Luft-vann varmepumpe, vannbåren varme og varmtvann!

[OMF]

Mulig vi prater forbi hverandre....
Jeg skal bruke to tanker.

En 800 liters akkumulatortank - denne.
Wee Gruppen

Og 1 standard Oso 200 liter VVB.

Forvarmingen av kaldvann er kun til dusj og badekar + eventuellt vaskemaskin og oppvaksemaskin senere!

mvh
OMF

 

[OMF]

Når det gjelder vannet til gulvbåren varme så er dette en lukket sløyfe, men en shuntventil som kjørere den innom akkumulatortank for å holde riktig temperatur.
Så vidt jeg har forstått så anbefaler "alle" at man skal ha minst mulig temperaturdifferanse på vannet. Både fordi man ønsker lik temperatur i gulvet, men også fordi en lav temepraturdifferanse gjør at man trenger lavere temperatur på vannet for å oppn¨ønsket oppvarmingseffekt!

Jeg kan heller ikke skjønne at vannhastigheten i rørene skal ha noe å si - eksemplet ditt med fingern blir feil - du må sammenligne å bevege fingeren langsomt eller fort - men hele tiden over en flamme. Da vil jeg anta at du brenner deg akkurat like mye om du beveger fingeren fort eller sakte!

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Mulig vi prater forbi hverandre....
Jeg skal bruke to tanker.

En 800 liters akkumulatortank - denne.
Wee Gruppen

Og 1 standard Oso 200 liter VVB.

Forvarmingen av kaldvann er kun til dusj og badekar + eventuellt vaskemaskin og oppvaksemaskin senere!

mvh
OMF

Ja, og det er nettopp derfor jeg mener du ikke vil få noe særlig glede av forvarming til vv-tanken din på denne måten du har planer om. Når du har tatt deg en dusj, hva skjer da? Jo, vv-tanken må ha mer vann og åpner opp på kald side for å fylle tanken igjen. Da har du noen få meter med forvarmet rør i akumulatortanken din som slipper inn, resten vil bli mer eller mindre kaldt vann. Så er vv-tanken full og den stenger krana igjen. Da har du kun vann som står rolig og resten av oppvarmingen i vv-tanken er prisgitt el-kolbene i tanken.

Om du har planer om å kjøre kaldt vann fra hovedtilførsel inn til huset innom nederste spiral i akumulatortanken for å bruke det som forvarming av kald side på dusj/badekar så håper jeg de kan dokumentere at det virker og hvor mye det varmer opp vannet før det går videre. For om vannet går for fort igjennom spiralen så vil ikke det kalde vannet klare å hente opp noe særlig varme fra akumulatortanken.

Det er greit at du har 800 liter med akumulatortank, men den er ikke verdt stort om du ikke har kontroll på vannmengdene som går i spiralene og skal føre varmen videre. De 800 litrene står jo stille, bortsett fra å sirkulere til utedelen og opprettholde 35 grader. Du er prisgitt å kunne hente varmen fra spiralene som går inne i den tanken, og jeg håper at det virker som du ønsker. For om vannet sirkulerer for fort eller for sakte gjennom spiralene så har du et problem i forhold til effekt og virkningsgrad. Og så håper jeg at materialene i spiralene er av type ta opp varme fort.

 

[maskinisten]

Hva er vitsen med å ha 7-8 grader høyere tur enn retur hvis det ikke er noe varmebehov?

