Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[vredensgnag]

Jeg lurer forresten ganske ofte på om norske journalister med sitt virke i Oslo innbiller seg at Ola og Kari dunk i stor grad spiser det samme som journalistene og deres urbane venner.

Denne var jo illustrerende:
2188 tonn fetakopiert ost frå Danmark
29 tonn Feta frå Hellas

Ser ut som ostefonduen min muligens kan gå opp i pris på sikt da Emmentaler er omfattet av ny toll. Hovedingrediensen - gruyère - er ikke omfattet, noe som også lover bra for croque monsieur i helgene.

I Norge er regelverket for ostesammensetning så dårlig utformet at selv Arla kan spekulere i det. Feta i Norge inneholder kumelk, noe feta ikke skal inneholde. Arlas fetamerkede ost til Sverige og Danmark er laget av enten sauemelk eller en blanding av saue- og geitemelk, mens den som selges i (og er laget i) Norge inneholder kumelk.
Arlas Apetina Feta, for eksempel, inneholder kumelk. I Sverige og Danmark er det ulovlig å kalle den fetaost, men i Norge er det om å gjøre å bli kvitt mest mulig kumelk, så her er det lov.

Odd J mener at Dr. Dong ødelegger tråden med fakta. Men det Torbjørn Tufte underslår og Odd J velger å ikke nevne er at Landbruksdept. skjønte de ikke kunne innføre tollbarriere for alle oster, dersom målsetningen var vern av norsk landbruk. En totalbarriere mot alle utenlandske oster ville aldri blitt akseptert. Så et fåtall oster som ikke kan lages i Norge ble holdt utenfor muligheten til å velge mellom prosenttoll og kronebeløp (man skal velge det som gir høyest barriere).
Generelt er det harde utenlandske oster som rammes, dvs kategorien oster som Tine har kopiert, og som faktisk inneholder smak, fremfor den gule plastilinaen Tine produserer som Norvegia.

Nøkkelsetningen er denne fra Tuftes tendensiøse og nedlatende innlegg:
"Ostar, som gjennom store volum fortrengjer ost ysta på mjølk frå norske mjølkekyr, det vere seg norske «billigostar», dyrare lagra ostar eller norske nisjeostar. Importstatistikken har svar."
Manchego lages av geitemelk, og er dermed ikke en trussel mot norsk kumelk.

Torbjørn Tufte, som Dr. Dong refererer til, kunne også tatt seg bryet med å skjønne hvordan påslag fungerer i handelen. Avslørende å se Tufte snakke om at han skal gjøre en logisk gjennomgang - den begynner som vanlig for landbruksbyråkratene med logisk brist i resonnementet, og da blir det ikke videre logisk i fortsettelsen.

Nøkkelen her er at osteimporten har firedoblet seg siden 2002, og byråkratene vil ha slutt på det at nordmenn smaker på andre oster.

 

[nb]

Torbjørn Tufte burde mellom annet lære seg å regne med og uten mva. Det ville være et sted å starte.

Jeg konstaterer til stadighet at folk flest også i Olso som regel velger Norvegia eller Gulost fra Synnøve Finden. Dette til tross for at det er et ganske anstendig utvalg av ost som faktisk smaker noe i butikken det handles i. Og når jeg en sjelden gang er på harryhandel så lastes det stort sett opp med sylindere med gräddost som heller ikke er noen smaksmessig høydare.

 

[vredensgnag]

Om man er landbruksbyråkrat med hovedoppgave å bevare systemet, så begynner man med forutsetningene som systemet har lagt til grunn.
Disse er, uten unntak, en hån mot norske bønder, og kan kun tolkes som at de ikke evner å lage god mat, ikke er konkurransedyktige med omverdenen, trenger omfattende vern og subsidier og må overstyres i alt.

Egentlig utrolig at bøndene finner seg i det, men vi bør huske den spesielle historien som ligger til grunn i Norge, der husmannsslekter fikk makt gjennom radikaliseringen på tampen av 1800-tallet, og gjennom samarbeidet med arbeiderbevegelsen. Man foretok en kollektiv beslaglegging av Norges landbruksressurser, og berettiget denne utfra at den var en rettferdig reaksjon på århundrer med utbytting fra storbønder (det hjalp at mange av disse hadde slektslinjer til utlandet). I tillegg argumenterte man med at man måtte redusere tapet av dyktige bønder gjennom emigrasjon. På toppen av det hele var dette en god markør for den nasjonsbyggingsbevegelsen som for gjennom landet på den tiden.
Utgangspunktet er lett å forstå. At vi i 2012 fortsatt tviholder på resonnementet, og er helt uimottakelige for alternativer, skyldes kun at systemet som er tuftet på historien ønsker å bevare seg selv.

 

[Sluket]

Torbjørn Tufte burde mellom annet lære seg å regne med og uten mva. Det ville være et sted å starte.

Jeg konstaterer til stadighet at folk flest også i Olso som regel velger Norvegia eller Gulost fra Synnøve Finden. Dette til tross for at det er et ganske anstendig utvalg av ost som faktisk smaker noe i butikken det handles i. Og når jeg en sjelden gang er på harryhandel så lastes det stort sett opp med sylindere med gräddost som heller ikke er noen smaksmessig høydare.

Gräddosten er en ubetinget höjdare!!! Fy for satan -reinspikka fett! Så ille at den må være nærmest frossen skal du høvle den - ellers smelter'n bare ved friksjonen av ostehøvelen i normal fart på overflata!!

 

[Pink_Panther]

Hvorfor alt dette gnålet om ost? Ost er kun brukende til å ha på pizza og det er kun et fåtall oster som er egnet til dette.

 

[BT]

Samma det vel. Gulost er gulost.

 

[nb]

Hvorfor alt dette gnålet om ost? Ost er kun brukende til å ha på pizza og det er kun et fåtall oster som er egnet til dette.

Hvorfor alt dette gnålet om melkeavsetning? Resten av Europa klarer seg bra helsemessig uten å bøtte nedpå med kumelk.

 

[Fidelio]

Hvorfor alt dette gnålet om melkeavsetning? Resten av Europa klarer seg bra helsemessig uten å bøtte nedpå med kumelk.

