Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[vredensgnag]

Flere faktorer har bidratt til at norsk landbruk er underlagt noe som tilsvarer sovjetisk sentralstyring.

For det første den sovjetiske revolusjonen, og fremveksten av en radikal venstreside i Norge, som til slutt oppnådde avgjørende politisk makt. Det var dens mål at produksjonsmidlene skulle tilhøre folket, og en rekke ulykkelige omstendigheter førte til at man i hvertfall innen landbruket evnet å få til dette i kooperativ-versjon.

1. Nasjonalismen frem til unionsoppløsningen, og dyrkingen av bonden som det urnorske, og da spesielt småbønder og husmenn, som hadde trellet under storbønder og embedsmenn. En refleksjon av den lange natten under dansk overstyre.
Dette fikk de etablerte storbøndene på tynn is, og ga skubb til innsatsen til Landmandsforbundet og senere Bondepartiet. (Norge hadde mistet et stort antall dyktige bønder til USA under emigrasjonen, og gjenværende husbønder og småbønder fikk utvidede rettigheter og råderett over teiger, bl.a.).

2. Depresjonen. Leser man aviser fra 1930-tallet, slås man av hvor ekstreme de politiske skillelinjene var, og hvordan debatten ble ført. Kapitalmakt var et onde, som hadde styrtet verden ut i uår, og det var viktig å begrense dens herjinger.
Derfor var det få motforestillinger mot Bondepartiets ønske om sterk sentralstyring av landbruket, med omfattende regulering (lederne i Bondepartiet var betatt av Keynesianismen, som forfektet nettopp dette.) Utestengelse av private aktører som ikke innordnet seg samvirkebevegelsen var gjengs. Man fikk simpelthen ikke tilgang til avsetningslinjene eller nødvendige ressurser. Samvirkenes innkjøpsmakt ble brukt til medlemmenes fordel, så det var best å bli medlem.

3. Krigen og rasjoneringen. Sentralstyringen og overvåkningen med landbruket fikk et høydepunkt under krigen, av naturlige årsaker. Rasjonering ble innført, og det ble krav om forenkling av produksjonen til hovedkategorier, i stedet for en mengde undervarianter.

4. Gjenoppbyggingen etter krigen. Landets ressurser måtte forvaltes strengt, og ble sentraldirigert, etter kommandoøkonomiprinsipper. I tillegg kunne Ap og Bondepartiet/senere Senterpartiet fortsette utbyggingen av kollektivmottak under samvirkeflagget.
Dette lettet kontrollen med aktiviteter, og oppfylte også positive folkehelsekrav på en tid da man var opptatt av å unngå smittsomme sykdommer, o.l. (Verdt å huske at det var først i 1952 at den første poliovaksinen ble testet, for eksempel.) Opplysningsaktiviteter fra tiden er gjennomsyret av behovet for å motvirke spredning av smittesykdom, som motivasjon for sterk kontroll med landbruket - og dette inntrykket sitter igjen enda, og brukes mot mat "utenfra." Preventiv matvareødeleggelse i folkehelsens navn ble ledestjernen.
Et tankekors at EU har strengere matvarekontroll enn hva vi har, her hjemme er Mattilsynet på produsentens lag, og ikke forbrukerens.

Etterhvert ble det skapt en overbygning, et gjennomgripende system, som er mer opptatt av sin egen overlevelse enn av hva det skal forvalte, og som for å sikre sin overlevelse trekker ressurser fra forbrukerne (skattepenger og overføringer), og fra bøndene (faste lave priser til produsenten). Midlene går til opprettholdelse av overbygningen.

Derfor blir det veldig sjarmerende å se Odd J skrive at "Tine og Nortura er eid av medlemsbøndene" som står fritt til å levere til andre, om de finnes. Ordet mafia blir kanskje brukt vel mye i denne tråden, men mange av grepene man har tydd til gjennom årene for å hindre fremvekst av alternativer ville blitt nikket til på Sicilia.

Og noen ganger ser man ikke skogen for bare trær, så jeg oppfordrer Odd J til å kikke på setningen: "Tine og Nortura er eid av medlemsbøndene," en gang til.
Dersom medlemsbøndene hadde fri disposisjonsrett over sin eiendom, gårdene, kunne man muligens sett på dem som frie økonomiske aktører. Våre bønder er like frie som befolkningen i tidligere Østblokken, som også var så heldige at de eide sine lands produksjonsmidler, i fellesskap.

 

[Odd J]

Tine og Nortura er eid av medlemsbøndene, dvs de som leverer kjøtt og melk dit. Det er FRITT FRAM for ALLE BØNDER å levere til andre meieriselskaper og slakterier! Ingen tvang, ingen represalier! MEN: Det kreves dog at det faktisk ER noen andre som vil komme å hente kjøttet og melka di! Du kan ikke ta med deg gården og flytte etter! Hva fan skal man gjøre når kyrne melker 1000 liter melk om dagen? Skal man ringe rundt til kjerringene i bygda? Satse på turistene? For de aller aller fleste melkeprodusenter står det ingen private meierier å byr på melka, hvis noen trodde det. Kaste melka kanskje?

Hvordan kom vi dit at ingen andre kunne ta imot den melka? Ingen kunne ta imot slaktet? Er det liksom en gud som har ordnet det slik?

Guden heter mammom. I jakten/råkjøret på billig mat og matråvarer har det blitt lagt ned enormt mange slakterier og meierier i Norge de siste 30 årene. Dette er bøndenes egne anlegg gjennom Nortura (tidligere Gilde og Prior) samt Tine (Tine var tidligere delt i ulike selskaper, Tine Vest, Tine Midt-Norge osv og før det igjen en rekke småmeieriselskaper, f.eks Nordmøre og Romsdal Meieri som det het her fra 80-tallet og fram til sent nittitall, som igjen var dannet av sammenslåing av en rekke mindre meieriselskaper før det igjen). Det har foregått en komtinuerlig strukturrasjonalisering fra 60-tallet og fram til i dag. Det har blant annet resultert i at det ikke er et eneste samvirkeslakteri igjen (dvs Nortura) i et stort husdyrfylke som Møre og Romsdal. Det er noen får mindre private. Hvorfor har dette skjedd? Det er har som regel vært hard kamp og mye protester når anlegg har måttet legges ned. Bøndene har følt eierskap og tilhørighet til sitt meieri/slakteri naturlig nok. Det er ofte hjørnesteinsbedrifter i sine ofte små kommuner som forsvinner når det blir lagt ned. Hvorfor? Og hvorfor legger bøndene ned sine egne anlegg?

Svaret er penger og økonomi. Det er så stort prispress på mat og matvarer i Norge (pga import med/uten toll, harryhandel, kjedenes oligopol og maktbruk nedover i systemene, politiske krav, strukturgrep i regi staten osv) at man har måttet legge ned anlegg i stor stil. Antall bønder går ned hele tiden, men dette skjer ikke likt over hele landet ergo kan man oppleve at råstofftilgang /melk/kjøtt) endrer seg, samt kravet til faciliteter gjør anlegg umoderne og ulønnsomme for oppgradering. Transportlogistikk spiller en STOR rolle i disse vurderingene (kostnad ved inntransport av melk/kjøtt samt foredling/varedistribusjon). Det er egentlig ikke så veldig mange land som har et finmasket distribusjonsnett for fersk melk over HELE landet slik som her, men det har vi altså. Dette koster. Prisen til bonden har stått stille i 25 år, dette som et resultat et kontinuerlig prispress fra kjedene. All rasjonaliseringsgevinst har derfor kommet DERE og Baronene til del. INGEN av dere kunne tenke dere å ha en bondes arbeidsmengde og ditto lønn.