Skal ikke her gå noe nærmere inn på termodynamikken og matematikken som ligger bak her, men når varmebehovet for et rom blir mindre, vil den motorstyrte ventilen som står på fordelingsmanifolden (denne får signal trådløst fra romføleren) åpne eller stenge tilførsel av varmt vann, ergo man sirkulerer aldri mere varmt vann enn det som trengs (ser da bort i fra den naturlige 'regulerings-tregheten' man alltid vil ha på gulvvarmesystemer, tenker da på hurtige væromslag og temperaturforandringer ute som forandrer varmebehovet raskere enn gulvvarmesystemet greier å regulere seg)
Temperaturen inn ut fra gulvsløyfene på shunten vil også forandre seg etter varmebehovet, men temperaturforskjellen (delta T) vil alltid holde seg på 5-7 grader.
På vinterstid her oppi nord med rundt 15 blå, ligger tilførsel temeraturen på ca 38-39 grader og retur ca 31-33 grader, nå ved 5-6 røde grader ligger tur temp på ca 33 grader og retur på ca 26 grader.
Hos meg er gulvamesystemet støpt ned i betong, plate på mark med ca 8 cm betong over rørene, både med tanke på dette, leggemønster, tykkelse på rør, og ikke minst temperatur variasjoner ute vil jo selvsagt ha stor betydning for hvordan man best mulig bør regulere systemet.
Glemte i farten å nevne noe vesentlig, jeg har gulvvarme på badet og på badet har jeg som folk flest? noe høyere gulv temperatur, det er en av hovedgrunnene til at jeg vil anbefale en noe høyere temperatur på akkumulatortanken..
Ser også at jeg skrev maks temperatur på laminat/parkett 38 grader.. skulle selvsagt være 28 grader..! temperaturen på gulvet vil uansett ikke komme så høyt, vil nok mest sansynlig ligge på rundt 22-23 grader på overflaten i stue og oppholdsrom.

 

[Millmaker]

Når det gjelder vannet til gulvbåren varme så er dette en lukket sløyfe, men en shuntventil som kjørere den innom akkumulatortank for å holde riktig temperatur.
Så vidt jeg har forstått så anbefaler "alle" at man skal ha minst mulig temperaturdifferanse på vannet. Både fordi man ønsker lik temperatur i gulvet, men også fordi en lav temepraturdifferanse gjør at man trenger lavere temperatur på vannet for å oppn¨ønsket oppvarmingseffekt!

Jeg kan heller ikke skjønne at vannhastigheten i rørene skal ha noe å si - eksemplet ditt med fingern blir feil - du må sammenligne å bevege fingeren langsomt eller fort - men hele tiden over en flamme. Da vil jeg anta at du brenner deg akkurat like mye om du beveger fingeren fort eller sakte!

Mvh
OMF

Om ikke du skjønner at hastigheten/vannmengdene i et rør er viktig for å få avgitt riktig mengde varme så anbefaler jeg deg å spare disse pengene, for da risikerer du å få et system som ikke gleder deg stort. Desverre så er det en gjennomgangsmelodi selv i rørleggerbransjen.

Og om heller ikke de du skal kjøpe det av har nevnt det, så ville jeg vært enda mer skeptisk. Om du tar et kloakkrør på noen meter som er åpent i begge ender, fyller på 200 liter varmt vann i den ene enden, hva skjer da? Det renner rett igjennom ikke sant? Røret blir ikke særlig varmt heller.

Om du blender enden på røret si ca halvveis igjen, fyller på de samme 200 litrene med varmt vann i andre enden, hva skjer da? Jo røret blir varmt før du rekker å få alle de 200 litrene igjennom. Du bruker lengre tid på det og har dermed justert hastigheten på vannmengden som strømmer igjennom røret.


Eller tar jeg feil?

 

[maskinisten]

Eller tar jeg feil?

Nei du tar ikke feil, men du må heller ikke se bort i fra at rørene i akkumulatortanken det er snakk om er dimensjonert med tanke på best mulig varmeveksling.
Når det er sagt burde leverandøren kunne vise til en utregning som viser den virkelige varmeoverføringskapasiteten på den spiralen med gjennomstrømning av vann med normal innløps-temperatur.

