K
knutinh
Gjest
Det har vært litt snakk om prosessering og hva som skjer i f.eks HD-DVD spillere, videoprosessorer og flatskjermer. Som et ledd i egenopplæring har jeg prøvd å skissere de logiske komponentene som i en eller annen form må eller ofte befinner seg i signalveien.
Jeg tar ikke hensyn til om operasjonen foregår i signalkilde, i display eller i en egen boks på mellomveien. For den forståelsen av funksjonaliteten har dette ingen betydning.
For materiale beregnet på "NTSC-markedet", dvs Usa og Japan baserer man seg på 60fps fordi nettfrekvensen (strøm) er 60Hz her. Når man skal vise materiale som opprinnelig har vært 24fps kinofilm, eller fra et 60hz interlacet videokamera på flatskjermer som er låst til 60fps (progressiv) output må man utføre en rekke operasjoner, og mange av disse kan utføres mer eller mindre godt.
I "PAL-land" blir det hele på flere måter lettere. 50Hz er nært et multippel av 24Hz, og ved å øke hastigheten på filmen litt sitter man med 25fps progressivt materiale som relativt enkelt lar seg overføre i et 50fps interlacet system. En bi-effekt av dette er at filmene blir noen prosent kortere, og at lyd og musikk enten avspilles i litt høyere hastighet, eller blir time-compressed uten endring i tonehøyde.
Et interessant poeng er at flatskjermer typisk ikke har samme "native" oppløsning som kilden, altså kan 576i, 720p og 1080i/p materiale bli vist på en skjerm som er 1366x768 pixler og må dermed skaleres uansett kilde. Selv for skjermer som har f.eks 1920x1080 pixler så er det ganske vanlig at bildet skaleres uansett ved at 1920x1080 blåses opp til 1990x1120 og så beskjæres ned til 1920x1080 igjen (overscan).
Skalering er en operasjon som kan gjøres på naturlig video med ganske gode resultater. Dvs ingen skalerer kan gjøre 576i materiale om til 1080p med noe mer informasjon, men resultatet kan bli ganske bra.
Rate-konvertering er noe som veldig ofte gir "små-hakking" og er generelt noe man vil unngå.
-k
Jeg tar ikke hensyn til om operasjonen foregår i signalkilde, i display eller i en egen boks på mellomveien. For den forståelsen av funksjonaliteten har dette ingen betydning.
For materiale beregnet på "NTSC-markedet", dvs Usa og Japan baserer man seg på 60fps fordi nettfrekvensen (strøm) er 60Hz her. Når man skal vise materiale som opprinnelig har vært 24fps kinofilm, eller fra et 60hz interlacet videokamera på flatskjermer som er låst til 60fps (progressiv) output må man utføre en rekke operasjoner, og mange av disse kan utføres mer eller mindre godt.
I "PAL-land" blir det hele på flere måter lettere. 50Hz er nært et multippel av 24Hz, og ved å øke hastigheten på filmen litt sitter man med 25fps progressivt materiale som relativt enkelt lar seg overføre i et 50fps interlacet system. En bi-effekt av dette er at filmene blir noen prosent kortere, og at lyd og musikk enten avspilles i litt høyere hastighet, eller blir time-compressed uten endring i tonehøyde.
Et interessant poeng er at flatskjermer typisk ikke har samme "native" oppløsning som kilden, altså kan 576i, 720p og 1080i/p materiale bli vist på en skjerm som er 1366x768 pixler og må dermed skaleres uansett kilde. Selv for skjermer som har f.eks 1920x1080 pixler så er det ganske vanlig at bildet skaleres uansett ved at 1920x1080 blåses opp til 1990x1120 og så beskjæres ned til 1920x1080 igjen (overscan).
Skalering er en operasjon som kan gjøres på naturlig video med ganske gode resultater. Dvs ingen skalerer kan gjøre 576i materiale om til 1080p med noe mer informasjon, men resultatet kan bli ganske bra.
Rate-konvertering er noe som veldig ofte gir "små-hakking" og er generelt noe man vil unngå.
-k
