Ok, skal prøve å gi en ærlig subjektiv anmeldelse som en av to selgere (forøvrig er paret mitt solgt og på vei til det store utland as we speak).
Grunnen til at jeg solgte dem for min del er utelukkende kone- og estetikkrelatert. Etter flytting har vi rett og slett ingen plass å ha dem - de rager 20 cm over vinduskarmen og stjeler utsikten, hvis de skal stå på stativer i ørehøyde, og jeg er forsåvidt enig med kona at det ikke går. Så jeg må finne noen lave høyttalere vinklet oppover som kona kan leve med.
Ellers skulle jeg gjerne beholdt dem - fordi de gjør veldig mye veldig riktig. Men det skal sies at det er høyttalere som har vokst på meg, mer og mer. Første gang jeg hørte dem var jeg litt sånn: «var dette alt»? Men jo lenger jeg levde med dem, jo mer virket det på meg som de rett og slett gjengir det som finnes på opptaket, verken mer eller mindre, på godt og vondt. Det er ikke nødvendigvis imponerende ved første lytt, men det legger til rette for masse deilig lytting til ulike sjangre over tid, uten lyttetrethet.
Pluss: hvis høyttalere må stå inntil veggen, er det nesten ingen som gjør dette bedre enn disse, vil jeg påstå, pga designet med kardiode-mellomtone og bakoverspillende bass. Men har man anledning til å dra vanlige høyttalere ca 1 meter ut fra veggen kan forsåvidt det funke like bra, og kan nok også gi bedre dybdeperspektiv. Men jeg ser stadig bilder av oppsett her på HFS der høyttalerne står inntil veggen ved siden av TV og andre styggedommer, og for alle slike oppsett tror jeg disse er supre.
Også pluss: bass, dynamikk, punch. Disse har ikke bare bra bass for størrelsen. De har enormt bra bass, punktum. Jeg tror det er den kjellerdype, stramme stereobassen fra de lukkede subwoofwerne jeg kommer til å savne aller aller mest. For meg som mest hører på klassisk og jazz, har jeg virkelig oppdaget at det finnes noe som heter dyp bass i stereo. De har også stor grad av punch og attack. Minner en del om hornhøyttalere sånn sett. Jeg tror også de har lav forvrengning i presensområdet - for jeg merket at jeg med disse stadig ble fristet til å skru lyden farlig høyt opp. Det indikerer at de kan spille høyt uten å svette.
Pluss: stereobildet er som skåret i stein.
Pluss, og minus: de krever en del måling og tilpasning i den innebygde dspen for å spille optimalt. Jeg tok dem opp fra boden for å demonstrere dem for en potensiell kjøper for noen dager siden. Først var jeg litt «meh, er det bare sånn de låter i dette rommet?» (det var første gang jeg prøvde dem i stua etter flytten - fikk bare kona til å akseptere å sette dem opp fordi jeg fristet med mulig salg). Så, etter en runde med måling og eq i bass og mellombass dagen etter, var det plutselig noe som sa pang, og det satt der det skulle.
Minus - eller pluss: De sprer lyden en del smalere enn tradisjonelle kassehøyttalere. Mange vil nok like det veldig godt, særlig de som demper siderefleksjober osv. Jeg liker nok enda mer rombidrag fra sidene. Samtidig tror jeg den noe smale spredningen også er noe av det som bidrar til det glassklare stereobildet og den dynamiske punchen. Så dette er smak og behag. Hvis de hadde funket estetisk hjemme ville jeg helt klart beholdt dem en god stund til. Ville jeg beholdt dem for alltid? Ikke godt å si. Kanskje ville jeg til slutt savnet høyttalere som sprer lyden bredere og sånn sett skaper enda mer omsluttende romlyd, om det så går noe på bekostning av pinpointing.
Alt i alt synes jeg de er ganske unike med tanke på alt de får til riktig, gitt størrelse og pris. Har man mulighet til å dra høyttalere et stykke ut fra veggen, og/eller kan ha svære høyttalere (ute på gulvet) og/eller klarer å integrere et bra subwoofer-oppsett, kan nok det funke vel så bra. Men da blir det straks mer komplisert. Så som en alt i ett pakke får man mye her. Sånn, noen tanker i kveldingen.