 

[OMF]

Ja, og det er nettopp derfor jeg mener du ikke vil få noe særlig glede av forvarming til vv-tanken din på denne måten du har planer om. Når du har tatt deg en dusj, hva skjer da? Jo, vv-tanken må ha mer vann og åpner opp på kald side for å fylle tanken igjen. Da har du noen få meter med forvarmet rør i akumulatortanken din som slipper inn, resten vil bli mer eller mindre kaldt vann. Så er vv-tanken full og den stenger krana igjen. Da har du kun vann som står rolig og resten av oppvarmingen i vv-tanken er prisgitt el-kolbene i tanken.

Om du har planer om å kjøre kaldt vann fra hovedtilførsel inn til huset innom nederste spiral i akumulatortanken for å bruke det som forvarming av kald side på dusj/badekar så håper jeg de kan dokumentere at det virker og hvor mye det varmer opp vannet før det går videre. For om vannet går for fort igjennom spiralen så vil ikke det kalde vannet klare å hente opp noe særlig varme fra akumulatortanken.

Det er greit at du har 800 liter med akumulatortank, men den er ikke verdt stort om du ikke har kontroll på vannmengdene som går i spiralene og skal føre varmen videre. De 800 litrene står jo stille, bortsett fra å sirkulere til utedelen og opprettholde 35 grader. Du er prisgitt å kunne hente varmen fra spiralene som går inne i den tanken, og jeg håper at det virker som du ønsker. For om vannet sirkulerer for fort eller for sakte gjennom spiralene så har du et problem i forhold til effekt og virkningsgrad. Og så håper jeg at materialene i spiralene er av type ta opp varme fort.

Hvordan tror du en varmeveksler fungerer sånn rent prinsippielt...?

Mvh
OMF

 

[OMF]

Om ikke du skjønner at hastigheten/vannmengdene i et rør er viktig for å få avgitt riktig mengde varme så anbefaler jeg deg å spare disse pengene, for da risikerer du å få et system som ikke gleder deg stort. Desverre så er det en gjennomgangsmelodi selv i rørleggerbransjen.

Og om heller ikke de du skal kjøpe det av har nevnt det, så ville jeg vært enda mer skeptisk. Om du tar et kloakkrør på noen meter som er åpent i begge ender, fyller på 200 liter varmt vann i den ene enden, hva skjer da? Det renner rett igjennom ikke sant? Røret blir ikke særlig varmt heller.

Om du blender enden på røret si ca halvveis igjen, fyller på de samme 200 litrene med varmt vann i andre enden, hva skjer da? Jo røret blir varmt før du rekker å få alle de 200 litrene igjennom. Du bruker lengre tid på det og har dermed justert hastigheten på vannmengden som strømmer igjennom røret.


Eller tar jeg feil?

Du tar feil!

Varmeoverføringen blir faktisk større ved høyere hastighet. Samme årsak som at sterk vind gjør at den "opplevde" temperatur blir lavere!


Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Nei du tar ikke feil, men du må heller ikke se bort i fra at rørene i akkumulatortanken det er snakk om er dimensjonert med tanke på best mulig varmeveksling.
Når det er sagt burde leverandøren kunne vise til en utregning som viser den virkelige varmeoverføringskapasiteten på den spiralen med gjennomstrømning av vann med normal innløps-temperatur.

Helt enig. Skal ikke skremme noen her, det er ikke meningen. Men det med vannmengder og innregulering er viktig, og blir ofte ikke gjort. For alt jeg vet er det gjennomtenkt med denne løsningen, har aldri hørt om det før. Men det bør kunne dokumenteres, så kunden får et optimalt anlegg som virker. Og de bør kunne hjelpe til med prosjektering i forhold til hvor mange liter vann i minuttet han trenger i systemet for å varme opp arealene han har.
Alt jeg sier er at går vannet for fort så får det ikke avgitt varmen, går det for sent så blir det kaldt på slutten av søyfa.

HiOA - Pedagogisk varmerigg

 

[Millmaker]

Hvordan tror du en varmeveksler fungerer sånn rent prinsippielt...?