I takt med råkjøret på pris og påfølgende anleggsrasjonalisering så ble det også tilsvarende reduksjon i antall samvirkeselskaper. Det var liten vits å ha ett meieri på hver side av en fylkesgrense bare fordi det var to ulike eierselskaper, mens all annen kunnskap tilsa at dette var ett for mye. Det ble defor sammenslåinger jevnt og trutt, til vi idag har et landsdekkende TINE og ditto Nortura. Legg merke til en ting: Dette er en utvikling som har vært smertefull, men nødvendig I LYS AV det koninuerlige prispresset på råvarene. Og det er bøndene selv, gjennom sitt medlemsskap, valg av årsmøteutsendinger osv som har bestemt dette. Harde økonomiske realiteter, ikke noe mafiosotøv osv. Jeg er helt sikker på at mange bønder kunne tenkt seg å levd et "Farmen"- liv med direktesalg på Tunet og 'Velkømmin te gards' av litt rømme og spekemat, men sånn er det IKKE mulig å organisere matproduksjonen i et land. Norsk landbruk har effektivisert og omstilt seg enormt, dette uten at dere har merket noe til det, annet enn at maten har blitt rimeligere relativt sett (10% til mat i snitt, lavest i Europa snart; dette SELV OM matbaronene tjener grovt på dere og vi lever i et høykostland).

Det faktum at det ikke akkurat står private i kø for å overta dette markedet skyldes rett og slett noe så enkelt at det er ikke penger i dette. Du må helt ned på gardsysterinivå for å ha en nisje som kan leve side om side og da med produkter som vanligvis koster langt mer enn andre.

 

[Gjestemedlem]

Det er ironisk at de aktørene som har gjort aller mest for at ikke forbrukerne skal få tak i og etterspørre mat med kvalitet er dem som beklager seg over dette.

I stedet for å produsere varer som folk etterspør fordi de er gode, norske eller lokale, spesialiteter eller hverdagsmat så er det eneste innspillet de har å lage så høy straffetoll på konkurransen at deres egne produkter skal bli "billige" i forhold. Tine/Nortura og deres forgjengere har gjort alt de de kan for at folk ikke skal prøve og etterspørre kvalitetsvarer, kun smakløst, utvannet og intetsigende produkter som absolutt hvem som helst kan produsere minst like bra.

De har med andre ord kun seg selv å takke for denne utviklingen, for den har vært styrt og villet.

Den eneste måten å snu dette på, på sikt, er å fjerne tollmurene og skape en etterspørsel etter god mat og ikke bare generisk menneskefor.

Forbrukerne er blitt Tine og Norturas gisler og melkekyr. Og det er på tide at det blir en slutt på det. Jeg ønkser dem lykke til i omstillingen til produksjon av kvalitetsprodukter i stedet for det de i dag leverer og prøver å tvinge på folk mot deres vilje.

Fjerningen av tollmurene er den viktigste politiske saken i Norge i dag i mine øyne, for nå har et dette blitt så ekstremt og urimelig at det ikke er noen annen løsning enn å endre hele systemet og satse på en omlegging av hele landbruket. Det er langt på overtid. Staten bør gjerne gi bøndene støtte i omstillingprosessen som kommer, men det må bli slutt på importforbudet som er en skam og et overgrep mot Norges befolkning.

 

[nb]

Forbrukerne er blitt Tine og Norturas gisler og melkekyr. Og det er på tide at det blir en slutt på det. Jeg ønkser dem lykke til i omstillingen til produksjon av kvalitetsprodukter i stedet for det de i dag leverer og prøver å tvinge på folk mot deres vilje.

Nå må du ikke glemme at folk flest kjøer Norvegia selv om det ligger et alternativ med smak like ved siden av i ostedisken og at folk flest også synest wienerpølser fra Gilde representerer en viktig faktor i et pølsemåltid. Så tvunget blir man neppe. Det skrives side opp og side ned om mat i alle aviser og det skjer nok en viss bevissthetsendring i befolkningen, men det tar nok lang tid før noe annet enn pris og at man blir mett er de viktigste kriteriene.

 

[Gjestemedlem]

Det er en stor misforståelse at landbruks- og forbrukerpolitikk skal handle om å sysselsette bønder. Det skal og bør handle om å skaffe mat og dagligvarer til de 5 millioner mennesker som bor i Norge. Og da kan vi ikke ha en politikk som har som mål å stenge ute mest mulig varer og produkter fra butikkene!

Det MÅ bli en slutt på dette.

 

[Gjestemedlem]

Forbrukerne er blitt Tine og Norturas gisler og melkekyr. Og det er på tide at det blir en slutt på det. Jeg ønkser dem lykke til i omstillingen til produksjon av kvalitetsprodukter i stedet for det de i dag leverer og prøver å tvinge på folk mot deres vilje.

Nå må du ikke glemme at folk flest kjøer Norvegia selv om det ligger et alternativ med smak like ved siden av i ostedisken og at folk flest også synest wienerpølser fra Gilde representerer en viktig faktor i et pølsemåltid. Så tvunget blir man neppe. Det skrives side opp og side ned om mat i alle aviser og det skjer nok en viss bevissthetsendring i befolkningen, men det tar nok lang tid før noe annet enn pris og at man blir mett er de viktigste kriteriene.

Det er jo greit det. Det er slik det burde være, at folk velger et produkt fordi de liker og har lyst på produktet, og velger det fordi det er bedre selv om det finnes noe annet i butikken som kanskje koster mindre.

Jeg hadde også handlet ost fra Tine hvis det ikke hadde vært for deres utrettelige innsats i å forby og stenge ute alle alternativer. Da er de ikke lenger en vanlig aktør men i mine øyne noen som utøver tvang og straff for at jeg ikke skal kunne velge noe annet. Slike selskaper handler jeg ikke med, samme hva de lokker med.

 

[vredensgnag]

Joda, men å avskaffe tollmurene over natten er ikke annet enn en oppskrift på en katastrofe i næringen. Da rakner hele systemet, og det vil bli en tung og meget vanskelig omstillingsprosess. Noe som systemet selvsagt har lagt opp til, som en selvbevarende faktor. Selv noen av de sterkeste kritikerne, som Lie, innser dette.

Nøkkelen er fraværet av eksport. Svenskene hadde en aktiv landbrukseksport før krigen, og fortsatte med den. For danskene var det aldri på tale å ikke skulle eksportere, til det var landbruket en altfor god inntektskilde. Kun her hjemme fant man ut at eksport var en uting innen landbruket, siden man da måtte åpne for import.
I tillegg kunne man risikere at bønder stilte seg utenfor samvirkene, og heller satset på å få nødvendige bidrag gjennom eksportinntekter.
Som nevnt før, ble selskapet som skulle bli Tine opprinnelig etablert for å eksportere norske landbruksprodukter (1924), men et par tiår etter kom man på andre tanker.
Under gjenoppbyggingen var det ingen som kom på tanken å skulle avsette ressurser til landbrukseksport i noen utstrekning. Men presis som fiskerinæringen senere har kunnet eksportere, kunne også landbruket gjort det. Man har bare ikke vært villig til det, fordi det ville bety en oppbryting av makten man har over landbruket, med dagens administrasjonssystem.

