erlandsen skrev:
Jeg pakker mine to Signaturer i kveld for transport til Kristiansand og overhaling/oppgradering til Sig 72.
Ifølge Lauvland har han med denne forsterkeren endelig fått til like god lyd som i de ustabile 70-modellene fra noen tiår tilbake, men med den forskjell at forsterkeren nå er stabil. Varm, rund mellomtone, skikkelig basstrøkk og en lett og luftig topp, sier han. Altså et skikkelig kinderegg. Dessuten er det fjernet noen kodensatorer i inngangen, noe som gjør forsterkeren ideel til passiv pre.
Jeg vet at noen av dere Doxa-venner har erfaring med ombyggingen. Hva sier dere - holder reklamen mål???
Hilsen Egil
Oppgradering til 72 er utført, forsterkerne er vel tilbake i anlegget - og dermed er det tid for en oppsummering.
Førsteinntrykket var en nesten sjokkartet opplevelse - i positiv forstand. Her var det et stort og flott rom i alle retninger (høyde, bredde, dybde) med en utrolig presis instrumentplassering. Man kan nesten "se" rundt saksofonisten til trommeslageren litt lenger bak. Flygelet står fram i rommet i riktig størrelse, mens resten av musikerne befinner seg bak og på siden i ulike plan. Du får et klart inntrykk av om gitaristen sitter eller står. De ulike seksjonene i symfoniorkesteret står tydelig fram i bredde og dybde.
Selv om jeg har lang erfaring med lydbildet fra rørforsterkere og presise stativhøyttalere var dette oppsiktsvekkende bra.
Hva så med tonen, klangen?
Her var det en "riktig" mellomtone, med en stor del av rørenes klangkvalitet - men uten overdreven varme. Rett og slett en nydelig klang. Flott overtonestruktur i for eksempel piano, et instrument som egner seg meget godt til testing av utstyr. Luftig, lett og silkemyk topp, og en bass til å fryde seg over. Tett og kjapp som den skal være. Men i tillegg uhyre detaljert. Her får du rett og slett mye mer informasjon om smådetaljene i spillet, anslaget, plukkingen... Veldig gøy!
Et skifte tilbake til rørsettet (Cary) gir en noe fyldigere klang med kanskje enda behageligere mellomtone, men også slappere bass. Dessuten er Doxa-settet mye kjappere på transienter og dynamikk. Rørsettet hamler ikke opp med Doxa-enes holografiske gjengivelse, viser det seg. Det går fint an å fryde seg over begge disse lydsignaturene. Men skal det vært fart og spenning med masse detaljer, må det bli Doxa!
Takk for hyggelig mottakelse og spennende hifi-prat den helgen i september, Øystein! Dette var rett og slett meget bra, og vel verd Kristiansand-turen.
Til andre som vurderer å gjøre det samme, kan jeg bare si: Kjør i vei!
Hilsen Egil E
PS. Mine to Signaturer er koblet kvasiabalansert, noe som trolig bidrar til det gode resultatet. Jeg har ikke prøvd forsterkerne hver for seg.
PPS. Er det så ingen minustegn? Ikke lydmessig. Men jeg kan dessverre ikke koble min REL-sub fra høyttalerutgangene når jeg spiller kvasibalansert - signalet må tas fra preampen. Dumt, siden Doxa-enes bass er så utrolig presis. Løsningen blir vel nye høyttalere...