Da jeg gikk på barneskolen, og dette er ikke mer enn 20 år siden, ble jeg nærmest sett på som avviker og snåling fordi jeg ikke ville drikke skrotumtemperert melk til lunch. Ikke bare av de andre barna, men av lærerne også. Husker min mor måtte ta læreren i nakken for at jeg skulle få drikke juice (som selvsagt ikke gikk an å få gjennom skolen, har hadde melkeleverandøren monopol, og alt annet enn melk var nærmest en synd). Jeg måtte gå og lukte på den ekle melkeånden til de andre ungene hver ettermiddag.

 

[Gubra]

Hvorfor alt dette gnålet om melkeavsetning? Resten av Europa klarer seg bra helsemessig uten å bøtte nedpå med kumelk.

Da jeg gikk på barneskolen, og dette er ikke mer enn 20 år siden, ble jeg nærmest sett på som avviker og snåling fordi jeg ikke ville drikke skrotumtemperert melk til lunch. Ikke bare av de andre barna, men av lærerne også. Husker min mor måtte ta læreren i nakken for at jeg skulle få drikke juice (som selvsagt ikke gikk an å få gjennom skolen, har hadde melkeleverandøren monopol, og alt annet enn melk var nærmest en synd). Jeg måtte gå og lukte på den ekle melkeånden til de andre ungene hver ettermiddag.

Uffamei, det må virkelig kunne kalles en traumatisk barndom!

 

[nb]

Da jeg gikk på barneskolen, og dette er ikke mer enn 20 år siden, ble jeg nærmest sett på som avviker og snåling fordi jeg ikke ville drikke skrotumtemperert melk til lunch. Ikke bare av de andre barna, men av lærerne også. Husker min mor måtte ta læreren i nakken for at jeg skulle få drikke juice (som selvsagt ikke gikk an å få gjennom skolen, har hadde melkeleverandøren monopol, og alt annet enn melk var nærmest en synd). Jeg måtte gå og lukte på den ekle melkeånden til de andre ungene hver ettermiddag.

Ene datteren min er allergisk mot kumelkprotein. Ernæringsdama på Ullevål messet i det lange og brede om hvor viktig det var å få i seg kumelk. Jeg spurte henne om hva de da gjør ellers i verden siden kumelk som tørstedrikk er et ganske uvanlig fenomen om man ser litt internasjonalt på det. Og over halve verdens befolkning er laktoseintolerant. Hun hadde åpenbart aldri tenkt over den problemstillingen før til tross for flere års utdannelse innen faget.

I norsk kosthold har kumelk primært to funksjoner: Den ene er å være en kilde til kalsium, den andre å være en kilde til jod. Begge deler er forsåvidt en relativt smal sak å få i seg på andre måter. Tine skryter også fælt av proteininnholdet på pakkene, men så mye kjøtt som en gjennomsnittelig nordmann trykker i seg pr. år så er neppe proteinmangel et stort problem her til lands.

 

[Fidelio]

Hvorfor alt dette gnålet om melkeavsetning? Resten av Europa klarer seg bra helsemessig uten å bøtte nedpå med kumelk.

Da jeg gikk på barneskolen, og dette er ikke mer enn 20 år siden, ble jeg nærmest sett på som avviker og snåling fordi jeg ikke ville drikke skrotumtemperert melk til lunch. Ikke bare av de andre barna, men av lærerne også. Husker min mor måtte ta læreren i nakken for at jeg skulle få drikke juice (som selvsagt ikke gikk an å få gjennom skolen, har hadde melkeleverandøren monopol, og alt annet enn melk var nærmest en synd). Jeg måtte gå og lukte på den ekle melkeånden til de andre ungene hver ettermiddag.

Uffamei, det må virkelig kunne kalles en traumatisk barndom!

Ser at du leser det vesentlige av det jeg skrev. Å bli behandlet som en avviker og særing av voksne fordi man ikke drikker melk, er intet annet enn idiotisk.

 

[BT]

1. klassingen min er fornærmet fordi han ikke fikk sjokomelk som skolemelk, så han gir bort all melka til bestekompisen, som ikke får skolemelk fordi han har melkeintoleranse, så nå er mora hans sur på meg.

 

[vredensgnag]

Det svenske jordbruksverket lurer på hvorfor vårt landbruksdepartement vil totalisolere norsk landbruk fra omverdenen. Når dette vil skade de nordiske landenes muligheter for å kunne utvikle egne produkter.
Et godt spørsmål, selvsagt - men om de hadde forstått systemet som skal bevares, ville de ikke stilt spørsmålet.

Er økning av toll rett vei å gå? - Aftenposten

 

[vredensgnag]

Nationen rapporterer fra regjeringens innerste og øverste råd, og de beinharde osteforhandlingene som varte til langt på natt. Det er DN som har fått lekkasjer.
Sp nektet å gi seg, og landets øverste ledelse satt og valgte hvilke 14 oster som skulle unntas de nye barrierereglene.
Godt å vite at landet styres på fornuftig vis.

Sentrale regjeringskilder med inngående kjennskap til saken bekrefter overfor Dagens Næringsliv at særlig ostesaken var vanskelig å fordøye. Håndplukkede kvinner og menn tilbrakte lange timer rundt ostefatet. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap), kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), i tillegg til bistand fra Finansdepartementet og Utenriksdepartementet, satt til langt på natt.

Forhandlingene var ikke over før listen på 14 navngitte oster som skal skjermes for tolløkning, var på plass. Forhandlingene omtales som svært krevende både i Ap og Sp.

Sp nektet å gi seg på sitt krav om å styrke tollvernet for norske landbruksvarer. Ap var på sin side bekymret for reaksjoner fra EU og for at forbrukerne må betale mer for varene. Europakommisjonen har bedt om en forklaring på hvorfor Norge bryter avtalen om at handelsbarrierene skal bygges ned. Osteeksportøren Danmark har reagert kraftig på tollskjerpelsene. Stoltenberg skal nå forklare EU og danskene at saken likevel ikke er så ille.

— Jeg er veldig trygg på at når våre folk får satt seg ned sammen med EU og får forklart at dramatikken er mye mindre enn det som har vært fremstilt i mediene, vil dette gå bra, sier Stoltenberg.