Upton Sinclair sa i sin tid at "It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends upon him not understanding it."

Og det gjelder nok i stor grad for norsk landbruksbyråkrati og kooperativene.

 

[Gjestemedlem]

Dagens system har nå vist seg å være så svakt og åpent for misbruk at det er helt nødvendig å erstatte det med noe annet. Man må rett og slett finne andre måter å støtte landbruket på enn å innføre importforbud og tollmurer.

Vi kan ikke lenger ha et system med toll, markedsregulatorer og importforbud. Når politikerne ikke er i stand til å vise begrensinger men oppfører seg som representanter for Tjen Folket med et stjålet sjekkhefte, så må man ta fra dem det verktøyet. Så lenge dat bare var minipartiet SP som ønsket dette misbruket spilte det ingen rolle i praksis, men når når det er blitt Arbeiderpartiets politikk også er det tvingende nødvendig med en ny regjering for å gjøre om på galskapen. Da er de ikke lenger verdig tilliten til å styre landet. Så jeg får gi Jens det samme rådet han har gitt sin ordfører i Vågå.

 

[Pink_Panther]

Hva med Orkla, Deph? Er ikke de synonymt med matmafia?

 

[Gjestemedlem]

Orkla er en kommersiell aktør. I motsetning til Nortura og Tine har de ikke muligheten til å bestemme hvilke betingelser konkurrentene får. De har ikke makt til å åpne eller lukke for import ettersom det passer deres økonomiske interesser, ei heller har de muligheten til å forby varer som konkurrerer med dem ved å pålegge dem så høy straffetoll at de ikke kan selges i Norge.

De har ikke engang sitt eget private parti på Stortinget.

Så nei, det er en vesentlig forskjell på hvordan disse aktørene får lov til å manipulere markedet og forbrukerne.

Men Orkla behøver også mer konkurranse, og det vil de også få når tollmurene rives og det blir mulig for andre grossister å tilby sitt sortiment i Norge.

 

[Zomby_Woof]

Unnskyld meg... Fø på oss?

I H***!!!! Hva skal dette egentlig bety? Er det sånn at vi som har vårt arbeid utenfor primærnæringen ikke gjør noe av verdi, men setter oss ved bordet for å bli servert etter en dag med løyer og spas?

Dette er noe av det mest usmakelige jeg har sett på lenge. Nordlendingen i meg har et reiseforslag, for å si det sånn.

Pføy!!!!

 

[Gjestemedlem]

Folk som er på sysselsettingstiltak i en vernet bedrift og betalt med med offentlige midler fordi de produserer varer som ikke kan selges uten bruk av tvang bør kanskje være være litt varsomme med slike begreper.

 

[Pink_Panther]

De har ikke engang sitt eget private parti på Stortinget.

Så nei, det er en vesentlig forskjell på hvordan disse aktørene får lov til å manipulere markedet og forbrukerne.

.

Neivel? De har jo snart mulighet til å få sitt parti i regjering.

 

[janfrt]

Det er vel ikke så lurt å trekke Orkla inn i denne debatten. Innenfor mat og drikke har Orkla konkurranse fra norske produsenter (Nidar vs. Freia) og importsjokolade som et eksempel. På hermetikk, pizza osv. har Orkla konkurranse hele veien, fra norske og utenlandske konkurrenter. Og ingen partier på Stortinget føler omsorg for denne bedriften; alle er enige om at Orkla skal ha konkurranse. Slik som det er innenfor alle bransjer, f.eks. elektronikk. Og når det er reell konkurranse, så må alle disse bedriftene skjerpe seg og bedrive en utstrakt og kostbar produktutvikling for å overleve.

Det er her Tine og Nortura slipper relativt billig unna. De stenger konkurrentene ute ved å be SLForvaltning ilegge toll for derigjennom å få et konkurransefortrinn. Det kan ikke føre til annet enn et dårligere produktutvalg. Dessuten, når reell konkurranse uteblir, så slapper man av på bl.a. produktutvikling. Det groteske resultatet er kopiprodukter fra Tines side. T.o.m. smørbar Brie/Camembert (som ikke er et kopiprodukt, men et degenerert produkt) tillater de seg å lansere uten noen som helst respekt for det opprinnelige produktet fra Frankrike.

Det eneste som nytter er å kutte ut toll på disse produktene i en (selvfølgelig) planlagt prosess. Men, vi må begynne nå. Det haster. Virkeligheten kan noen ganger være ubehagelig, men det går ikke i lengden å stenge den ute.

 

[vredensgnag]

Sp har ca 1/2 grads tunnelsyn på mulighetene som kunne åpnet seg ved en alternativ holdning til landbruket, og stritter i mot med alle krefter. Partiet vet det blir irrelevant dersom det slipper opp på restriksjonene det har vært med på å skape, fordi det vil bli komplett identifisert med mange tiårs fiaskopolitikk.
For det er da fiasko: antallet gårder har falt dramatisk; forbrukerne er forbanna på bøndene; bøndene er forbanna på alle; buskapen spiser utenlandsk kraftfor og vi skal late som om maten er norsk; samtidig som vi altså skal tvinges til å spise kooperativmat vha tollmurer.

Du skal ikke være videre bevandret i det 20. århundres historie for å skjønne at dette går bare én vei -- og som alltid i slike tilfeller vil de som stritter i mot våkne en morgen til en helt ny verden, fordi utviklingen bestemte seg for å riste dem av seg.
Trist at vi skal ha en så forblindet landbrukspolitikk. Norge kunne vært Europas premium matkurv ... med store eksportinntekter til landet.

(Heldigvis er det opprør på gang blant bøndene. Det er stadig flere som ikke finner seg i overstyringen.)

 

[Gjestemedlem]

De har ikke engang sitt eget private parti på Stortinget.

Så nei, det er en vesentlig forskjell på hvordan disse aktørene får lov til å manipulere markedet og forbrukerne.

.

Neivel? De har jo snart mulighet til å få sitt parti i regjering.

Det er jo store muligheter for at den neste regjeringen vil bestå av partier som er litt mer forbrukervennlige, næringslivsvennlige, mindre proteksjonistiske, mindre isolasjonistiske og mye mindre inspirert av planøkonomiens muligheter for økonomisk undertrykkelse, mindre formynderiske, åpen for mer konkurranse, handel og samarbeid med andre nasjoner og vil tilrettelegge for et bedre tilbud og utvalg til det norske folk. Med andre ord legge tilrette for økt livskvalitet hos innbyggerne i landet.

Hvis det er det du sikter til så er jeg nok enig.

 

[Pink_Panther]

Joda, S. E. Hagen er en ivrig sponsor av FrP. Jeg er ikke så sikker på at spådomen din slår til.

 

[Kaare G. Opsahl]

Joda, S. E. Hagen er en ivrig sponsor av FrP. Jeg er ikke så sikker på at spådomen din slår til.

også? han er en ivrig sponsor av høyre også. Hva er poenget ditt med dette innlegget?

 

[Gjestemedlem]

Joda, S. E. Hagen er en ivrig sponsor av FrP. Jeg er ikke så sikker på at spådomen din slår til.

