Mine inntrykk av NuForce HDP dersom andre vurderer denne lille saken.
NuForce Icon HDP
Kjøttpudding eller Kinderegg?
Produsert i California, USA. Feit lyd? Tja, det spørs hva man legger i begrepet. Her er mine inntrykk etter å ha benyttet den i eget anlegg ganske lenge på ulike måter.
Etter å ha eid hodetelefonene AKG K701 og spilt på de via Naim Headline forsynt med norsk vannkraft via Naim PSU (aka Naim NAPSC), så var jeg litt frelst på lyden, nærheten og særegenhetene med såkalt head-fi. Men, med fokus på stereo så ble all head-fi solgt. Etter et drøyt år så fant jeg ut at det var en tabbe. Tabbe fordi jeg ønsker fordelene head-fi gir, men denne gangen skulle jeg være mer spesifikk i valg av komponenter. Jakten på en kompetent hodetelefonforsterker var initiert. Smertefull prosess. Mye å lese. Mange teoretiske inntrykk å fordøye. Forvirringen kan lett ta overhånd. Og etter den kommer resignasjonen. Stamina, for svarte!. Jeg brukte lang tid og hadde denne gangen stamina nok til å gjøre ordentlig research. Og det er sjelden en dårlig ting. Og, utfallet ble overraskende. Svært overraskende.
Kravene til ny hodetelefonforsterker var at den måtte ha USB-inngang. Jeg ville selvsagt at den inngangen skulle takle 24bit/192kHz. Asynkron. The latest and greatest. Og. dersom den hadde optisk inngang så var det flott da man i så fall fikk et elektrisk skille mellom PC og forsterker for hodetelefonene. Statisk elektrisitet er ikke bra. Hvem har ikke vært ikledd f. eks, en fleecegenser og tatt på en stereokomponent? Ikke du. Prøv da vel, men på eget ansvar selvsagt. Coaxinngang? Tja, hvorfor ikke. Pris? Akseptabel. Så bar det ut på den store verdensveven, igjen. Var det lett å finne en kandidat? Ja. Var det lett å finne en kandidat der andre brukere rapporterte en lydsignatur jeg presumptivt likte. Nei. Det var med andre ord tid for å inngå kompromiser, som man ofte må. Lydsignaturen var viktigere enn alle andre krav. Hva fant jeg? Jo, jeg fant NuForce Icon HDP. Srajan Ebaens omtale på
www.6moons.com var dråpen som vippet produktet fra hylla og ned i handlekurven. Ei snau uke etterpå så var den mottatt.
HDP har tre digitale innganger; USB og S/PDIF (en elektrisk; coax og en optisk; TOS-link). Inngangen til den optiske delen kan enten gjøres via en optisk kabel med 3.5mm plugg eller en overgang som medfølger. NuForce tilbyr en såkalt oppgradert strømforsyning. Jeg kom i kontakt med NuForce sin support / sales avdeling om den strømforsyningen da den originale veggvorta tok kvelden noen uker etter at den var ny. Jeg spurte NuForce om det var noen gevinst i å gå for det større adapteret de tilbyr som såkalt ekstrautstyr. De svarte kjapt (svært kjapt) at det egentlig var svært liten gevinst å benytte en annen strømadapter enn den originale. De sa eksakt dette "The 42W power supply when used with HDP doesn't offer any improvement, in fact, a few reviewers thought the 42W make the HDP sounded 'un-balanced'." Wow. Det er hva jeg kaller ærlighet. Om det er sant vet jeg ikke. Men at jeg tolker det som ærlighet; ja.
Hodetelefonforsterker
Jøss, så liten og nusselig den er. Og så vanvittig stor esken er i forhold. Hallo! Skal dette være en hodetelefonforsterker, DAC og forforsterker av god kvalitet? Hm.