 

[Odd J]

Om man er landbruksbyråkrat med hovedoppgave å bevare systemet, så begynner man med forutsetningene som systemet har lagt til grunn.
Disse er, uten unntak, en hån mot norske bønder, og kan kun tolkes som at de ikke evner å lage god mat, ikke er konkurransedyktige med omverdenen, trenger omfattende vern og subsidier og må overstyres i alt.

Egentlig utrolig at bøndene finner seg i det, men vi bør huske den spesielle historien som ligger til grunn i Norge, der husmannsslekter fikk makt gjennom radikaliseringen på tampen av 1800-tallet, og gjennom samarbeidet med arbeiderbevegelsen. Man foretok en kollektiv beslaglegging av Norges landbruksressurser, og berettiget denne utfra at den var en rettferdig reaksjon på århundrer med utbytting fra storbønder (det hjalp at mange av disse hadde slektslinjer til utlandet). I tillegg argumenterte man med at man måtte redusere tapet av dyktige bønder gjennom emigrasjon. På toppen av det hele var dette en god markør for den nasjonsbyggingsbevegelsen som for gjennom landet på den tiden.
Utgangspunktet er lett å forstå. At vi i 2012 fortsatt tviholder på resonnementet, og er helt uimottakelige for alternativer, skyldes kun at systemet som er tuftet på historien ønsker å bevare seg selv.

Av alt dette sprøytet er det bare en setning som jeg kan være enig i: Utrolig at bøndene finner seg i det.

Kan du evne å gi meg noe som helst slags insitament for at noen som helst etterhvert skulle GIDDE å lage mat til deg og dine likesinnende? Ikke skal man få lov til å tjene penger, ikke skal man få lov til å ha et sikkerhetsnett for avsetning på varene (les samvirkeorganisering, den hurtigst voksende selskapsformen i verden) - neida man skal sporty konkurrere mot alle og enhver med skjermlua kjekt på snei. Man skal ydmykt stå skolerett for kreti og pleti av ukunnige, selvbestaltede dustehuer og ta telling for hver jævla kilevink fra forbrukere, harryhandlere, politikerduster, hegnargjøkene og siviløkonomer me skarre-r og tunnelsyn. I tillegg til det helsikes været.

Så hvorfor?

Skal vi ikke like godt diskutere den EGENTLIGE årsaken iflg deg og flere i denne tråden? Nemlig at norske bønder er så jævla dumme, moralsk forkrøpla, evneveike og generelt degenererte at de ikke duger til annet og heller ikke bør få lov til annet enn å grave i jorda! Følgelig kan man heller ikke vente at de forstår et kvekk av det de holder på med. De Liberale Vidsynte ( kortform Libero) har målt pannehøyde og hodefasong og utvilsomt funnet tesen riktig, det gjenstår dermed bare et opplysningsarbeid før de villfarne legger all frustrasjon til side og forstår og godtar sin skjebne.

 

[Kaare G. Opsahl]

Om man er landbruksbyråkrat med hovedoppgave å bevare systemet, så begynner man med forutsetningene som systemet har lagt til grunn.
Disse er, uten unntak, en hån mot norske bønder, og kan kun tolkes som at de ikke evner å lage god mat, ikke er konkurransedyktige med omverdenen, trenger omfattende vern og subsidier og må overstyres i alt.

Egentlig utrolig at bøndene finner seg i det, men vi bør huske den spesielle historien som ligger til grunn i Norge, der husmannsslekter fikk makt gjennom radikaliseringen på tampen av 1800-tallet, og gjennom samarbeidet med arbeiderbevegelsen. Man foretok en kollektiv beslaglegging av Norges landbruksressurser, og berettiget denne utfra at den var en rettferdig reaksjon på århundrer med utbytting fra storbønder (det hjalp at mange av disse hadde slektslinjer til utlandet). I tillegg argumenterte man med at man måtte redusere tapet av dyktige bønder gjennom emigrasjon. På toppen av det hele var dette en god markør for den nasjonsbyggingsbevegelsen som for gjennom landet på den tiden.
Utgangspunktet er lett å forstå. At vi i 2012 fortsatt tviholder på resonnementet, og er helt uimottakelige for alternativer, skyldes kun at systemet som er tuftet på historien ønsker å bevare seg selv.

Av alt dette sprøytet er det bare en setning som jeg kan være enig i: At bøndene finner seg i det.

hvorfor er det sprøyt?

 

[vredensgnag]

Om man er landbruksbyråkrat med hovedoppgave å bevare systemet, så begynner man med forutsetningene som systemet har lagt til grunn.
Disse er, uten unntak, en hån mot norske bønder, og kan kun tolkes som at de ikke evner å lage god mat, ikke er konkurransedyktige med omverdenen, trenger omfattende vern og subsidier og må overstyres i alt.

Egentlig utrolig at bøndene finner seg i det, men vi bør huske den spesielle historien som ligger til grunn i Norge, der husmannsslekter fikk makt gjennom radikaliseringen på tampen av 1800-tallet, og gjennom samarbeidet med arbeiderbevegelsen. Man foretok en kollektiv beslaglegging av Norges landbruksressurser, og berettiget denne utfra at den var en rettferdig reaksjon på århundrer med utbytting fra storbønder (det hjalp at mange av disse hadde slektslinjer til utlandet). I tillegg argumenterte man med at man måtte redusere tapet av dyktige bønder gjennom emigrasjon. På toppen av det hele var dette en god markør for den nasjonsbyggingsbevegelsen som for gjennom landet på den tiden.
Utgangspunktet er lett å forstå. At vi i 2012 fortsatt tviholder på resonnementet, og er helt uimottakelige for alternativer, skyldes kun at systemet som er tuftet på historien ønsker å bevare seg selv.

Av alt dette sprøytet er det bare en setning som jeg kan være enig i: At bøndene finner seg i det.

hvorfor er det sprøyt?

Overhodet ikke sprøyt. Det er historie. Men vanskelig for OddJ å akseptere.