Mvh
OMF

Hva slags varmeveksler da? Roterende, plateveksler, batteriveksler eller noe annet? Prøv en batteri veksler som det er for høy eller liten gjennomstrømning i og se hva du får av virkningsgrad.

 

[Millmaker]

En atikkel til om innregulering.

r?rmerking.no

 

[maskinisten]

Du tar feil!

Varmeoverføringen blir faktisk større ved høyere hastighet. Samme årsak som at sterk vind gjør at den "opplevde" temperatur blir lavere!


Mvh
OMF

Det gjelder hvis du har høy hastighet på den varme siden, altså i dette tilfellet vannet i akkumulatortanken, men her står det jo stille... i forhold til vannet som renner gjennom spiralen når du tapper vann.. du vil dessverre da dermed få dårligere virkningsgrad.
Jeg er redd du blir nødt til å øke temperaturen temmelig mye i akkumulatortanken for å i det hele tatt greie å løfte temperaturen på forbruksvannet til 35 grader slik som jeg har forstått at du ønsker å gjøre.

 

[Millmaker]

Litt mer jeg klippet ut, jeg messer fælt om vannmengder!

[h=2]Juster systemet[/h]
Skal du legge om fra oljefyr til varmepumpe, kan det være mye å vinne på å justere radiatorsystemet samtidig. Det er slett ingen selvfølge at varmepumpeinstallatøren gjør dette.
- Veldig ofte ser vi at det sirkulerer feil vannmengde i systemene. Det gir dårligere effekt, sier salgssjef Svein Marienborg i Inva Engineering AS, et firma som har spesialisert seg på innregulering av vannbårne varmesystemer.
- Ta en bergvarmepumpe, for eksempel. Når du borer etter bergvarme, lager du et hull som går 150 meter ned i bakken. Nedi hullet går en slange, kollektoren, som samler opp varme. Hvis det sirkulerer feil vannmengde i denne er det ikke sikkert at du får den riktige energimengden som varmepumpen skal ha. Væskemengden må være riktig balansert, sier Marienborg.
En innregulering av det vannbårne systemet vil også sørge for at riktig mengde energi til enhver tid tilføres de ulike varmeelementene.
- Vannet i rørsystemet går letteste motstands vei, og har det andre muligheter, går det for eksempel ikke opp i 2. etasje uten at det styres dit. Feil sirkulerte vannmengder i systemet er en av de vanligste årsakene til dårlig effekt fra vannbårne systemer, samt hyppig start og stopp av varmepumper, sier Marienborg.

 

[OMF]

Hva slags varmeveksler da? Roterende, plateveksler, batteriveksler eller noe annet? Prøv en batteri veksler som det er for høy eller liten gjennomstrømning i og se hva du får av virkningsgrad.

Vel - se gjerne på en plateveksler, også kan du sammenligne vannhastighet samt overflate med 20 meter, 32 mm rustfritt rør. Vannbehov - tja skal vi gjette på 30 liter i minuttet. Delta t vil trolig være i størrelsesorden 30 grader.

Mvh
OMF

 

[OMF]

Det gjelder hvis du har høy hastighet på den varme siden, altså i dette tilfellet vannet i akkumulatortanken, men her står det jo stille... i forhold til vannet som renner gjennom spiralen når du tapper vann.. du vil dessverre da dermed få dårligere virkningsgrad.
Jeg er redd du blir nødt til å øke temperaturen temmelig mye i akkumulatortanken for å i det hele tatt greie å løfte temperaturen på forbruksvannet til 35 grader slik som jeg har forstått at du ønsker å gjøre.

Vel - jeg vil vel anta at at begge sider er like viktig. Det er tross alt Delta t som er viktig - og hvis vannet ikke beveger seg så vil delta t bli redusert.
Nå vil vannet i tanken bli koblet på varmepumpen - så det vil være noe sirkulasjon der!