Da jeg etter min forrige head-fi periode bestemte meg for å gi opp åpne øreklokker (utelukkende fordi jeg vil spille i samme rom som andre i familien benytter), så falt valget mer eller mindre kvalifisert på et sett AKG K271 mkII fra ei lokal 4Soundsjappe etter arbeidstid en ordinær ukedag for en stund siden. Disse er anerkjente studioklokker. Nøytral lyd, har pads av både skinn og velour, så brukeren kan velge hva man foretrekker. Jeg tok av skinnpadene og satte på de av velour. Langt mer behagelig og ikke like "svett opplevelse" etter mange timer på ørene.. Kabelen kan byttes ut til noe annet da det er en mini-XLR kontakt ved den venstre "øremuffen". Størrelsemessig er mkII av K271 like store som K701.
Den medfølgende USB-kabelen ble koblet til mellom HDP og en MacBook, som er arbeidshesten min. I OSX (Macs operativsystem) så omtales ikke HDP ikke som generisk "USB Audio Device", men titteleres med fult navn "NuForce Icon HDP DAC" kapabel til å gjengi opptil 96kHz/24-bit fra USB. Benytter man coax eller TOS-link så strekker dette seg til 192kHz/24-bit. Hirezfiler av den siste typen har jeg ikke testet. Det gikk mest i 96/24 og 44.1/16. Helt i starten var lyden fra HDP litt edgy, så jeg benyttet Abrahamsens A-DAC som USB DAC, og HDP som forforsterker til hodetelefonene. Men etter noen uker, så kunne jeg kutte ut A-DACen, som maler lydscenen med litt bred pensel. HDP hadde blitt innspilt og den kantete presentasjonen var en saga blott. Deilig bass med nyanser, samt flott diskantforbedring, var egentlig de største forskjellene på HDP fra den var helt ny til den hadde fått 300-350 timer innspilling.
Via AyreWave, Audirvana eller Pure Music så velger man selvsagt "Exclusive Access" (hog mode) og ved å velge å la programmet justere samplingsfrekvensen automatisk så switches lydinnspillingene i OSX tilsvarende. Dvs. når man spiller en sang med 44.1/16 til 96/24 så slipper man å justere dette manuelt i lydoppsettet. Ingen av programmene justerer imidlertid 16-bit til 24-bit når det kreves.
Forforsterker
Inngangsvelger settes til "A" (analog inngang). Koblet opp HDP til en originalt oppgradert Abrahamsen effektforsterker (V4.0UP) via RCA/XLR-adaptere, som medfølger ved kjøp av V4.0UP. Utgangsimpedansen fra HDP er 100ohm, mens inngangimpedensaen fra V4.0UP er tilpasset det. Med andre ord; ingen teoretisk mismatch. Tvertimot. Let´s play some music. Ble jeg tatt på sengen? Oh, yes. Dette var ikke bare morro. Det låt for tusan svært bra. Driv i musikken. Pinpointing. Stort lydbilde. Kunne dette skyldes at en hodetelefonforsterker MÅ gi et fantastisk lydbilde for å være akseptebel? Er det slik at de egenskapene som gjør en hodetelefonforsterker god, automatisk gjør den god som forforsterker? Aner ikke. Jeg har ikke nok teoretisk kompetanse til å vurdere akkurat det der om jeg så hadde hatt designprint på stuebordet. Årsaken er interesant, men underordnet. Nøkternt sagt ville jeg sagt at dette låt flott, og da holder jeg virkelig igjen inntrykkene. Det var (selvsagt) en ulempe. Er det ikke alltid en eller annen ulempe? Jo, og det er at HDP ikke har fjernkontroll for volumjustering. Nå er jo volumjustering via datamaskin en uting. I alle fall i teorien. Gjerne i praksis også. Bursons 160D har heller ikke fjernkontroll. Burson mener selv på sin hjemmeside at det å implementere en slik funksjon bare ville degradert lydkvaliteten til det nyeste produktet deres. Nå skal jeg ikke sammenligne NuForce HDP med Burson. Det har jeg ingen forutsetninger for å gjøre. Andre har imildertid gjort den sammenligningen. Blant annet 6moons.