Olav Dalgard laget en propagandaspillefilm som krystalliserte denne konflikten, i 1937. Tematikken virker helt fremmed for oss i dag, men dette var resultatet av noen tiår med arbeider- og bondekamp mot kapitalmakt og storbønder. Hele grunnlaget for overstyring av landbruket ble lagt på denne tiden, og berettiget ved at det ble innordnet i samvirker, kooperativ o.a., slik at restriksjonene skulle bli mer akseptable siden alle måtte innordne seg.

Her er synopsis til filmen:

BY OG LAND HAND I HAND

Om filmen
Den velstående bonden Bjørnstad får besøk av tillitsmannen for arbeiderne sine, som ønsker høyere lønn. Bjørnstad er forskrekket over de sosialistiske idéene som har begynt å spre seg på landsbygda og vil ikke gå med på kravene.
Bjørnstad drar til byen. Der treffer han en vestlandbonde som er mer positiv til det nye sosialistiske styret. Han mener det har fått utrettet mye godt. De to bøndene oppsøker Bjørnstads fine Oslo-familie og vil gjøre en handel med sønnen, som er spekulant. Familien har imidlertid også en annen sønn, som har vært arbeidsløs. Han har fått arbeid og ser hvordan arbeiderstyret har avhjulpet arbeidsløsheten. Han viser en film for familien som illustrerer hva to års arbeiderstyre har utrettet i Oslo. Kona, Tora, som er aktivt med i arbeiderbevegelsens studiearbeid, har lært ham at sosialisme er rettferdighet.
Den fine familien Larsen lar seg ikke overbevise om at de unge har rett, men Bjørnstad begynner å innse at idéene har noe for seg. Han lover å lytte til arbeidernes krav når han kommer hjem igjen. Både Bjørnstad og vestlandsbonden Tveit er enige om at skal landet bygges, må det ikke være motsetninger mellom by og land. By og land trenger hverandre og må gå hand i hand.

Det var flere avgjørende allianser mellom arbeider- og bondebevegelsene, der sistnevnte kjempet for utvidede rettigheter til husmenn og småbønder, og vant gjennom.

 

[Kaare G. Opsahl]

Odd! nå er det din tur. Forklar hvorfor innleggene til vreden er sprøyt ellers må jeg ignorere deg. Og det vil du vil ikke..

 

[vredensgnag]

Radikaliseringen begynte alt i andre halvdel av 1800-tallet, etter inspirasjon fra opprørene på kontinentet. Stiftelsen av Venstre ble foranlediget av disse strømningene, og ga støtet til utvidede rettigheter for både bønder og arbeidere, helt frem til at man fikk innvilget stemmerett for "voksne menn."
Landmandsforbundet ble stiftet på tampen av 1800-tallet fordi man følte at de to partiene V og H ikke i tilstrekkelig grad tok opp bøndenes sak. Man ivret alt da for et eget parti.
Men det var først i 1920 at vi fikk Bondepartiet, som senere skulle bli Senterpartiet.
Bondepartiets ledere var Keynesianere, og ønsket statsregulering og overstyre, noe vi har fått i rikt monn.

 

[Kaare G. Opsahl]

Radikaliseringen begynte alt i andre halvdel av 1800-tallet, etter inspirasjon fra opprørene på kontinentet. Stiftelsen av Venstre ble foranlediget av disse strømningene, og ga støtet til utvidede rettigheter for både bønder og arbeidere, helt frem til at man fikk innvilget stemmerett for "voksne menn."
Landmandsforbundet ble stiftet på tampen av 1800-tallet fordi man følte at de to partiene V og H ikke i tilstrekkelig grad tok opp bøndenes sak. Man ivret alt da for et eget parti.
Men det var først i 1920 at vi fikk Bondepartiet, som senere skulle bli Senterpartiet.
Bondepartiets ledere var Keynesianere, og ønsket statsregulering og overstyre, noe vi har fått i rikt monn.

Får håpe ikke SP har innflytelse nok til å sette inn forsvaret..... for å hindre befolkningen i å handle i Sverige

 

[Odd J]

Odd! nå er det din tur. Forklar hvorfor innleggene til vreden er sprøyt ellers må jeg ignorere deg. Og det vil du vil ikke..

Ærlig talt, det bekymrer meg ikke det minste.

Knoll & Tott har en snedig argumentasjonsteknikk i denne og de andre trådene. Oppkok av halvkvedete viser, erklærte sannheter som 'alle' vet og forstår, artikkelsitater, løse og spekulative påstander, rykter, 'man har hørt'. osv kokes sammen til en skikkelig brun og illeluktende suppe. Den krydres deretter med offerrolle-krydderet der man lider under ågeret og forurettet beskriver sin lidelseshistorie i alternativt blomstrende vendinger/gemutlich nøytralt alt etter om man skal opptre 'forulempet og i rettferdig harme' eller vitenskapelig overbevisende'. Etter dette innlegget og det foregående vil det nå komme en del eksempler i kategorien 'forulempet og dermed i rettferdig harme'

Oppskriften på denne suppen finnes forøvrig i en rekke norske avisartikler fra sent 30-tall.

 

[vredensgnag]

Radikaliseringen begynte alt i andre halvdel av 1800-tallet, etter inspirasjon fra opprørene på kontinentet. Stiftelsen av Venstre ble foranlediget av disse strømningene, og ga støtet til utvidede rettigheter for både bønder og arbeidere, helt frem til at man fikk innvilget stemmerett for "voksne menn."
Landmandsforbundet ble stiftet på tampen av 1800-tallet fordi man følte at de to partiene V og H ikke i tilstrekkelig grad tok opp bøndenes sak. Man ivret alt da for et eget parti.
Men det var først i 1920 at vi fikk Bondepartiet, som senere skulle bli Senterpartiet.
Bondepartiets ledere var Keynesianere, og ønsket statsregulering og overstyre, noe vi har fått i rikt monn.

