte U2 favorittlåter fikk en helt spesiell plass i showet, ettersom den nå er koplet til en kampanje som Bono og U2 er sterkt involvert i som pussig nok heter "One" den og. http://www.one.org/us/about/
Gutta har jo relasjoner på høyt politisk nivå, så det var bare som det burde være da Desmond Tutu dukket opp på skjermen og snakket om hva som skal til får å skape forandring i samfunnet. Riktignok på video men dog. Jeg synes blandingen mellom politisk/samfunnsengasjement og rock fungerte helt utmerket. Men man føler seg jo litt teit når den eneste responsen man kan komme med på Bono sine appeller er klapping og roping. Litt apete og småteit, men pytt-pytt.
U2 hadde visstnok fått hjelp av Nasa til å rigge til sceneshowet, og Bono skrøyt både av Houston og av Nasa etter alle kunstens regler. Ikke bare at Nasa drev miljøviktig arbeid, men han hadde fått fortgang i One kampanjen de siste dagene. Og de hadde visst reist nok penger til å forsyne 3,5 millioner afrikanere med medisiner. Så derfor sa Bono: "Houston, we have no problems". Da måtte jeg tenke på Pedale som ved en anledning skrev "Houston we have a problem" i en tråd der Audiolense var tema. For lydmessig var det forestillingen litt mer variert for å si det forsiktig.
I starten var det rene katastrofen. Bono i stemmeskiftet og en bassgitar som prompet i vei. Men de fikk justert inn lyden etterhvert slik at både bono og edge fikk den plassen i lydbildet som vi fortjente. Og innimellom kunne man til og med høre hva slags toner som ble spilt på bassgitaren.
Men den ujevne lydkvaliteten til tross - det er befriende når lyden ikke blir komprimert og mikset i stykker før den når trommehinna. Dynamikken var det ingen ting å si på! Og når artistene har så mye å gi som de hadde her så blir det bra uansett. Men tenk hvor bra det kunne vært hvis bare.....
Det er ellers fascinerende å se hva de har av infrastruktur her borte. Det var ikke få tusen biler som ble dyttet sammen på en gigantisk parkeringsplass rett utenfor konserten. Og det var heller ikke få mennesker som skulle sluses inn i Reliant Stadium. Men alle kom greit inn og det var vel bare de som hadde ståplass nede på parketten som hadde mer enn 50 meter til nærmeste toa og ølutsalg.
Alt i alt en strålende kveld. Jeg krysser fingrene for flere konserter.
Satt i seksjon 525, rad D, sete 14. Store forhold. Tror det 20 tusen tilskuere og jeg satt nesten på bakerste rekke. Fra der jeg satt hadde jeg omtrent akkurat denne utsikten ;D:
Dette var en konsert med trøkk og mange godbiter. Gutta holdt koken i to timer. Og leverte en fin blanding fra hele karrieren. De har jo så mye bra låtmateriale å velge mellom. Og de viste overaskende stor spilleglede. De var også flinke til å få publikum med på notene. Jeg var nok alt for langt unna til å se hva de småfigurene som beveget seg der nede holdt på med, men de viste mesteparten på en 360* skjerm som sørget for at alle fikk med seg det aller meste.
Jeg har ikke vært på U2 konsert før, men forstår at de har hatt omtrent samme reportoaret de fire siste turneene. Denne gangen var det 23 låter som ble fremført.
Breathe
Get On Your Boots
Magnificent
Mysterious Ways
Beautiful Day / Here Comes The Sun (snippet)
I Still Haven't Found What I'm Looking For / Stand By Me (snippet)
Stuck In A Moment
No Line On The Horizon
Elevation
Your Blue Room
Until The End Of The World
The Unforgettable Fire
City Of Blinding Lights
Vertigo
Crazy Tonight / Thank You (Falettinme Be Mice Elf Agin) (snippet) / Two Tribes (snippet)
Sunday Bloody Sunday
MLK
Walk On / You'll Never Walk Alone (snippet)
Encore(s):
One / Amazing Grace (snippet)
Where The Streets Have No Name
Ultra Violet (Light My Way)
With Or Without You
Moment of Surrender
Bandet apellerer nå til minst to generasjoner av lyttere, og det var flere familier som var på konsert. Som gammel U2 fan synes jeg det var artig å høre at de aller eldste av deres beste låter ble ekstra godt mottatt blant publikum. Det meste satt som det burde, og disse gutta består nok Milli Vanilli-testen med glans også i søvne.
"One" - som forøvrig er en av mine desiderte U2 favorittlåter fikk en helt spesiell plass i showet, ettersom den nå er koplet til en kampanje som Bono og U2 er sterkt involvert i som pussig nok heter "One" den og
. http://www.one.org/us/about/ Gutta har jo relasjoner på høyt politisk nivå, så det var bare som det burde være da Desmond Tutu dukket opp på skjermen og snakket om hva som skal til får å skape forandring i samfunnet. Riktignok på video men dog. Jeg synes blandingen mellom politisk/samfunnsengasjement og rock fungerte helt utmerket. Men man føler seg jo litt teit når den eneste responsen man kan komme med på Bono sine appeller er klapping og roping. Litt apete og småteit, men pytt-pytt.
U2 hadde visstnok fått hjelp av Nasa til å rigge til sceneshowet, og Bono skrøyt både av Houston og av Nasa etter alle kunstens regler. Ikke bare at Nasa drev miljøviktig arbeid, men han hadde fått fortgang i One kampanjen de siste dagene. Og de hadde visst reist nok penger til å forsyne 3,5 millioner afrikanere med medisiner. Så derfor sa Bono: "Houston, we have no problems". Da måtte jeg tenke på Pedale som ved en anledning skrev "Houston we have a problem" i en tråd der Audiolense var tema. For lydmessig var det forestillingen litt mer variert for å si det forsiktig.
I starten var det rene katastrofen. Bono i stemmeskiftet og en bassgitar som prompet i vei. Men de fikk justert inn lyden etterhvert slik at både bono og edge fikk den plassen i lydbildet som vi fortjente. Og innimellom kunne man til og med høre hva slags toner som ble spilt på bassgitaren.
Men den ujevne lydkvaliteten til tross - det er befriende når lyden ikke blir komprimert og mikset i stykker før den når trommehinna. Dynamikken var det ingen ting å si på! Og når artistene har så mye å gi som de hadde her så blir det bra uansett. Men tenk hvor bra det kunne vært hvis bare.....
Det er ellers fascinerende å se hva de har av infrastruktur her borte. Det var ikke få tusen biler som ble dyttet sammen på en gigantisk parkeringsplass rett utenfor konserten. Og det var heller ikke få mennesker som skulle sluses inn i Reliant Stadium. Men alle kom greit inn og det var vel bare de som hadde ståplass nede på parketten som hadde mer enn 50 meter til nærmeste toa og ølutsalg.
Alt i alt en strålende kveld. Jeg krysser fingrene for flere konserter.