Bør jo ha sin egen tråd
Av disse er det nå kun HD600 og HD650 som fortsatt er i produksjon/salg – og til langt lavere priser enn det som var tilfelle for bare et par år tilbake (HD650 pr. dato til kr. 2490,-)..
HD650 var for noen år tilbake Sennheisers toppmodell, og på mange måter en «referanse» blant htlf. Selv om det de senere år har tilkommet maaange andre produsenter med et utbredt modellutvalg som har gitt HD650 betydelig konkurranse, er det fortsatt mange som har HD650 som sin preferanse, og den må sies å fortsatt ha en utbredt tilhengerskare.
De har generelt god byggekvalitet, og det eneste kjente «problemet» er at lakken flasser av på hodebøylen. På mitt hode er de komfortable – også over tid. Ikke for store, og ikke for tunge. Konstruksjonen er åpen og de lekker derfor noe lyd ut, og isolerer omtrent like lite som andre åpne htlf.
Det som kan virke noe forvirrende når man leser om HD650, er at det er en del ulike meninger om lyden og lydkarakteristikken. Det har sin «enkle» forklaring:
Disse modellene var gjenstand for en oppgradering i 2007/2008. Samtlige fikk nye drivere og dempemateriale, og lydkarakteristikken ble vesentlig endret. Fra å tidligere være basstunge, udefinerte, med tilbaketrukken mellomtone og godt avrundet diskant, resuterte nye drivere i både strammere, mer definert bass, mer fremtreden mellomtone og et renere lydbilde. Mao – ikke så «ullen», sløret og cozy lyd, selv om grunnsignaturen fortsatt er tilstede. Jeg har også observert at det hevdes at den nye er lettere å drive.
Når man både leser om- og/eller skriver om disse, er det derfor avgjørende å ha et forhold til om det er ny eller gammel versjon det vises til.
Sennheiser gjorde endringen uten å angi noe som helst, så eksakt dato, eller serienr. fra når endringen ble gjort har i hvert fall ikke jeg funnet ut. Det antas at det kan ha vært tidlig i 2007. Det er enkelt å finne ut om man besitter ny eller gammel versjon. De gamle hadde sort farge på dempermaterialet (silke) bak driverne, mens de nye har hvit/sølvfarget demper i et annet "metall" materiale . Dette ser man lett gjennom gitteret.
For egen del så synes jeg HD650 (2007>) har mange lydmessige positive kvaliteter – til sitt bruk. I det legger jeg at selv den nye også har en noe laid-back karakteristikk. Det er fortsatt varm, mørk lyd man ikke blir lyttetrett av på noen måte, men det er kanskje ikke den mest engasjerende htlf på markedet. Mine brukes derfor mest i de sammenhenger der jeg skal koble av til musikk fremfor å engasjeres av musikk, eller når dagsform og humør tilsier at det er slik jeg vil at musikk skal presenteres. Da er de glimrende, og gode å ha tilgjengelig.
Nå må ikke dette leses dit at de ikke egner seg for «aktiv» lytting, eller på noen måte er «kjedelige», men de har en forholdsvis annerledes karakteristikk en f.eks AKG 701 for å si det på den måten.
Av disse er det nå kun HD600 og HD650 som fortsatt er i produksjon/salg – og til langt lavere priser enn det som var tilfelle for bare et par år tilbake (HD650 pr. dato til kr. 2490,-)..
HD650 var for noen år tilbake Sennheisers toppmodell, og på mange måter en «referanse» blant htlf. Selv om det de senere år har tilkommet maaange andre produsenter med et utbredt modellutvalg som har gitt HD650 betydelig konkurranse, er det fortsatt mange som har HD650 som sin preferanse, og den må sies å fortsatt ha en utbredt tilhengerskare.
De har generelt god byggekvalitet, og det eneste kjente «problemet» er at lakken flasser av på hodebøylen. På mitt hode er de komfortable – også over tid. Ikke for store, og ikke for tunge. Konstruksjonen er åpen og de lekker derfor noe lyd ut, og isolerer omtrent like lite som andre åpne htlf.
Det som kan virke noe forvirrende når man leser om HD650, er at det er en del ulike meninger om lyden og lydkarakteristikken. Det har sin «enkle» forklaring:
Disse modellene var gjenstand for en oppgradering i 2007/2008. Samtlige fikk nye drivere og dempemateriale, og lydkarakteristikken ble vesentlig endret. Fra å tidligere være basstunge, udefinerte, med tilbaketrukken mellomtone og godt avrundet diskant, resuterte nye drivere i både strammere, mer definert bass, mer fremtreden mellomtone og et renere lydbilde. Mao – ikke så «ullen», sløret og cozy lyd, selv om grunnsignaturen fortsatt er tilstede. Jeg har også observert at det hevdes at den nye er lettere å drive.
Når man både leser om- og/eller skriver om disse, er det derfor avgjørende å ha et forhold til om det er ny eller gammel versjon det vises til.
Sennheiser gjorde endringen uten å angi noe som helst, så eksakt dato, eller serienr. fra når endringen ble gjort har i hvert fall ikke jeg funnet ut. Det antas at det kan ha vært tidlig i 2007. Det er enkelt å finne ut om man besitter ny eller gammel versjon. De gamle hadde sort farge på dempermaterialet (silke) bak driverne, mens de nye har hvit/sølvfarget demper i et annet "metall" materiale . Dette ser man lett gjennom gitteret.
For egen del så synes jeg HD650 (2007>) har mange lydmessige positive kvaliteter – til sitt bruk. I det legger jeg at selv den nye også har en noe laid-back karakteristikk. Det er fortsatt varm, mørk lyd man ikke blir lyttetrett av på noen måte, men det er kanskje ikke den mest engasjerende htlf på markedet. Mine brukes derfor mest i de sammenhenger der jeg skal koble av til musikk fremfor å engasjeres av musikk, eller når dagsform og humør tilsier at det er slik jeg vil at musikk skal presenteres. Da er de glimrende, og gode å ha tilgjengelig.
Nå må ikke dette leses dit at de ikke egner seg for «aktiv» lytting, eller på noen måte er «kjedelige», men de har en forholdsvis annerledes karakteristikk en f.eks AKG 701 for å si det på den måten.
Sist redigert:
