Selvfølgelig må man få like hva man vil, men det er ikke å komme fra at noen artister/komponister har betydd mer for utviklingen av musikken enn andre. Man behøver ikke like musikken deres av den grunn, men man må være såpass ryddig at man kan innrømme det.
Jeg liker ikke Sex Pistols, men at det var et viktig band og satte sitt preg på utviklingen på 70-tallet er det vel ingen tvil om? Den nye Wiener-skolen med Schönberg, Berg og Webern. Monteverdis posisjon i utviklingen av operaen. Haydns strykekvartetter etc... Viktige eksempler. Man behøver ikke like det, men det har hatt enorm betydning for det som skjedde etterpå. Beatles var et slikt band som gikk fra å være et straight rockeband, etter hvert integrerte amerikansk soul inn i et britisk rockeidiom og endte opp i det som på mange måter kan kalles kunstmusikk, bl.a. ved å lage noe som kan ligne på konkret musikk. De påvirket det som kom etterpå - de viste hva som var mulig - de gikk på mange måter opp løypa (sammen med mange andre, selvfølgelig). I tillegg var de fantastiske låtskrivere.
Alle som har gått på ski vet at det er mye enklere å gå i en allerede oppgått løype enn å være den som lager sporet!
Det som er interessant er at det aldri blir kjedelig å høre på disse sporlagerne. Jeg kan høre på strykekvartetter av Haydn i dagevis uten å bli lei, mens andre samtidige av Haydn (Línek, Wagenseil, Dussek, Monn, Stamic, Benda, Garth, Hertel, Kittel ...) blir ganske fort lagt bort. Morsomt å høre, men det holder med et par ganger. Haydn derimot...
PS: Ser at dette ble ganske OT i forhold til trådens tittel, men det får stå. For å gjøre innlegget litt mindre OT kan jeg jo legge til at jeg ikke synes det er noe rart om det er andre artister som selger mer enn disse nybrottsartistene. Det som gir de største salgstallene er det som appellerer til massene, og det er ikke nødvendigvis de som brøyter løypa. Dessuten må man også huske på forskjellen i økonomi i befolkningen. Da Beatles kom på banen i 1962 var det ikke slik at man automatisk hadde råd til å kjøpe en LP. Jeg husker at vi på slutten av 60-tallet sparte ukepenger over lang tid for å ha råd til å kjøpe en LP. Da var det begrenset hvor store salgsvolum disse artistene kunne få.