Får håpe ikke SP har innflytelse nok til å sette inn forsvaret..... for å hindre befolkningen i å handle i Sverige

Vel, det skar seg mellom Bondepartiet og Ap da Quisling som forsvarsminister i bondepartistatsminister Kolstads regjering sendte soldater mot arbeidere ved Menstad (1931). I ettertid kom det påstander om at arbeidsgivere o.a. hadde manipulert den voksende spliden mellom det som burde være naturlige alliansepartnere, arbeidere og bønder, og filmen "By og land, hand i hand" skal nok ses i lys av dette, som et forsøk på å gjenforene det som hadde vært to sterke demokratiseringskrefter i Norge: arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen.

http://no.wikipedia.org/wiki/Menstadslaget

 

[Kaare G. Opsahl]

Odd! nå er det din tur. Forklar hvorfor innleggene til vreden er sprøyt ellers må jeg ignorere deg. Og det vil du vil ikke..

Ærlig talt, det bekymrer meg ikke det minste.

Knoll & Tott har en snedig argumentasjonsteknikk i denne og de andre trådene. Oppkok av halvkvedete viser, erklærte sannheter som 'alle' vet og forstår, artikkelsitater, løse og spekulative påstander, rykter, 'man har hørt'. osv kokes sammen til en skikkelig brun og illeluktende suppe. Den krydres deretter med offerrolle-krydderet der man lider under ågeret og forurettet beskriver sin lidelseshistorie i alternativt blomstrende vendinger/gemutlich nøytralt alt etter om man skal opptre 'forulempet og i rettferdig harme' eller vitenskapelig overbevisende'. Etter dette innlegget og det foregående vil det nå komme en del eksempler i kategorien 'forulempet og dermed i rettferdig harme'

Oppskriften på denne suppen finnes forøvrig i en rekke norske avisartikler fra sent 30-tall.

forsøk å vær konkret. Hva i de 2 siste innleggene til vreden er det som er sprøyt?

 

[coolbiz]

Så nå er kraftfor skit? Si meg, hva slags skit består kraftfor av som er utslagsgivende for ræva kvalitet på norsk kjøtt?

Bl.a. fordi kjøttet får et ugunstig omega-6/omega-3 forhold. Når i tillegg det samme fenomenet gjør seg gjeldene i store deler av vår matforsyning, som bl.a. egg, melk og oppdrettsfisk, er det et ikke ubetydelig helseproblem.

 

[Vermin]

Så nå er kraftfor skit? Si meg, hva slags skit består kraftfor av som er utslagsgivende for ræva kvalitet på norsk kjøtt?

Bl.a. fordi kjøttet får et ugunstig omega-6/omega-3 forhold. Når i tillegg det samme fenomenet gjør seg gjeldene i store deler av vår matforsyning, som bl.a. egg, melk og oppdrettsfisk, er det et ikke ubetydelig helseproblem.

Det er da noen år siden dette forekom
Omega 6 nivået i kjøtt er nå lavere i Norge enn feks Sverige. Som ble dratt fram som krem-eksempelet da denne "bølgen" svirret.

Dessuten er det ekstreme krav til oss bønder når det kommer til dette, og mengdene som skal gis skal holdes på ett minimum. Prisene er også stuphøye på kraftfor slik at det sløses ikke i det hele tatt på det området. Det beste kjøttet fås med lav-ensilasje og korn. (Selvsagt Norsk)

edit: svarer ikke for egg og fiskeprodusentene

 

[Odd J]

Sitat Knoll; "Om man er landbruksbyråkrat med hovedoppgave å bevare systemet, så begynner man med forutsetningene som systemet har lagt til grunn.
Disse er, uten unntak, en hån mot norske bønder, og kan kun tolkes som at de ikke evner å lage god mat, ikke er konkurransedyktige med omverdenen, trenger omfattende vern og subsidier og må overstyres i alt."

Finger: Landbruksforvaltningen har som oppgave å FORVALTE et gitt regelverk på lik linje med alle andre forvaltningsorgan i samfunnet. Ingenting spesielt i det. Ved å tillegge landbruksforvaltningen i oppgave å BEVARE, attpå til som hovedoppgave, antydes det noe helt annet. Dette er skjult argumentasjon der hensikten i dette tilfellet er å gi inntrykk av en stor egenrådig organisasjon utenfor politisk og offentlig innsyn og kontroll, med stor makt og en egen, skjult agenda. Dette er ment å fylle opp dine kunnskapsmessige tomrom på tema med en passe dæsj frykt og mistenksomhet. Skjult argumentasjon er vanskeligere å forholde seg til da den ikke er basert på fakta og argumenter men helt andre ting. Dette lærte vi på videregående.

Videre kommer det en PÅSTAND; det sett av lover og regler vi har som regulerer produksjon, foredling og salg av matvarer i Norge er et hån mot norske bønder. Alternativt menes det at det faktum at vi faktisk har et regelverk er et hån mot bøndene. Han er litt uklar der. Dette er nok en type skjult argumentasjon; han gir inntrykk av snakke på vegne av alle bønder. Dette for å gi skinn av innsikt og ekstra tyngde til påstandene. Du kan jo etterlyse hvor han har de fullmaktene fra?

Så kommer hele pakken av de påståtte tvangstrøyene bøndene lider under. Snedig nok (igjen) åpner han med premisset Evne å lage god mat (noe som er en positiv sak sett fra bondens side) som så presenteres som en pakke koblet til det å være konkurransedyktig med omverden uten vern, subsidiering og regelverk. Det som framstilles som samsvarende vilkår for en god bonde & god mat er i virkeligheten motstridende premisser. Landbruket er regulert som veldig mange andre bransjer. Dette kan ha negative sider men er også nødvendig både for å opprettholde matvaretrygghet, forutsigbarehet for produsent, marked osv. At landbruket i Norge kan overleve uten støttesystemer i konkurranse med subsidiert landbruk i Europa med sitt langt lavere kostnadsnivå er utopi. Det er dokumentert til det kjedsommelige. Det er bare å lete. Argumentasjonsmessig er det ikke hold i dette heller, idet premisskoblingene det argumenteres ut i fra ikke er hverken dokumentert, anerkjent eller en gang plausible.

Derimot er det veldig vanlig å se en kobling mellom norsk landbruksstøtte og en forestilling om bonden som lat, ukreativ og ulønnsom. Noe som det heller ikke er grunnlag for, men som stort sett får stå der uimotsagt i alle medier, nettfora og samfunnsliv forøvrig.


Unntatt HFS.