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Vel - se gjerne på en plateveksler, også kan du sammenligne vannhastighet samt overflate med 20 meter, 32 mm rustfritt rør. Vannbehov - tja skal vi gjette på 30 liter i minuttet. Delta t vil trolig være i størrelsesorden 30 grader.

Mvh
OMF

Hvis vi øker til 100 liter i minuttet, hva skjer da? Eller går ned til 10?

 

[OMF]

Hvis vi øker til 100 liter i minuttet, hva skjer da? Eller går ned til 10?

Øker flowen vil Delta t bli større, og motsatt hvis den blir midnre....hva er egentlig poenget ditt..?

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Det jeg egentlig vil frem til OMF, er at jeg tror du ville hatt mer utbytte og glede av systemet ditt hvis du hadde byttet ut vv-tanken du har i dag med en dobbeltmantlet tank. Da kunne vannet fra akumulatortanken din sirkulert fra den og inn i den dobbeltmantlede hele tiden via en sirkulasjonspumpe og holdt konstant 35 grader der også. Da ville vv-tanken hele tiden ligge i et "bad" som holder 35 grader og forvarme varmtvannet ditt mye bedre.

 

[Millmaker]

Øker flowen vil Delta t bli større, og motsatt hvis den blir midnre....hva er egentlig poenget ditt..?

Mvh
OMF

At vannmengden er viktig vel!

 

[maskinisten]

Smak litt på denne, å øke temperaturen på en liter vann i løpet av 1 sekund krever ca 4200 joule, om du tapper vann slik at det renner la oss si 2 dl pr sekund kreves det dermed 23,52 kW effekt om du vil øke temperaturen fra 7 til 35 grader, det er det samme som effekten varmeveksleren/spiralen i akkumulatortanken må kunne avgi for at det skal la seg gjøre...
Tviler en smule på at den spiralen er i stand til det, men kan jo selvsagt ikke si det helt sikkert..

 

[OMF]

Det jeg egentlig vil frem til OMF, er at jeg tror du ville hatt mer utbytte og glede av systemet ditt hvis du hadde byttet ut vv-tanken du har i dag med en dobbeltmantlet tank. Da kunne vannet fra akumulatortanken din sirkulert fra den og inn i den dobbeltmantlede hele tiden via en sirkulasjonspumpe og holdt konstant 35 grader der også. Da ville vv-tanken hele tiden ligge i et "bad" som holder 35 grader og forvarme varmtvannet ditt mye bedre.

Hvor vil du da hentet vannet til gulvvarme, og eventuell forvarming av kaldt tappevann.

Mvh
OMF

 

[OMF]

Smak litt på denne, å øke temperaturen på en liter vann i løpet av 1 sekund krever ca 4200 joule, om du tapper vann slik at det renner la oss si 2 dl pr sekund kreves det dermed 23,52 kW effekt om du vil øke temperaturen fra 7 til 35 grader, det er det samme som effekten varmeveksleren/spiralen i akkumulatortanken må kunne avgi for at det skal la seg gjøre...
Tviler en smule på at den spiralen er i stand til det, men kan jo selvsagt ikke si det helt sikkert..

Sløyene er spesisfisert til 10 kW. (Usikker på hvilken delta t de har brukt da!)
En mulighet er å å kjøre vannet gjennom to spiraler - det gir dobbbelt så stor effekt - også kan jeg heller splitte til de to forbrukerne etterpå!

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Hvor vil du da hentet vannet til gulvvarme, og eventuell forvarming av kaldt tappevann.

Mvh
OMF

Det ville jeg da tatt fra en av de andre spiralene.

Om du tar en spiral og kjører det til dobbeltmantlet tank som jeg nevnte i forrige post via en sirkulasjonspumpe. Så kan du ta en annen spiral og kjøre til gulvvarmen som du ønsker. Men her igjen er det viktig at spiralen klarer å ta opp nok varme til at du får glede av den, og jeg er tilbake til vannmengder/hastighet. Du er avhengig av at vannet som sirkulerer igjennom spiralen klarer å hente nok varme til å opprettholde 35 grader ut av spiralen og på tur til gulvene dine. Det er mye som skal spille sammen på riktig måte for å få best mulig resultat.