Hagen har vel sponset både Høyre, Frp, Krf og Venstre. Men i motsetning til hos SP så kan kan han ikke bruke dette til å kjøpe seg fordeler for sitt eget firma på bekostning av konkurrentene. Hadde han med disse pengene kunne kjøpt seg monopol på viktige varegrupper og konkurranseforbud for konkurrentene så hadde det vært grunn til å reagere på dette. Men det er forskjell på SP/AP og de borgerlige partiene her.

Min største frykt i mange år har vært en regjering med Frp i, jeg ønsker det fremdeles ikke, men nå er det faktisk viktigere å bli kvitt SP og SV siden AP ikke lenger er i stand til å temme dem. Så da får man heller ta ulempene med å ha bajaspatiet i regjering noen år. De totale skadevirkningene vil nok være mindre. Korrupsjonen er blitt for alvorlig til at den sittende regjeringen kan få fortsette.

For sentrum som politisk alternativ er steindødt. Korrupte isolasjonister, et kristenSV og et feigt Venstre er ikke mye å sette sin lit til. Ikke det at det ser ut til at de kommer over 10% sammenlagt heller.

Senterpartiet har prestert å gjøre seg mer uspiselige enn selv Frp. Og det er en bragd av de helt store.

 

[Odd J]

Unnskyld meg... Fø på oss?

I H***!!!! Hva skal dette egentlig bety? Er det sånn at vi som har vårt arbeid utenfor primærnæringen ikke gjør noe av verdi, men setter oss ved bordet for å bli servert etter en dag med løyer og spas?

Dette er noe av det mest usmakelige jeg har sett på lenge. Nordlendingen i meg har et reiseforslag, for å si det sånn.

Pføy!!!!

Måtte bla bakover og se hva du reagerte sånn på. Og du har misforstått litt der tror jeg. Jeg skrev "fø på" i betydningen av "lage mat til", ikke "forsørge" som du kanskje leste det som. Beklager den språklige bommerten.

Men spørsmålet gjenstår likevel: Hvorfor skal noen gidde å lage mat i dette landet når det er alt for mye arbeid til alt for dårlig betaling, og attpå til så blir man hengt ut på det viset i en ser i denne tråden og andre fora?

 

[Kaare G. Opsahl]

Odd! Hvis det er slik at bøndene tjener mindre og jobber mer og at det medfører at produksjonen stadig blir mindre er det flere ting som er fundamentalt galt med norsk landbruk. Hvis vi tar utgangspunkt at vi er tjent med opprettholde et levende landbruk må mye gjøres. Sett utifra et beredskapssynspunkt er det opplagt viktig å i størst mulig grad kunne brødfø egen befolkning.

Til tross for streng markedsregulering og importvern er man ikke i stand til å opprettholde et fornuftig innteksgrunnlag for bøndene. Det er merkelig. Hvorfor ikke for eksempel øke prisen på råstoffene? En annen ting De aller fleste andre bedrifter må kontinuerlig øke effektiviteten, jobbe smartere for å kunne hevde seg i konkurranse med bedrifter (som ofte har tilgang på billig arbeidskraft) Bør man ikke for eksempel kutte ut kvoteregime og åpne for muligheten til å produsere mest mulig.
Dette nødvendiggjør at man for eksempel utvikler produkter som egner seg for eksport slik at man blir ”kvitt” overskuddet. Hva med å ”desentralisere” produsentstrukturen slik at man som et primærmål forsyner lokalbefolkning, sekundert ” ”eksporter” til andre områder. Det bør legges til rette for at småprodusenter i større grad kan utvikle og selge egne produkter. Til syvende og sist er det mulig at vi bør betale/subsidiere landbruket i noen grad for å sørge for at det opprettholdes. Jeg gjentar til slutt at jeg finner et det underlig at med så streng markedsregulering og et importvern er i stand til å gjøre bøndene fattigere og fattigere. Det må være politiske føringer.

 

[Gjestemedlem]

Mye av den produksjonen som foregår i Norge er helt unødvendig som annet enn sysselsetting. Og slik sysselsetting er unødvendig i en tid med mangel på arbeidskraft i andre næringer. En bonde skal ikke være en lønnet sosialarbeider men en selvstendig næringsdrivende. Og som alle andre selvstendig næringsdrivende bør leve av det de produserer og ikke penger som staten donerer til dem "for at de gidder".

De som produserer produkter som folk vil ha får solgt dem. Det er et stort vekstpotensiale i norske kvalitetsprodukter både til innenriksbruk og ikke minst til eksport til resten av verden. Vi har mye som er unikt for Norge.

Videre er det under 10.000 heltidsbønder i Norge i dag (bønder med mer enn 90% stilling i landbruket), og det er helt urimelig at man skal utsette befolkningen for et slikt regime som vi ser i dag bare fordi de nekter å legge om produksjon og distribusjon til varer som folk etterspør og er villig til å kjøpe helt frivillig, og uten tvang, toll og forbud.

Bare tanken på at bønder skal lønnes som trygdemottakere og sosialklienter av staten er jo noe de burde ønske seg bort fra.

Norge trenger bønder som lager mat som folk vil ha og som kan selges hjemme og verden rundt med stolthet, ikke elendige kipe smakløse kopiprodukter som kun kan selges fordi ekte vare er forbudt å selge i Norge. Deres organisasjoner har gjort Norge til et uland i matsammenheng, og nå vil de stramme løkken ytterligere.

Så nå er det på tide å si at nok er nok.

 

[vredensgnag]

Joacim Lund, "kokk," selvutnevnt musikknerd og matskribent i Aftenposten:

Politikk er villet endring. Og jeg tviler ikke på at Vedums hensikter er gode. Men veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og hvis han virkelig vil utvikle norsk matkultur, bør han se på andre virkemidler enn å gjøre maten dyrere.

Hva er det folk virkelig er opptatt av for tiden? Jo, råvarekvalitet, dyrevelferd, etisk forsvarlig, kortreist og sporbar mat. Så hva med for eksempel å bytte ut den dustete nøkkelhullmerkingen med noe folk forstår og er opptatt av? Hva med å forklare folk verdien av å støtte norsk matkultur, i stedet for å tvinge dem til å spise norsk fordi de ikke får andre alternativer?

 

[Odd J]

Odd! Hvis det er slik at bøndene tjener mindre og jobber mer og at det medfører at produksjonen stadig blir mindre er det flere ting som er fundamentalt galt med norsk landbruk. Hvis vi tar utgangspunkt at vi er tjent med opprettholde et levende landbruk må mye gjøres. Sett utifra et beredskapssynspunkt er det opplagt viktig å i størst mulig grad kunne brødfø egen befolkning.

Til tross for streng markedsregulering og importvern er man ikke i stand til å opprettholde et fornuftig innteksgrunnlag for bøndene. Det er merkelig. Hvorfor ikke for eksempel øke prisen på råstoffene? En annen ting De aller fleste andre bedrifter må kontinuerlig øke effektiviteten, jobbe smartere for å kunne hevde seg i konkurranse med bedrifter (som ofte har tilgang på billig arbeidskraft) Bør man ikke for eksempel kutte ut kvoteregime og åpne for muligheten til å produsere mest mulig.
Dette nødvendiggjør at man for eksempel utvikler produkter som egner seg for eksport slik at man blir ”kvitt” overskuddet. Hva med å ”desentralisere” produsentstrukturen slik at man som et primærmål forsyner lokalbefolkning, sekundert ” ”eksporter” til andre områder. Det bør legges til rette for at småprodusenter i større grad kan utvikle og selge egne produkter. Til syvende og sist er det mulig at vi bør betale/subsidiere landbruket i noen grad for å sørge for at det opprettholdes. Jeg gjentar til slutt at jeg finner et det underlig at med så streng markedsregulering og et importvern er i stand til å gjøre bøndene fattigere og fattigere. Det må være politiske føringer.