 

[Kaare G. Opsahl]

Sitat Knoll; "Om man er landbruksbyråkrat med hovedoppgave å bevare systemet, så begynner man med forutsetningene som systemet har lagt til grunn.
Disse er, uten unntak, en hån mot norske bønder, og kan kun tolkes som at de ikke evner å lage god mat, ikke er konkurransedyktige med omverdenen, trenger omfattende vern og subsidier og må overstyres i alt."

Finger: Landbruksforvaltningen har som oppgave å FORVALTE et gitt regelverk på lik linje med alle andre forvaltningsorgan i samfunnet. Ingenting spesielt i det. Ved å tillegge landbruksforvaltningen i oppgave å BEVARE, attpå til som hovedoppgave, antydes det noe helt annet. Dette er skjult argumentasjon der hensikten i dette tilfellet er å gi inntrykk av en stor egenrådig organisasjon utenfor politisk og offentlig innsyn og kontroll, med stor makt og en egen, skjult agenda. Dette er ment å fylle opp dine kunnskapsmessige tomrom på tema med en passe dæsj frykt og mistenksomhet. Skult argumentasjon er vanskeligere å forholde seg til da den ikke er basert på fakta og argumenter men helt andre ting. Dette lærte vi på videregående.

Videre kommer det en PÅSTAND; det sett av lover og regler vi har som regulerer produksjon, foredling og salg av matvarer i Norge er et hån mot norske bønder. Alternativt menes det at det faktum at vi faktisk har et regelverk er et hån mot bøndene. Han er litt uklar der. Dette er nok en type skjult argumentasjon; han gir inntrykk av snakke på vegne av alle bønder. Dette for å gi skinn av innsikt og ekstra tyngde til påstandene. Du kan jo etterlyse hvor han har de fullmaktene fra?

Så kommer hele pakken av de påståtte tvangstrøyene bøndene lider under. Snedig nok (igjen) åpner han med premisset Evne å lage god mat (noe som er en positiv sak sett fra bondens side) som så presenteres som en pakke koblet til det å være konkurransedyktig med omverden uten vern, subsidiering og regelverk. Det som framstilles som samsvarende vilkår for en god bonde & god mat er i virkeligheten motstridende premisser. Landbruket er regulert som veldig mange andre bransjer. Dette kan ha negative sider men er også nødvendig både for å opprettholde matvaretrygghet, forutsigbarehet for produsent, marked osv. At landbruket i Norge kan overleve uten støttesystemer i konkurranse med subsidiert landbruk i Europa med sitt langt lavere kostnadsnivå er utopi. Det er dokumentert til det kjedsommelige. Det er bare å lete. Argumentasjonsmessig er det ikke hold i dette heller, idet premisskoblingene det argumenteres ut i fra ikke er hverken dokumentert, anerkjent eller en gang plausible.

Derimot er det veldig vanlig å se en kobling mellom norsk landbruksstøtte og en forestilling om bonden som lat, ukreativ og ulønnsom. Noe som det heller ikke er grunnlag for, men som stort sett får stå der uimotsagt i alle medier, nettfora og samfunnsliv forøvrig.


Unntatt HFS.

Takk for svar! Jeg syntes det er et godt svar selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i konklusjonene dine. Litt sent å utdype den uenigheten nå. det må vente til i morgen. Fortsatt god aften!

 

[vredensgnag]

Mye sludder der, OddJ.

Jeg velger å svare med et leserinnlegg fra en bonde som går egne veier. Til ettertanke. Du har slukt propagandaen og vil ikke se at landbruket kveles av rådende politikk, som du iherdig forsvarer.

Og så ber jeg deg svare på følgende: du skriver at landbruket er regulert som mange andre bransjer.
Nevn en eneste bransje i Norge som har et tilsvarende sinnsykt og desavuerende regelverk som det norske bønder arbeider under?

Ellers kan du legge vekk dine insinuasjoner om brun argumentasjon og skjulte agendaer.

 

[Gjestemedlem]

Prishopp fra 27 til 400 kroner

Denne engelske cheddaren får et monsterhopp i toll med de nye tollreglene.

Prishopp fra 27 til 400 kroner - bt.no

Osteimportøren Matcompaniet vil vurdere å kutte ut flere av sine kvalitetsoster etter omleggingen av tollreglene.

Daglig leder Egil Ween i Matcompaniet kommer med et eksempel:

- Cheddarosten Montgomery's Artisan er en toppost med skikkelig kvalitet, som lages i liten skala. I dag har den en toll på 27 kroner kiloet. Med de nye reglene vil tollen være på nærmere 400 kroner, sier Ween til aftenbladet.no.

- Da snakker vi ikke lenger om toll, men om ekskludering fra markedet, legger han til.

Vurderer å droppe oster

Matcompaniet importerer og leverer til en rekke butikker og restauranter i Norge, blant annet til Engengruppen, som driver Café Opera, Pingvinen og USF Servering i Bergen sentrum, og til Colonialens butikker i Bergen og på Paradis. De samarbeider med grossist Lerøy Alfheim på Bontelabo.

- Nå må vi vurdere å ta flere av ostene ut av sortimentet vårt. Det blir for voldsomt når for eksempel den nevnte cheddarosten kan få en hektopris i butikk på opp mot 120 kroner, mot rundt 50 kroner i dag, sier Ween.

Han har heller ikke så mye til overs for unntakslisten på 14 oster (se faktaboks).

- Unntakslisten må ha vært laget i siste liten, og virker svært lite gjennomtenkt. Et eksempel er osten Gamle Ole, en Arla-ost som knapt noen har hørt om. Listen virker å bære preg av manglende kunnskap blant dem som satte den opp, sier Ween.

Tror EU vil reagere

Han er sikker på at EU vil reagere på den norske tollendringen.

- EU ønsker å hjelpe fram kvalitetsproduksjon av mat i liten skala. Når Norge nå ekskluderer flere oster av denne typen fra markedet, vil en nok lure på hva nordmennene tenker på, sier Ween.

Han peker på reglene til Vinmonopolet, som han også ønsker for kvalitetsost.