Helt ærlig så ville jeg vel fjernet den ene spiralen innvendig, og brukt de 2 pluggene som står igjen til å hente gulvvarme direkte fra akumulatortanken. På den måten så er du ihvertfall sikret tilgang på 35 graders vann uansett, så lenge utedelen klarer å holde 35 grader i akumulatortanken.

 

[OMF]

Det ville jeg da tatt fra en av de andre spiralene.

Om du tar en spiral og kjører det til dobbeltmantlet tank som jeg nevnte i forrige post via en sirkulasjonspumpe. Så kan du ta en annen spiral og kjøre til gulvvarmen som du ønsker. Men her igjen er det viktig at spiralen klarer å ta opp nok varme til at du får glede av den, og jeg er tilbake til vannmengder/hastighet. Du er avhengig av at vannet som sirkulerer igjennom spiralen klarer å hente nok varme til å opprettholde 35 grader ut av spiralen og på tur til gulvene dine. Det er mye som skal spille sammen på riktig måte for å få best mulig resultat.

Helt ærlig så ville jeg vel fjernet den ene spiralen innvendig, og brukt de 2 pluggene som står igjen til å hente gulvvarme direkte fra akumulatortanken. På den måten så er du ihvertfall sikret tilgang på 35 graders vann uansett, så lenge utedelen klarer å holde 35 grader i akumulatortanken.

Vel - nå er det jo snakk om helt andre effekter som skal til for å opprettholde temperaturen på gulvvarmen. Vil vel tro at 3-4 kW er tilstrekkelig på gulvvarmen. Det er som maskinisten har påpekt, den raske oppvarmingen av tappevann somvirkelig krever stor effekt!

Mvh
OMF

 

[Millmaker]

Vel - nå er det jo snakk om helt andre effekter som skal til for å opprettholde temperaturen på gulvvarmen. Vil vel tro at 3-4 kW er tilstrekkelig på gulvvarmen. Det er som maskinisten har påpekt, den raske oppvarmingen av tappevann somvirkelig krever stor effekt!

Mvh
OMF

Det kommer jo helt an på hvor stort areal som skal varmes opp, hvor kaldt det er ute/inne og hvor godt isolert huset er.

Behovet i nye hus har vel ca 30-50 w/m2, eldre hus bør kanskje opp i 70-90 w/m2 for å fungere tilfredsstillende. En annen faktor er jo også hva slags gulv som benyttes. Brukes det parkett/heltre så bør ikke overflaten på gulvet overstige 26-28 grader. Brukes det fliser eller annet gulvbelegg så er ikke overflatetempraturen så kritisk.

 

[akkjasann]

Hmm, dette er interessant, men litt komplisert...
Jeg går ut fra at du monterer et sett fordelerstokker like før rørene går ut i sine respektive gulv. Her sitter det jo shunter foran hver sløyfe, som kan regulere hvor mye vann som skal ut på hver sløyfe. Disse blir justert i forhold til lengden på hver sløyfe i forhold til tabell. Mest vann på lengst sløyfe, osv. Dette betyr vel at jo mer vann du slipper på/jo raskere vannet går gjennom, jo mer varme avgis. Teorien med røret der vann slippes inn og bare renner ut igjen uten å ha avgitt varme, stemmer vel bare når det ikke hele tiden kommer nytt vann. I et gulvvarmesystem etterfylles jo rørene konstant av varmt vann, og dermed blir det slik at varmeavgivelsen til gulvet øker med hastigheten på vannet. Stemmer ikke dette?
Og når du har en shuntgruppe som sitter på fordelerstokkene, trenger du dag en ta-ventil foran hele anlegget? Jeg vet ikke, men tror ikke det...