Endelig et innlegg det går an å forholde seg til! Takk for det.


Ja, bønder tjener mindre og mindre. Det er både snakk om et enormt etterslep i forhold til resten av befolkningen, og da sammenlignet med ALT av yrker, lavinntektsgruppene har tross alt hatt lønnsframgang tross et beskjedent utgangspunkt. Og mange bønder opplever NEGATIV lønnsutvikling, de tjener stadig mindre og mindre år for år! DET er det ikke mange som opplever i Norge i dag. LES Svenn Arne Lies bok om hvorfor det er slik!

Du er på linje med flertallet av innbyggerne i Norge, (selv om det er et par husmenn her som hevder det motsatte) når du erkjenner at det er riktig å opprettholde egen matforsyning i Norge. Vi kjenner dagen, men ikke morgendagen.

Det er ikke importvernet som legger premissene for bondens inntektsnivå. Importvernet, som oftest framstilt som et vanntett skott med himmelhøye vegger er ikke det i det hele tatt. Tollvernet er, når det virker, ikke sterkere enn at det såvidt kompenser det høye norske kostnadsnivået slik at en jevner ut noen av de større kostnadsforskjellene bønder i Norge har vis a vis EU. Det jobber ingen i norske meierier for samme lønna som en portugiser har der nede, hverken i Tine eller utafor. Ditto for sjåfører, osv Gjødsla er dyrere (Yara har skjønt det samme som Baronene).Når en nå går over fra kronetoll til prosenttoll så er dette for å restaurere tollvernet, da det forvitrer med fast kronetoll. Og husk; Tollen tilfaller ikke bøndene, dette er statsinntekter. Det er forøvrig tollfri import fra de aller fleste land, det er hovedsaklig toll på industrivarer fra EU som direkte konkurrerer med egne industrivarer. Dette gjør også EU selv i rikt monn. EØS-avtalen hindrer ikke overgang til %-toll, det rammer ikke fisken, den tollfrie ostekvoten fra EU er økt til 7200 tonn i året (ensidig økning fra norsk side uten at dette er krevd fra EUs side eller at det kreves gjenytelser) , her er det plass til all den spesialosten vi trenger. Det medieskapte hysteriet er grunnløst. MEN: alt hysteriet er behendig utnyttet av kjedene som allerede har skjønt at her prates prisene opp: Ostene ble i snitt 5 % dyrere fra august til september, dette til tross for at eventuelle utslag pga tollen ikke kommer før neste år da det hele trer i kraft. Å tro at kjedene er uskyldige i denne sammenhengen er rimelig naivt. Les her: http://www.nationen.no/2012/10/13/norsk_mat/ost/toll/import/handel/7722252/

Øke prisene: JA: Det skulle vært en selvfølge at økte kostnader dekkes i landbruket, som i alle andre næringer! Men det er kostnadsøkningen som ødelegger, da det er veldig vanskelig å få kompensert disse med økte råvarepriser. Bønder produserer ikke i vacuum, de kjøper varer og tjenester hele tiden, melk og kjøtt er en arbeidsintensiv og kapitalkrevende/bindende næring. Derfor svir det ekstra hardt når det ikke er mulig å ta ut kostnadsøkningene i markedet. Det er kostnadene som knekker folk og skremmer ungdommene fra å ta over. Næringen prøver å kompensere med å øke produksjonen, ofte ut over det som er naturlig i forhold til jord-og arbeidsressurser, men opplever som regel at de hele tiden blir 'løpt igjen' uansett og ikke klarer å komme etter inntektsmessig. Markedet er for hardt, det er såvidt Norvegia konkurrerer med utenlandsk hvitost med toll. Det er også et voldsomt prispress fra kjedene sin side i det lukkede råkjøret kjent som høstjakta. Alle leverandører store som små kappes om å smøre Baronene både over og under bordet for å få tilgang til hyllene. Kjedene er de virkelige dørvaktene i systemet og bestemmer i realiteten alt i kjeden mellom produsent og forbruker. De presser produsentene i knestående mens de melker forbrukerne. Tenk etter hvilket ledd av matvarekjeden du selv ville ha hatt! Fus for å være bonde?
Prisene til bonden står altså i realiteten stille kronemessig, pga kostnadsøkning og inflasjon er derfor alle varer langt dårligere betalt enn før. Han får 4 kroner literen, det samme som for 25 år siden! Da fikk man godord, nå er det bare kjeft, melka må produseres billigere! Det er et kappløp mot gratis matråvarer, i Norge som i verden forøvrig. Galskap og ikke bærekraftig i lengden.

Frisleppstanken, la alt flyte fritt så regulerer det hele seg selv, kan virke besnærende. Sveits har prøvd dette noen få år nå. Resultatet er overproduskjon (bøndene prøver å produsere litt mer enn før), prisfall, konkurser og nedlagte bruk. fra å ha system som fungete har man konkurrert seg i hjel, for 50 øre lavere pris til bonde, uendret til forbruker, økt import. Hurra. Overproduksjon er Kostbart, det koster å lage melk og kjøtt. Derfor ønsker staten at markedene reguleres. Matproduksjon er en kontinuerlig, langsiktig prosess som ikke er forenlig med voldsomme prissvingninger basert på et uforutsigbart og etterhvert spekulativt (matspekulasjon er det kuleste på børsene for tiden) marked. Bonden har ikke buffer til dette, alleskremmes bort. Den reguleringen er likevel ingen sovepute. Staten har som en del av reguleringen inn ført målpriser for en del sentrale matvarer. Det er disse det forhandles om i landbruksforhandlingene. Dette er makspriser, dvs et tak for hvor mye man får ta i pris på en vare, selv om markedet isolert sett er villig til å betale mer. En underdekning av f.eks fårikålkjøtt gir derfor ikke prisøkning (hvertfall ikke til bonden, hva kjedene gjør er en annen sak). Er det derimot overproduksjonmå bonden selv ta kostnadene med å regulere dette, enten ved salgskampanjer (når det heter 'Vi kjører grillkampanje ekstra billig for deg' i kjedereklamen, er det altså som regel bøndene som gir rabatten) eller ved eksport med tap til utlandet. Jepp, det er bøndene som taper på overproduksjon. Dermed har vi et system som ikke gjør det spesielt enkelt å 'gjøre det godt' som bonde, men veldig enkelt å gjøre det dårlig. Alternativet, frislepp uten kvoter er derimot verre og det vet de fleste bønder. Man ødelegger for seg selv på utrolig kort tid.

