OivindJ skrev:
Kan noen si litt om dette med 17de grads distortion (eller hva det nå var ;D ) som gjør at rør-forsterkere låter så "life like" ?
Ja, det er faktisk slik at rørprodukter har svært lite av disse høye harmoniske som for eksempel 17. Harmoniske. Jo høyere en harmoni er jo lenger fra selve grunntonen befinner den seg. Dessuten vil matematikken gjøre det vanskeligere å oppfatte en harmoni mellom en grunntone og en harmonisk komponent som er odde-harmonisk. Videre vil en harmonisk komponent som er delelig med 2 være mindre hørbar enn en som er delelig med 3, som igjen er mindre hørbar enn en som er delelig med 5 osv. Med andre ord vil høye primtallharmoniske være et h****** for lyden, mens den 2. og 3. harmoniske som dominerer rør er mindre farlig. Singel ended forsterkere har ofte minst høye harmoniske (i forhold til de lavere harmoniske). FET, som jo er spenningsstyrte har ofte et forvrengningsmønster som minner litt mer om rørenes enn om de bipolare transistorenes (de er jo strømstyrte). Klasse D (som er tidstyrt) har også i de fleste tilfeller en ganske klar overvekt av lave harmoniske sammenliknet med bipolare transistorer. Med andre ord dreier det seg ikke bare om antall prosent THD men også hvordan disse er fordelt. 1% 2. harmonisk er faktisk ikke veldig hørbart, men 0,1% 17. harmonisk er uutholdelig.
OivindJ skrev:
Vil det være en fordel å bruke rør-effekt (framfor transistor AB) sammen med rom-korreksjon og digi-eq eller blir godlyden korrigert bort?
Nei, de styrkene man har i små rørkonstruksjoner er som regel knyttet til en softness som kamuflerer en del problemer man ellers finner i både høyttaler og integrering i rom. Dette er en slags svakheter som man altså får til å bli en vellydende match i de rette kombinasjonene. Når man har korrigert for slike avvik digitalt får man igjen et utgangspunkt med god dynamikk og ellers lite fremtredende feil. En snill rørforsterker vil da bare ødelegge dynamikken.
Jeg forutsetter da to ting. Den ene er at vi snakker om rørforsterkere med relativt begrensede ressurser. Snakker vi om digre velkonstruerte beist vil de gjøre den samme jobben tilsvarende specede klasse AB, A og D-forsterkere av tilsvarende god kvalitet. Jeg forutsetter også at vi snakker om produkter som er av såpass kvalitet at komponentenes egen forvrengning ikke er et vesentlig tema.
OivindJ skrev:
..Og hva med "plutseligheten" til klasse-A? Spiller den også mindre rolle i et styrt/korrigert oppsett?
Denne "plutseligheten" er bare en følge av at man i klasse A-forsterkere har ekstra store strømforsyninger, og forsterkertrinnet fungerer som en shuntregulator ut av strømforsyningen. Begge disse tingene gjør strømforsyningen mer stabil og forsterkertrinnet får jevnere matningsspenning. Dette bedrer forsterkerens evne til å kontrollere reaktive laster markant. En reaktiv last trekker strøm ute av fase med spenningen og i en klasse A-konstruksjon er det alltid lagt opp til strømflyt gjennom transistorene. Man kan dermed levere strømmen ved å lukke den ene transistoren og la strømmen gå gjennom lasten uten å endre lasten på strømforsyningen vesentlig.
I klasse D-konstruksjoner har man den samme fordelen, men det skjer på en litt annen måte. Når lasten trekker strøm ute av fase med spenningen vil forsterkeren måtte levere store mengder strøm ved lav utgangsspenning. Det betyr, i en klasse AB og en klasse A-forsterker et stort effekttap (mye strøm gjennom en transistor der det er høy spenningsforskjell på inn og utgang). Dette effekttapet blir større jo mer reaktiv lasten er. Klasse D vil, både i og ute av fase, alltid jobbe med helt åpne eller helt lukkede transistorer. Disse har et forsvinnende lite tap både i og utenfor signalets spenningsfase, noe som gjør at en reaktiv last ikke representerer noen vesentlig større belastning på forsterkeren eller strømforsyningen enn ved enkle resistive laster.