- Målet er jo at billig vin ikke skal være så veldig billig. Samtidig blir ikke dyrere kvalitetsvin så hardt straffet som de dyrere ostene nå blir, sier Ween til aftenbladet.no.

 

[Odd J]

Gnaget: Det leserinnlegget er ikke, som du vil ha folk til å tro, ett fra en som 'går egne veier'. Du finner tilsvarende leserinnlegg i bondens fagorganer, Nationen og lokalaviser i det ganske land. Der hvor du IKKE finner dem er hvor de absolutt skulle stått: I Aftenposten, VG og Dagbladet. Det er omtrent umulig for en bonde å slippe til der. Det leserinnlegget er ikke en gang spesielt godt. Lett å finne mange med tilsvarende tema med langt friskere språkbruk. Og Venstre kan byttes ut med omtrent alle partier i denne sammenhengen, med mulig unntak av KrF som har vist vilje til å stå opp for bøndene denne høsten. Det virker som du faktisk ikke skjønte at denne bonden er imot utviklingen under Venstre og Sponheim?

Retorikken din er forøvrig til forveksing lik Svein Flåttens, landbrukspolitisk talsmann i Høyre og med stor sannsynlighet vår neste landbruksminister. Bonden skal 'frigjøres' gjennom å få løpe enda fortere, produsere stadig mer, tåle enda mer markedsmessig juling fra import og knallsterke kjeder, kvisting av egne samvirkebedrifter og selvfølgelig en stadig mer elendig økonomi. Det var daværende landbruksminister Gunnhild Øyangen som på 80-tallet startet talemåten ved å omtale politikken sin som 'robustgjøring'. Den 'robustgjørende' politikken kan vi ta siden, poenget er at landbruket er vant til å bli servert dødskyss fra ulike politiske hold og etterhvert har utviklet en viss mistenksomhet i forhold til språkbruken.

Jeg har ikke 'slukt propagandaen'. (Finger, følg med nå) og du kan kutte ut forsøket på å skulle forklare de andre her hva jeg mener og står for, det klarer jeg utmerket selv.

Når det gjelder kravet ditt om at jeg skal lete opp andre bransjer som har et tilsvarende 'sinnsykt og desavuerende' (herregud, mann!) regelverk kan du bare glemme det. Dette er dine påstander, du kjenner tydeligvis regelverket siden du uttaler deg og kan dermed bare gi eksempler selv.

Videre når det gjelder farge på store deler av tråden insinuerer jeg ingenting. Jeg sier det rett ut. Gjør et eksperiment: Bytt ut ordet 'bonde' med 'jøde' i denne og den andre landbrukstråden og se selv hva vi har her. Skikkelig brun 1937-retorikk.

 

[Gjestemedlem]

Vedum har rett i én ting. Forbrukerne vil ikke merke noe særlig til prisstigningen som følge av hoppet i tollsatser. For med de nye satsene vil ostene bli så dyre at ingen vil kunne selge dem, og dermed vil ingen heller importere dem og man slipper å se dem i butikken med prislapper opptil godt over 1000kr/kg.

TINE! Alle skal med!

Noen som har smakt "Cheddar" fra Tine?

 

[vredensgnag]

Det irrasjonelle i hele systemet vil bli tydeligere for flere, og så går det kjapt i motsatt retning av den tiltenkte.

 

[Gjestemedlem]

Det irrasjonelle i hele systemet vil bli tydeligere for flere, og så går det kjapt i motsatt retning av den tiltenkte.

Jeg regner med at bildet av Vedum med det hånlige fliret nå blir rammet inn og hengt på partikontorene til de borgerlige partiene ved siden av Kongen og Jesus. For mer gratis drahjelp til en ny borgerlig regjering kunne de vel knapt drømme om på forhånd.


Eller kanskje dette, der Vedum gratulerer Torgeir Trældal og overleverer nøkkelen?

 

[Sluket]

Jeg har i perioden etter at de nye tollregel-forslagene ble kjent foretatt min egen lille "markedsundersøkelse" og snakket med ca. 30 personer (stort sett voksne mennesker fra 30+ til 60 år, alle mulige yrkesgrupper) på arbeidsplassen og i miljøet rundt;

"Nå skal de late bøndene ha enda mer penger" - er desverre en vanlig tro/overtro blant så godt som alle. INGEN av de jeg spurte ante noe om hvordan administrasjonen av hele systemet arbeidet, hvilke hindre som ligger der, maktfordeling osv. osv. ALLE trodde at bøndene selvsagt sto fritt til å selge hvor/hvordan de ville....

NESTEN INGEN av de jeg snakket med gjorde regelmessige planlagte handleturer itl Sverige.


NESTEN ALLE mente at "da gidder jeg ikke kjøpe sånn og slik" eller "da får vi ta noen svensketurer vi også". En løsning som hverken selger mer norske produkter (det være seg gode eller "dårlige") eller gavner samfunnet på noen som helst måte. Men, dette er realitetene....

OK, rundt 30 personer er ikke mange, men dog, trenden kan sees, og dette gjelder folk som stort sett bor og jobber i Oslo med omegn, så svarene ville kanskje vært noe annerledes dersom en spurte tilsvarende antall personer i andre regioner. Problemet er bare det at Oslo med tilliggende herligheter utgjør rundt 20% av befolkningen.

 

[BT]

Jeg vet lite om landbruk, men der som ellers er det en åpenbar sammenheng mellom pris og effektivitet, og økt effektivitet betyr at man kan produsere mer mat med færre bønder. Det krevende er at de fleste bønder eier sin egen gård, og ikke alle ønsker å slutte med jordbruket og selge gården, som gjerne har vært i familien i generasjoner. Det er heller ikke enkelt for en bonde å skifte beite, siden kompetansen sitter gjerne innenfor jordbruket, og det er ikke nødvendigvis mange alternative yrker med den bakgrunnen. Riktignok er det mange som har annen jobb ved siden av for å få budsjettet til å gå opp. Det gjør det ikke enklere at ytket går i arv. En sunn effektiviserng får man ved å rekurttere færre til næringen, i stedet for at folk mister jobben. Spørsmålet blir hvordan dette da skal gjøres. Skal utviklingen vedtas politisk? Skal det være så lite lønnsomt å være bonde at de fleste gir opp? Eller skal man forsøke å unngå en utvikling med effektivisering, slik at vi kan ha mange bønder som lever godt, og så får det heller koste mye mer for mat enn det kunne ha gjort? Det siste er visst SP sitt drømmescenario, og det er ikke så rart, det er jo deres misjon.