Det er ikke tvil i min sjel om at det å få opp råvareprisene i Norge og verden forøvrig til riktig nivå ville løse svært mange problemer. Norske bønder fortjener å få anstendig betalt for den jobben de gjør uten å måtte stå med lua i handa og ta i mot spott & spe pga landbruksstøtten (digresjon: subsidier; skikkelig negativt ord behendig nok bare brukt om bønder og landbruksstøtte. Selv Hegnar er subsidiert, for å kjøre utlendinger opp og ned norskekysten. Journalister? Jadda. Men ordet subsidier vil de ikke høre snakk om).

Produktutvikling: Joda, det lanseres nye produkter hele tiden, men norske varer blir i de fleste tilfeller for dyre. Du har Jarlsbergosten, den er en premium høyprisost i en rekke markeder men salget svinger i takt med økonomien og er også begrenset av importrestriksjon er enkelte land, f.eks. USA. Det er faktisk ikke bare Norge som støtter/skjermer eget landbruk. Men å tro at man greier å eksportere meieri- og kjøttvarer med fortjeneste i noen grad av betydning er naivt. Priskjøret er det samme ute også, og norske varer har ikke tjangs om så bonden ga bort melka og kjøttet gratis.

Harryhandelen som folk er så stolte av, er med å tar ned volumet på norsk landbruk. Det tett befolkede Østlandet kjører til Sverige men det norsk landbruket må ta det mer grisgrendte resterende og dermed stiger enhetskost enda mer.

De politiske føringene er ikke i favør bonden, glem alt idiotpratet om mafiagrep på makten. Det store flertallet av politikerne på Stortinget er ikke spesielt opptatt av bondens ve og vel. Tvert i mot, det ser ut til at veldig mange; hele høyresiden, Venstre og størsteparten av AP har kjøpt forestillingen om at norsk landbruk er en ren utgiftspost vi til nød kan akseptere, mest av hensyn til bøndene. Hvilket er feil. Politisk har bøndene støtte kun av SP (dog har man aldri hatt så dårlige landbruksministre som de fra SP). KrF, litt i SV og Rødt/miljøbevegelsen. Dette er selvfølgelig tynt som faen, og derfor er det mye resignasjon ute å går, etter 8 år med rødgrønt og dokumentert dårligere levekår og større etterslep. Det virker som om alle tror at: en gang bonde, alltid bonde. Men folk har faktisk et valg, selv om det sitter langt inne for bønder å gi seg.


Så igjen: Hvorfor skal noe gidde å fortsette som bonde i Norge? Og hvorfor skal noen gidde å bli bonde i Norge?

 

[Gjestemedlem]

Hvis man åpner en kafe, butikk, produserer strikkegensere eller dyrker gulrøtter, maler hus eller baker brød så skal man da være ansvarlig for sine egne inntekter. Ingen av disse, ikke engang bønder er statsansatte med fastlønn. Da blir det også fullstendig meningsløst å snakke om "lønn", "etterslep" og annen terminologi som brukes om arbeidstakere og ikke selvstendig næringsdrivende.

Norge er ikke en kommunistisk stat der alle arbeider i og lønnes av staten, selv om dette tydeligvis er vanskelig å forstå for endel bønder.

Det er greit med litt tilskudd til produksjon som en distriktorientert veldedighet, men det er på tide at det legges om til et system der det forventes at disse kan forsørge seg selv etterhvert.

Jeg forstår godt at folk vegrer seg for å satse på landbruk i dag når denne sektoren har gjort seg så til de grader avhengig av almisser fra det offentlige og lever i en planøkonomisk hverdag. Når deres viktigste organisasjoner samtidig har gjort seg til fiender av folket ved å påtvinge dem et ulandsregime i varehandelen så er det nok enda en ting jeg har forståelse for at folk ikke vil assosiere seg med.

 

[HC]

Som en som har jobbet hele sitt liv i det private og konkurranseutsatte næringsliv så har jeg litt vanskelig for å ta inn over meg ting som målpriser og markedsregulatorer som selv er aktører i markedet. Når det er sagt så er jeg av den oppfatning av at vi bør produsere det meste av vår egen mat og siden jeg har bodd store deler av livet mitt på bondebygda så vet jeg at bøndene ikke på noen måte velter seg i penger, ei heller oppfatter jeg de som late snyltere. Det jeg derimot vet er at Hagen, Reitan og co faktisk velter seg i penger så at noen tjener på norsk matproduksjon er sikkert. Jeg mistenker også at kjedenes makt har mye av skylda for det (relativt sett) magre utvalget i norske butikker. Jeg skulle gjerne ha minsket overføringene til landbruket og økt inntekten til bøndene på bekostning av kjedene men for å gjøre det mistenker jeg at man må legge om systemet en god del. Da tror jeg målpriser og kvoter må mykes opp om ikke fjernes helt. At vi har et tollvern har jeg forøvrig ikke noe problem med, det har mange andre land også. Åpner vi for fri import av varer så kan vi legge ned norsk landbruk i morgen.

Odd J: Hva mener du bør gjøres med detalj-leddet? Holder det å øke prisen fra bonden?

Til sist, norsk ost er ikke så dårlig som man kan få inntrykk av her på sentralen. Da jeg bodde i USA ble Jarlsberg sett på som et luksusprodukt mens amerikansk ost ble hetset omtrent slik norsk ost blir her.

 

[Gjestemedlem]

Hovedårsaken til at vi har fått noen få store giganter helt uten konkurranse og med så og si identisk utvalg er jo tollmurene som fører til at ingen ande har mulighet til å etablere seg i Norge med et annet sortiment. Så da blir det Tine, Orkla og Nortura i alle butikker.

Den eneste måten å endre dette på er å fjerne tollmurene slik at vi kan få alternativer. Det er ingen annen måte.

Når det gjelder Jarlsberg er det nok et eksempel på hvilket grotesk korrupsjon som har fått utvikle seg på denne fronten. For hver kilo Jarlsberg Tine eksporter får de ca 50kr fra staten. Dette er den samme Tine som har sørget for ekstremtoll på alle produkter som kan konkurrere med den hos oss. Fullstendig sykt. Tines ost burde selvsagt blitt pålagt den samme straffetollen på 250-300% på de 90Kr varen koster uten statsgavene til Tine. Og så kunne de sett hvor mye de fikk solgt i USA. Det er så råttent at det er skummelt.

 

[janfrt]

Til Odd Js innlegg # 2384 (dine påstander/faktabeskrivelser/sitater er nummerert):

1. Bøndene tjener mindre og mindre.

Ja, det er fordi det ikke er en reell markedsmekanisme som fungerer i den sektoren. Bøndene vil hele tiden sammenlignes med andre yrkesgrupper, noe som fører til at det ikke er noe incentiv for økt produktivitet. Bøndene krever hele tiden at de skal tjene det samme som andre definerte yrkesgrupper uansett produktivitetsvekst. Det samme ser vi i statsforvaltningen; konkurranseutsatt næring har lønnsforhandlinger først, og som så setter standarden og et maks lønnstilleg for de efterfølgende forhandlingene. Slik må det være. Dog er det den ikke helt uvesentlige forskjellen at bønder ikke er statsansatte!

2. Tollvernet er, når det virker, ikke sterkere enn at det såvidt kompenserer det høye norske kostnadsnivået slik at en jevner ut noen av de større kostnadsforskjellene bønder i Norge har vis a vis EU.

Det du sier her er at norske bønder ikke er konkurransedyktige uten et tollvern. Right? Og mener du at vi skal fortsette slik? Hver gang vi ikke kan konkurrere (som oftest fordi vi ikke har naturgitte fordeler, som bl.a. landbruket ikke har de fleste steder i Norge), så skal vi beskytte oss på en eller annen måte? Trikotasjeindustrien hadde importtoll i sin tid, den er avviklet (både toll og trikotasjeproduksjonen). Vi greier ikke engang å produsere langrennski til konkurransedyktige priser i dette Northug-landet. Det eneste vi kan konkurrere om (bortsett fra naturgitte fordeler som vannkraft, olje, gass osv.) er kunnskap. Og der er vi ikke alene. Men det var en parentes.

Men, det du mener, er at landbruket er i en særstilling. Da tar du ikke poenget med at: med et helt annet regime og andre rammebetingelser, så hadde norsk landbruk, Tine og Nortura, måtte tilpasse seg virkeligheten. Nye produkter tilpasset norske produksjonsforhold. Det er noe som heter komparative fordeler og de utnyttes ikke i Norge. Da hadde vi kunnet utvikle produkter der vi har en fordel og ikke slik som i dag hvor bl.a. Tine (p.g.a. uvitenhet og respektløshet) kun kopierer og ødelegger produkter fra andre land som har eksistert i generasjoner.

3. Frisleppstanken, la alt flyte fritt så regulerer det hele seg selv, kan virke besnærende.

Det er det faktisk ingen som har sagt. Alt regulereres både i vårt land og i andre. Det er ingen som sier at eksempelvis helsevesenet skal privatiseres 100%, det skal være en blanding av privat og offentlig, men slik at målet nås. Det er jo det som er poenget. En deregulering av landbruket (inkl. Tine og Nortura) er nødt til å finne sted på en planmessig måte av den enkle grunn at vi ikke kan bruke så mye penger på dette. Ett eller annet sted går jo grensen, eller?

4. Produktutvikling

Fleiper du? Vi har noen av de dårligste ostene i verden. Her har vi rett og slett en veldig dårlig tradisjon. Det vi har er geitost (brun), gammalost og pultost pluss noen få til. Men, det begynner å komme seg og det er på tross av landbruksorganisasjonene, ikke p.g.a. Og det samme med kjøtt. Det sier seg selv at når konkurransepresset avtar, så avtar også interessen for å investere i produktutvikling. Spesielt gjelder dette Tine og Nortura. Det er bare et faktum.

5. Harryhandel som folk er så stolte av

Hvem er stolte? Ingen meg bekjent. Det skjer av ren og skjær nødvendighet fordi de fleste av oss kan regne. Dessuten er alkohol og tobakk en ikke så rent liten del av denne handelen. Gjess og ender finner du også. Og forskjellige kyllinger. Dog frosne. Amerikansk kjøtt. You name it!

6. Så igjen: Hvorfor skal noe gidde å fortsette som bonde i Norge? Og hvorfor skal noen gidde å bli bonde i Norge?

Jo, det er det en haug med mennesker som vil. Men, da må systemet endres. Yrket må være ett på linje med andre selvstendig næringsdrivende. Det må bli en slutt på subsidier til totalt ulønnsom produksjon. Noe subsidier kan vi ha, men jeg ser kun én begrunnelse for det: Bosetting og dermed kulturlandskap. Intet annet.

Sluttkommentar fra min side:

Alle land bør kun produsere det de har forutsetninger for og der det er er et realistisk håp om å kunne være konkurransedyktig. Det er rasjonelt og også det beste for Moder Jord. Så forsyner vi hverandre med det vi har behov for. Tomat- og agurkbøndene i Rogaland er noe av det værste som finnes. Tomatene høstes grønne, nei fy faen. Vi skal ikke dyrke tomater i Norge.

Dette med matvaresikkerhet er ikke riktig; vi har dårligere lovverk og retningslinjer enn EU. Og hvem glemmer damen fra Mattilsynet som presterte å være på fornavn med fyren fra Gilde på Debatten på NRK for noen uker siden.

Og tilslutt: Selvforsyning burde være et ikke-tema. Jeg har skrevet det før: Skal vi ha potetlagre, kornlagre osv. som råtner i påvente av en krig eller annet? Vi kan ikke forsyne oss selv uansett og slik skal det heller ikke være. Dessuten er det en slett form for argumentasjon, all den tid vi, med svært høy sannsynlighet, ikke kommer i en slik krisesituasjon. Hvorfor ikke subsidiere en ulønnsom trikotasjeindustri, slik at vi i en krisesituasjon har sko så vi ikke fryser på beina.

Nei, løp og kjøp inn et lager av hermetikk fra Orkla.

 

[Sluket]

Selvforsynte?? Så feite og overgjødde som vi har blitt er dette for lengst en utopi!

 

[Gjestemedlem]

Vi er mer enn selvforsynte med mat i Norge. Regner man fisk og annen sjømat som mat i tillegg til gulrøtter og kveg produserer vi mye mye mer enn hva vi makter å konsumere innenriks. Så argumentet om nødvendig selvforsyning i tilfelle ny verdenskrig henger ikke på greip.

 

[Sluket]

Selvforsynt i volum/nødvendige antall kCal for å overleve kanskje, men ikke i reelt totalutvalg. Da er det nok mange som må legge om kostholdet radikalt.

 

[Gjestemedlem]

Selvforsynt i volum/nødvendige antall kCal for å overleve kanskje, men ikke i reelt totalutvalg. Da er det nok mange som må legge om kostholdet radikalt.

Joda men når krigs- og katastrofefrykten skal manes frem er nok ikke utvalget av samme betydning som nå. Det triste er jo at Tine/Nortura og Stoltenbergs regjering nå gjør alt de kan for at utvalget i Norske butikker skal bli mer og mer tilpasset et rasjoneringssystem. Og det er nå vi som må si 'nei men takk som' byr til dem begge.

 

[Pink_Panther]

Det er et tankekors at hvis bonden gir bort varene sine så er likevel maten dyrere enn i nabolandene våre. Like stort tankekors at kolonialkjedene er de mest lønnsomme bedriftene i landet og deres eiere de rikeste. På toppen av det hele så eier kjedene en stor del av foredlingsleddet.

 

[vredensgnag]

Kolonialkjedene har meget små marginer - konkurransen er enorm, men grunnet antallet butikker i hver kjede (KIWI, f.eks., har 543), blir det en stor totalomsetning.
Coop er forbrukereid og utløper fra samvirkebevegelsen, og opererer på presis samme forutsetninger, med samme overskuddsgrad - og har enorm innkjøpsmakt fordi Coop samarbeider med tilsvarende søstervirksomheter i andre skandinaviske land.

Slutt å sluke propagandaen om at det er matkjedene som er bøygen her.
I det første Bondelandet programmet fra NRK, linket til tidligere, møtte vi to melkebønder som ga opp. Det gjorde de da de innså at det de fikk for melken på 1990-tallet tilsvarte det de fikk i 2011. Det er ikke matkjedene som betaler melkepris. Odd J beskriver så lyrisk at TINE og Nortura er eid av bøndene - vel, det er TINE som setter den melkeprisen. Den overbygningen koster det å drive.

Nå er norske melkebønder forbannet på TINE, fordi man enda en gang kommer i smørkrise. Bøndene har måttet slakte melkekyr og skjære ned på produksjonen, pga påfunnene til kommandoøkonomene sentralt. Og nå må TINE kjøpe melk/smør fra Frankrike ...