 

[OMF]

Det kommer jo helt an på hvor stort areal som skal varmes opp, hvor kaldt det er ute/inne og hvor godt isolert huset er.

Behovet i nye hus har vel ca 30-50 w/m2, eldre hus bør kanskje opp i 70-90 w/m2 for å fungere tilfredsstillende. En annen faktor er jo også hva slags gulv som benyttes. Brukes det parkett/heltre så bør ikke overflaten på gulvet overstige 26-28 grader. Brukes det fliser eller annet gulvbelegg så er ikke overflatetempraturen så kritisk.

Som skrevet tidligere i tråden - ca 105 kvadrat, isolert etter TEK 10 standard, + noen varme vegger! I Bergen hvor det ikke er spesiellt kaldt!

Mvh
OMF

 

[OMF]

Hmm, dette er interessant, men litt komplisert...
Jeg går ut fra at du monterer et sett fordelerstokker like før rørene går ut i sine respektive gulv. Her sitter det jo shunter foran hver sløyfe, som kan regulere hvor mye vann som skal ut på hver sløyfe. Disse blir justert i forhold til lengden på hver sløyfe i forhold til tabell. Mest vann på lengst sløyfe, osv. Dette betyr vel at jo mer vann du slipper på/jo raskere vannet går gjennom, jo mer varme avgis. Teorien med røret der vann slippes inn og bare renner ut igjen uten å ha avgitt varme, stemmer vel bare når det ikke hele tiden kommer nytt vann. I et gulvvarmesystem etterfylles jo rørene konstant av varmt vann, og dermed blir det slik at varmeavgivelsen til gulvet øker med hastigheten på vannet. Stemmer ikke dette?
Og når du har en shuntgruppe som sitter på fordelerstokkene, trenger du dag en ta-ventil foran hele anlegget? Jeg vet ikke, men tror ikke det...

Tror ikke det blir den helt store utfordringen å justere inn dette. Alle 5 sløyfene ligger på samme plan og er omtrent like lange! På badet er arealet omtrent halvparten, men sløyfene ligger dobbelt så tett!

Mvh
OMF

 

[OMF]

Hei!


Kan gi en liten oppdatering på denne!

Anlegget ble satt i drift i fjor høst og har vært kontinuerlig i drift siden da.

Kjøpte nevnte varmpeumpe fra Wee, 800 liters tank og gulvfordeling. Lot varmepumpen jobbe med hele volumen i tanken (800 liter), og koblet den øverste spiralen til gulvvarmen. De to andre spiralene koblet jeg i serie, og koblet til kaldvann i den ene enden, og koblet tilførslene til VVB i den andre. Jeg tok også et uttak her til forvarming av kaldvann som jeg justerte med en termostatisk reguleringsventil.


1) Temperaturreguleringen har fungert bra. Det er veldig stabil og jevn temperatur i kjelleren.
2) Forvarming av kaldvann fungerer også veldig bra - måtte faktisk regulere ned temperaturen litt - da det ble litt for varmt til å kjøle seg ned etter en tur i badstuen.
3) Varmepumpen har ikke fungerert som den skulle. Den leverer rett og slett ikke nok effekt når det blir kaldt. Leverandøren har byttet pumpe 2 ganger, men begynner vel i grunn å miste litt tiltroen der.

Siden det er mye god kunnskap her - så vurderer jeg faktisk å kjøpe inn 2 mindre pumper fra Jula.