Digital-til-analog-konverter (DAC)
Inngangsvelgeren settes enten til "U" (USB) eller "D" (digital fra coax / TOS-link). Jeg var nysgjerrig på hvordan HDP ville fungere som standalone DAC, og hvordan den ville presentere musikken til de samme forsterkerne som Abrahamsens V6.0 DAC, som har en god mellomtone. Bassen er litt lite stram, men det merker man ikke før man hører en annen DAC med bedre egenskaper. I diskanten så er V6.0 insmigrende åpen. Med NuForce HDP koblet inn som DAC ble inntrykkene av V6.0 litt anderledes. Amerikaneren er bedre på enkelte parametre enn nordmannen, og minst like god på andre. V6.0 presenterer et lydbilde det er lett å like. V6.0 er bygd som en stridsvogn, som enkelte andre omtaleforfattere fremhever som et viktig moment. Skjønner ikke hvorfor det skal være signifikant. De om det. V6.0 har tilsynelatende god bass. Den er likeså oppløst i de øvre registrene. Det er inntrykk man gjerne kan ha til man hører NuForce HDP, som strammer opp bassen og bassen går minst like dypt. Mellomtonen er like flott på en litt annen måte. I det øverste frekvensregisteret blir HDP nesten aldri pågående selv om den presenterer de samme detaljene i musikken som V6.0. Alt dette fra en puslete boks som må drives fra ei veggvorte. V6.0 kobles rett til strømnettet via en standard strømkabel. Det vil si den har innebygd strømomformer. Det er alltid et pluss i mine øyne. Men, nå var det imidlertid ørene som var i førersetet. NuForce wins. Hands down. Og prisforskjellen? Den er 200 kroner i NuForce sin favør. Med andre ord så konkurrerer disse to i samme prissegment.
Jeg har prøvd HDP som standalone DAC på følgende forsterkere; Abrahamsens integrerte forsterker V2.0, Electrocompaniets nyeste integrerte ECI-5 mkII, Coplands rørforsterker CTA-405, Abrahamsens separate komponenter (V3.0UP og V4.0UP) og nylig Primares helt nye I32. Med NuForce sine 100ohm i utgangsimpedans så passer den teoretisk til alle. Copland har f. eks. 50kOhm i inngangsimpedans. Det gir et forhold mellom inngangs- og utgangsimpedans på 5000:1. Det er mye og skal teoretisk sikre god dynamikk. Hvorvidt man føler man må ha balanserte utganger blir en personlig smaksak. For noen er dette uhyre viktig og for resten av oss så spiller det de facto liten rolle. Lyden er like god med RCA i begge ender, i et normalt oppsatt system.
Separat DAC fra NuForce?
I og med at HDP gjør en såpass eksepsjonell jobb i anlegget så er jeg selvsagt nysgjerrig på hva en "ekte" standalone DAC fra samme selskap kan tilby av lydkvalitet. Man blir klok av skade, sies det. Man blir like klok av spørsmål, så jeg spurte NuForce om deres planer for en standalone DAC. De svarte "Thanks for your mail. We're still working on DAC-9 and it is still under R&D, so we are not sure the release date for now." Den mailen var datert 18. november i fjor. Jeg har ikke fulgt opp siste status når det gjelder DAC-9, men you bet, det skal jeg etterhvert.
Konklusjon
Feit amerikansk lyd? Nei, men NuForce spiller fett! Srajan Ebaens på 6moons var like overrasket. Som hodetelefonforsterker er den fantastisk. Ikke rett ut av esken. Heller ikke etter ei uke eller to med sporadisk bruk. Men, gir man den tid. Oh yes. Igjen kan man egentlig si at hastverk er lastverk. Beholdt jeg denne? Gjett. Nei, jeg bare tuller. Selvsagt beholdt jeg den. For 3795 blanke kroner; who wouldn´t. De som er ute etter godlyd og fleksibilitet; ikke mye mer å tenke på. Kom deg bare forbi modningsprosessen. Som en god rødvin. Kantete, skarp og endimensjonal på enkelte områder i starten, men moden, distinkt og som fløyel etter en stund. Den fungerer glimerende som standalone DAC. Og, jaggu fungerer den ikke også svært godt som forforsterker. Hadde HDP hatt mulighet for fjernkontroll til preamp-delen ville den vært et ekte Kinderegg. Nå er den bare "two out of three", og det "ain´t bad" (Meatloaf "Bat out of Hell", 1977).