Kapittel to er foredlingsindustrien, som er preget av monopoler og mangel på konkurranse, og som dermed gir ensrettede produkter og høye priser. Når disse i tillegg eies av bønder, og vi får en uoversiktlig økonomisk samrøre, som motvikrer effektiviseringen i jordbruket, og gjør det svært krevende å drive en fornuftig jordbrukspolitikk, og ikke minst skaper sterk misnøye blant forbrukerne, da står vi i et uføre som blir håpløst å komme ut av. På toppen av det hele får vi en stor skjevhet i matbudsjettene mellom de som bor nært svenskegrensa og resten.

Men så har vi den norske forbrukeren, som aksepterer det meste, så lenge prisen på grandiosaen på Rema 1000 er lav, og man har råd til å gå på McDonalds et par ganger i uka, og kjerringa husker å kjøpe Jarlsberg, hvis man virkelig er kresen, så det ikke holder med Norvegia. Vi er jo et land som har vært fattige siden vikingetiden, inntil man begynte å pumpe opp oljen. Alle har ikke rukket å bli dekadente ennå, og utvalget på supermarkedene på nærmeste hjørnet der det går charterturer til syden får oss ikke til å tro at vi har det så ille.

Skal vi komme ut av dette er det vanskelig å se noen annen løsning enn å starte med å avvikle monopolene. Man tillater jo ikke monopoler i det normale næringslivet, av hensyn til forbrukerne.

Vi kunne naturligvis innsett at det er mer lønnsomt å avvikle jordbruket og importere fra andre land. Vi bor tross alt i ei steinrøys ved nordpolen og har et lønnsnivå som gjør det umulig å konkurrere innen dette området. Men på en klode hvor store deler av folket sulter ville det vært i overkant egoistisk, og så ville vi fått enda større press på infrastrukturen i byene, og bare skog der det ikke er by. Ikke akkurat noe ønskescenario det heller.

 

[vredensgnag]

Status Norge - Bondelandet, er en dokumentarserie som gikk nylig på NRK. Den ga et godt overblikk for dem som ikke er bevandret i detaljene i norsk landbruk. Fine programmer, som også understreker at tematikken er ved å bli høyaktuell, mest pga alt det irrasjonelle som foregår i produksjonskjeden.

Problemet her er overbygningen som er skapt med utgangspunkt i kooperativbevegelsen, der administrasjon og videreforedling har est seg utover alle proporsjoner, og har uforholdsmessig makt over bøndene, forbrukerne, politikerne og markedet. Egeninteresser bevares hensynsløst, med negative virkninger for opprinnelige produsenter og forbrukerne.

I første program i serien kunne vi se at et par som drev som melkebønder ga opp, etter å ha innsett at det de fikk betalt på tidlig 90-tall tilsvarte det de fikk betalt i dag, til tross for at innsatskostnadene hadde blitt mer enn doblet. Mergevinsten som overbygningen realiserer går ikke til bøndene - og systemet har forsøkt å avlede oppmerksomhet fra hvilken uvesentlighet det er, ved å peke på matkjedene som synderen.

Sannheten er at vi ikke trenger denne overbygningen i dag, og spesielt ikke når den er besatt av å rasjonalisere foredling av mat slik at vi alle skal måtte nøye oss med minste felles multiplum.

Motstand er i sterk emning, blant bøndene, men det er kun forbrukermakt som kan bryte systemets innflytelse over hele kjeden.

Vi får se.

Pass på å se episode 1 snart - den vil bli utilgjengelig om kort tid. Link til de andre episodene under visningsvinduet:
http://tv.nrk.no/serie/status-norge/mdsp12000712/sesong-3/episode-1

 

[BT]

Problemet er at vi ikke kan å bruke vår forbrukermakt. Vi har ingen tradisjon for det.

 

[nb]

Det krevende er at de fleste bønder eier sin egen gård, og ikke alle ønsker å slutte med jordbruket og selge gården, som gjerne har vært i familien i generasjoner.

Det er og har vært ganske så stor reduksjon i antall årsverk i norsk landbruk. Og rundtomkring på bygdene legges det ned mye småbruk. Til en viss grad blir disse for de fleste praktiske formål slått sammen til større driftsenheter ved at de (få) i dalen som driver videre driver et større areal. Der pappa kommer fra f.eks er det nå 4 bruk i drift, for kanskje 20 år siden var det 16 om jeg ikke husker helt feil. De fleste av disse hadde selvsagt en jobb ved siden av de levde av, så det kan alltids diskuteres i hvilken grad dette landbruket var reell næringsdrift eller kun forvalting av familegården og landskapspleie.

 

[Odd J]

BT: Første avsnitt. Feil! Det er meget enkelt for en bonde å få annet arbeid. Det er faktisk stor mangel på praktisk arbeidskraft innenfor olje, bygg og anlegg. Enkelte har også høyere utdanning (tenk det du). Nå må du ikke gå i fella og tro at bøndene er bønder fordi de ikke duger til noe annet. Landbruket må etterhvert kjøpe arbeidskraft i konkurranse med andre næringer. Der taper landbruket over hele fjøla nå. Jobb nr to blir fort mye mer lønnsom enn jobb nr en og det vises. Konkurransen om ungdommen har landbruket tapt for lenge siden, det er null rekruttering inn til yrket.

Ad effektivisering: Landbruket har hatt større effektivisering enn de aller fleste andre næringer de siste 20 år. Dette er dokumentert. Effektiviseringsgevinsten er ikke tilfalt bøndene. Den deler du og Ludvig den 14.

 

[nb]

Landbruket har hatt større effektivisering enn de aller fleste andre næringer de siste 20 år.

Om så er tilfelle så er vel det i betydelig grad fordi utgangspunktet kanskje ikke var allverden?
Litt som boligprisene i Oslo - de er ikke spesielt høye nå, de var bare ekstremt lave for 20 år siden.