Hva er fordeler/ulemper med 2 mindre pumper kontra en stor...?
Varmepumpe luft/vann 6200+3000 W - Jula – Alt for hjemmefiksere til proffe

Mvh
OMF

 

[nb]

Jeg er i samme vurdering (dvs luft-vann-pumpe, vann-vann er umulig her jeg bor). Jeg tror jeg ender opp med å direktevarme vannet med strøm av følgende grunner:
- liten investeringskostnad
- alt tilsier rimelig strøm i Norge i årene fremover
- så godt som vedlikeholdsfritt, er jo i paksis bare en varmtvannstank med en pumpe + litt syringssystem

Jeg trenger også ideelt litt høyre temp enn pumper kan levere da jeg har radiatrorer og ikke gulvvarme. Jeg har fått presentert noen lønnsomhetsanalyser som tilsier tilbakebetalingtids på 7 år, de forutsetter at strømprisen skal opp fra 1 kr/kWh med 4% pr år og ditto med fyringsolje (jeg har oljefyr i dag). Det stemmer rimelig dårlig med hva markedet sier for å si det mildt - strømprisen er paddeflat de nesten 5 årene og oljeprisen ventes å falle en god del.

 

[Anonym]

Alternativt så kan du kjøpe en luft-vann varmepumpe på Jula, da er investeringskostnaden relativt lav.

 

[OMF]

Hei!

Har man ikke vannbåren varme, så er vel luft-vann ikke spesiellt gunstig uansett.

Jula har forresten et par luft-luft pumper man kan montere selv - de får gode tilbakemeldinger.
Luftvarmepumpe SC 1332 3200 W - Jula – Alt for hjemmefiksere til proffe
Luftvarmepumpe SC 3032 4700 W - Jula – Alt for hjemmefiksere til proffe

Skal ikke all verden til for å tjene inn disse- (Koster 5k og 7k).
Inverterstyrte, bråker ikke, ser relativt pene ut.

Jeg bytter ut vår gamle Panasonic med en slik før neste sesong!

Mvh
OMF

 

[Anonym]

Nå skriver NB at han har radiatorer så da antar jeg at det er vann som sirkulerer i de.

Jeg monterte en tilsvarende pumpe kjøpt fra netthandelen i min forrige bolig, den fungerte som bare det og installasjonen var meget enkel.

 

[nb]

Nå skriver NB at han har radiatorer så da antar jeg at det er vann som sirkulerer i de.

Det er en helt korrekt antagelse

Jeg har ikke regnet veldig nøye gjennom det, men for meg fremstår strøm som det mest attraktive. Det er også fullt mulig å supplere med varmepumpe senere om man gjør det på en litt smart måte, så det er forsåvidt ingen endelig beslutning. Jeg tror også mange undervurderer vedlikeholdskostnadene - det er en ganske stor investering med lang tilbakebetalingstid i de fleste tilfeller (om den i det hele noensinne blir tilbakebetalt) og dersom noe klikker etter garantitiden er omme så kan regnestykket bli svært dårlig. Om man kan mekke litt selv så blir det selvsagt bedre, men tilbudene jeg har fått ligger på rundt 170k ferdig installert. Dvs at jeg kan fyre med strøm direkte i kanskje 6-7 år for den summen mot en liten investering i dag, og da har jeg også høyst sannsynlig null vedlikeholdskostnader. Jeg snakker da om å direktevarme vannet med strøm, radiatoranlegget skal brukes uansett.

Lønnsomheten i luft/luft er grei fordi grunninvesteringen er såpass liten. Ene l/v-varmepumpeleverandøren jeg snakket med sa rett ut og rimelig uoppfordret at det ikke lønte seg målt i penger, derom var det ingen tvil.

Det er også relativt liten vits å dimensjonere for de aller kaldeste dagene, da kan man heller toppfyre med ved eller strøm, selv om det innimellom kan være svært kaldt lenge som f.eks i år i Oslo.

For alle som vurderer slike saker er det dog viktig å være klar over at det er en del gode grunner til at strøm vil forbli rimelig de nærmeste årene og knapt noen grunn til at strøm skal bli dyrt. Det kan selvsagt bli dyrt, men det er ikke et veldig sannsynlig scenario i overskuelig fremtid. Grunnen er at det kommer mer kapasitet inn i kraftsystemet.