Dylan LeBlanc - Cast the same old shadow (2012)
Unge LeBlanc debuterte med ei kanonskive i 2010; Paupers field. Nå er oppdfølgeren her, og fallhøyden er så gigantisk at det blir nesten umulig å innfri. Første lytt, og man prøver å nullstille alt av forventninger. Kanskje han er litt for bråmoden til å være 22 år?
Dag1 starter med denne.
Denne får seg en runde til, Bill Fay var treige greier.
Dylan LeBlanc - Cast the same old shadow (2012)
Unge LeBlanc debuterte med ei kanonskive i 2010; Paupers field. Nå er oppdfølgeren her, og fallhøyden er så gigantisk at det blir nesten umulig å innfri. Første lytt, og man prøver å nullstille alt av forventninger. Kanskje han er litt for bråmoden til å være 22 år?
Dag1 starter med denne.
Denne får seg en runde til, Bill Fay var treige greier.
Tjah...
Førsteinntrykket mitt tilsier at Dylan LeBlanc var myyye treigere enn Bill Fay. Umiddelbart virker den som en skuff.
Men han kunne vel spart seg innlegget om "the future feminism", syns nå jeg.
Jeg får inntrykk av at fx Nick Cave har lyttet tungt og lenge til denne innen han spilte inn "the Good Son"..Det gjord den! Veldig fin plate.Da har jeg kjøpt Bill Fay og kan starte dagens lytting med den. Håper den stiller til forventningen.Bill Fay - Life is people
Må nesten prøve denne jeg og, ettersom den får så mye skryt.
Enig med at talen er "drøy" (og unødvendig), men musikken kompenserer så det holder for dette. Har spilt den noen ganger nå, og det er etter min smak en veldig fin plate, og en god produksjon.