Er det virkelig så vanskelig å forstå at dette er helt ravnsvart stupid?

Vi har de laveste beredskapslagrene i Skandinavia, etter tiår med den mest restriktive og påstått gunstigste landbrukspolitikken i Skandinavia. Vi har en manipulert lav selvforsyningsgrad, fordi man insisterer på å ikke ta med fisk i regnskapet. Vi har verdens dyreste bønder, verdens dyreste mat og Europas dårligste matutvalg.
Skal det gong-gong til for å få hjernecellene til å våkne på de dypt indoktrinerte?

Vi har en helt vill grensehandel, langs hele den ekstremt lange grensen vår med Sverige. De store matkjedene er nå i ferd med å etablere seg på den andre siden av svenskegrensen for å kompensere for fall i omsetningen i Norge, grunnet tollbarrierene. Snart kommer det vel krav om inntektsutjevning eller kjøpekraftkompensasjon til de delene av landet som ligger utenfor en rimelig dagstur over grensen.

Må man bruke dynamitt før det sviver inn at noe er helt på tok?

De eneste - de absolutt eneste som er fornøyde med dagens situasjon er pampene i landbruksbyråkratiets forgrenede armer.

 

[Pink_Panther]

Hvis det er kun tollbarriærrene som gjør maten dyr, hvorfor er det da lønnsomt for Bakers å kjøpe halvstekte brød i Frankrike for så å fryse dem ned i opptil et år før de blir ferdigstekt i butikkene og solgt som "nybakt" ?
35% av brødet som blir solgt i Norge er laget av importert brøddeig.

 

[Zomby_Woof]

Unnskyld meg... Fø på oss?

I H***!!!! Hva skal dette egentlig bety? Er det sånn at vi som har vårt arbeid utenfor primærnæringen ikke gjør noe av verdi, men setter oss ved bordet for å bli servert etter en dag med løyer og spas?

Dette er noe av det mest usmakelige jeg har sett på lenge. Nordlendingen i meg har et reiseforslag, for å si det sånn.

Pføy!!!!

Måtte bla bakover og se hva du reagerte sånn på. Og du har misforstått litt der tror jeg. Jeg skrev "fø på" i betydningen av "lage mat til", ikke "forsørge" som du kanskje leste det som. Beklager den språklige bommerten.

Men spørsmålet gjenstår likevel: Hvorfor skal noen gidde å lage mat i dette landet når det er alt for mye arbeid til alt for dårlig betaling, og attpå til så blir man hengt ut på det viset i en ser i denne tråden og andre fora?

Helt ærlig kan jeg ikke skjønne at det går an å lese det på den måten du presenterer her. Jordbruk er en jobb som alt annet. Det du gjør er å skille matproduksjon fra all annen yrkesaktivitet, og deretter sette matproduksjon over all annen yrkesaktivitet. Jeg beklager så mye men jeg finner det ikke mindre usmakelig etter å ha lest det jeg opplever som en bortforklaring.

 

[Spiralis]

Som et lite apropos vil jeg bare skyte inn at min "Pekka" handel, bor ikke nært nok Sverige til å "Harry" handle, består av kjøtt og noen kornprodukter som kjøpes fordi det er varianter som ikke er å oppdrive i Norge samt engelsk øl av samme årsak. Kjøttet ville jeg ha kjøpt selv om det kostet mere enn i Norge fordi kvalitet og utvalg er lysår bedre der enn hjemme. Kjøttbutikkene på grensa tar inn hele og halve skrotter og skjærer det ned selv. man får akkurat det man ønsker og til lavere pris. Kyllingfileter som kjøpes i Finland er uten blodrand og sener. Det er ikke de jeg kjøper hos REMA!

Nå bor jeg da slik at jeg også kan "Ivan" handle. :-D Der borte har de eksportrestriksjoner på kjøtt og meieriprodukter så det får jeg ikke lov til å ta med hjem. Alkohol får jeg kjøpe men ikke ta inn til Norge uten de vanlige høye avgiftene. Men grønnsaker og frukt av meget god kvalitet får man kjøpt veldig billig i Russland, og snop. Og ikke minst bensin til ca 5kr pr liter.

Så erfaringsmessig er nok Norge, om ikke DEN siste Sovjet stat, i allefall en av de siste.

Noe må gjøres med norsk landbrukspolitikk, men man kan ikke bare kaste tollmurene overbord. Det er mye annet som også må bort hvis man skal endre dette til det bedre. Å skape et totalt kaos som vil følge av en hodeløs deregulering tjener ingen. Men dereguleringer må til og byråkratiet som herjer landbruket må kuttes. Det er faktisk ikke bonden som har skylden for situasjonen. Det sitter ganske mange landbruksbyråkrater med høy lønn og pobel innafor Ring 3 som ikke ønsker endringer, i egeninteresse!

 

[Pink_Panther]

Jeg har en liten følelse av at Tine/Nortura har løsrevet seg fra bøndene og er mer interessert i å tjene penger enn å jobbe for bøndene. På den annen side så er det rart at ikke konkurentene som Q, Synnøve, Fatland, Grillstad, Leiv Vidar o.s.v. ikke greier å ta større markedsandeler enn de gjør, tross ofte lavere priser. Kan det ha noe med at Tine/Nortura likevel faktisk leverer kvalitetsvarer?

 

[vredensgnag]

Jeg har en liten følelse av at Tine/Nortura har løsrevet seg fra bøndene og er mer interessert i å tjene penger enn å jobbe for bøndene. På den annen side så er det rart at ikke konkurentene som Q, Synnøve, Fatland, Grillstad, Leiv Vidar o.s.v. ikke greier å ta større markedsandeler enn de gjør, tross ofte lavere priser. Kan det ha noe med at Tine/Nortura likevel faktisk leverer kvalitetsvarer?

Du burde studere hvordan disse får sine råvarer (fra kooperativene), og hvordan kooperativene har manipulert utpris, markedstilgang og leveranser til samme. Det var lenge rammer for hvor mye Q får lov til å produsere, og man har begrenset hvor mange meierier de har kunnet etablere. Synnøve er tvunget til å omgå tilsvarende rammebetingelser - som at de ikke får lov til å selge rent smør, og derfor må selge kryddersmør (med ulike tilsetninger). Det får de lov til.
Etableringshistorien for både Synnøve og Q er det lærerikt å kikke nærmere på.

Kooperativene frykter for stor kvalitetsforskjell, og har derfor innført ulike konkurransevridende element. Som f.eks. hva som nå skjer for Prima Jæren, som var i ferd med å utvikle strålende kjøttleveranser, men som blir sabotert av at Nortura får innført en premiering på magert kjøtt som sørger for at Prima Jæren ikke får tilgang til kjøttkvaliteten de trenger i slikt omfang at de kan oppleve markedsvekst.

 

[vredensgnag]

Om noen er i tvil om hvorvidt Mattilsynet har forbrukerne fremst i tankene:
Mattilsynet vil tillate mer gift i maten - VG Nett om Genmat

Ønsker å tillate økt bruk av 22 ulike sprøytemidler, inkl glysofat som brukes til tvangsmodning. Forbrukerrådet protesterer, men det hjelper lite.
Noen ytterligere hormonforstyrrelser har vi da bare godt av.