Kjøp videoen Live in the still of the night, så får du en anelse om hvordan det var, selv om låtmaterialet var litt endret, og bassisten er skiftet ut.
De åpnet med en medley bestående av tittellåtene til de første platene Coverdale spilte inn som ung og fersk vokalist i Deep Purple; Burn og Stormbringer. Fra første minutt var det klart at Coverdale hadde med seg et fantastisk band. Spesielt gitaristen Doug Aldrich imponerte. Han er minst like god som de gamle gitarheltene John Sykes og Steve Vai. Good old Tommy Aldridge på slagverk er også en attraksjon. Men Whitesnake handler om David Coverdales kraftige og følelsesladde stemme, og alle de gamle klassiske låtene han skrev på 70- og 80-tallet. Faktisk spilte de ikke noe nyere enn fra 1987-plata. Coverdale synger bedre enn noen sinne, og selv om jeg skulle likt å sett ham sammen med den klassiske besetningen Moody/Marsden/Murrey/Lord/Paice, så er det ingen tvil om at bandet han har med seg nå imponerer. Lydkvaliteten var også førsteklasses. Høydepunkter var låtene Burn, Take Me With You, Ain't no love in the heart of the city, og det absolutte høydepunkt: Still of the night. Ekstranummer var Bad Boys.
Jeg har vært på en god del konserter. Denne går inn på topp 3 lista mi. Jeg så Guns' n' Roses kvelden før. Den kommer et godt stykke ned.
Din heltinne Siv Jensen var forøvrig også til stede.