bluesbreaker
Hundeeier
102 minutter og 6 sekunder.Frank Zappa - Zappa in New York (197
Så e det på an igjen...på an igjen.
102 minutter og 6 sekunder.Frank Zappa - Zappa in New York (197
Så e det på an igjen...på an igjen.
OK sjef.Ja, de så ikkje helt tyske ut, men det var de gitt. Det låt presist som forventet forøvrig
Rod Picott - Tiger Tom Dixon's blues (2001)
Dette vet eg ka er, fozzy Det er ganske så bra. Det er det det er. Kanskje verdt å låne et øre til? Om du ikkje allereie har gjor det da.
Skal sjekke den.OK sjef.Ja, de så ikkje helt tyske ut, men det var de gitt. Det låt presist som forventet forøvrig
Rod Picott - Tiger Tom Dixon's blues (2001)
Dette vet eg ka er, fozzy Det er ganske så bra. Det er det det er. Kanskje verdt å låne et øre til? Om du ikkje allereie har gjor det da.
Picott her også da, sjøl om jeg ikke var rett adressat....
Kan du si noe mer om denne?
Artig nok sjekket jeg samme plata litt tidligere i dag - uten å legge den til i spillelista.Lecherous gaze - On the skids (2012)
Tenkte coveret delvis beskriver følelsen etter 102 minutter med Zappa in New York
La den til i årslista mi i spoty, men den havner neppe på topp 100 i år. Var mest for å sjekke ka det gikk i. Halvvegs nå, uten å bli veldig imponert.Artig nok sjekket jeg samme plata litt tidligere i dag - uten å legge den til i spillelista.Lecherous gaze - On the skids (2012)
Tenkte coveret delvis beskriver følelsen etter 102 minutter med Zappa in New York
Den låta er fet ja, og av en eller annen grunn får den meg alltid til å tenke på KSMBs Sex noll två. Vet ikke hvorfor, de er ikke tvillinglike akkurat, bortsett fra at begge er like fete låter..The smithereens - Especially for you (1986)
Finfin og melodisk pop, som har lånt et øre eller to til britisk 60s pop/rock. The Smithereens er imidlertid fra Carteret, NJ in the US of A. Dette er debuten fra den fine 86 årgangen.
Hadde nesten glemt kor fet denne låta er:
enkelte plater bruker litt tid på å vokse..
;D;DHelsikke...
Det var de lengste timene i mitt liv. Har ikkje kunnet hørt musikk på mange timer nå...
Oj, den er fabelaktig. Kanskje den beste Nick Cave plata. Og jeg har den IKKE på vinyl. Grisedyr å kjøpe nå også, men på et eller annet tidspunkt blir jeg nødt kjenner jeg.
Har fulgt bandet siden 1995.Kjøpte da alt de hadde gitt før den tid,og har anskaffet alle platene som fulgte i etterkant.Noe er veldig bra,noe er kanksje litt kjedelig som f.eks ' a line of lifeless kings'.Har 'the angel and the dark river' som min favoritt.Denne nye kom i posten i går,deluxeutgaven m/dvd.Har ikke fått finlyttet på den ennå,men ved første gjennomlytting kunne jeg konstantere at dette ikke er et bomkjøp.Denne dukket opp som nedlasting. Nytt album fra en etablert engelsk gruppe innen 'doom metal' - ifølge labelen på newalbumreleases.net.
Totalt ignorant som jeg hav vært - generellt siden 1990, og spesiellt i forhold til de forskjellige 'metal' sjangerne, ble jeg nokså overrasket.
My Dying Bride. (Tygg litt på navnet.) Det er et engelsk band, og det høres. De er solid plantet i den engelse musikktradisjonen med klare linjer fra (litt Cantebury via) solide doser Sabbath til tydelige postpunk referanser. (Joy Division, Echo, osv). Fantastisk musisering over hele linjen, de evner også å variere arrangementene.
Som en ekstra bonus har vokalisten en stemme av en annen verden - en krysning av Ian Curtis og Jello Biafra, med en klar egen identitet.
Av og til må jeg tenke at dette er hva overnevnte hadde hørtes ut som om omstendighetene hadde vært annerledes, eller om New Order hadde gått i tyngre retning. Her er tilogmed tydelige ekko av Sumners gitarspill.
Huff - dette ble pinlig panegyrisk, men etter 3 gjennomhøringer blir det desverre ikke mere fornuft av det:
Vis vedlegget 162371
My Dying Bride: A Map Of All Our Failures
Kjempeplate det der med mange flotte låter, men favoritten min er Picture.Riley - Grandma's roadhouse (1970)
Når fruen er ute av huset danser far på bordet, til suveren countryrock. Opprinnelig utgitt i 1970, i 500 eks. Dette er (seff) en repress. Men et glimrende album er det. Langhåra hippiecountry av beste sort. Fans av Grateful dead, byrds og flying burrito brothers etc. etc. bør kunne bifalle dette. Defintivt verdt å sjekke ut!
vel, jeg har ikke hørt noa av det de har gjort tidligere, men denne tror jeg blir en klassiker hos meg. Selv om man lett kan påpeke at det innimellom låter maniert grensende til teatralsk - det gjør ingenting. Jeg antar at de har samme referansene som jeg har, og innimellom minner de meg voldsomt om Joy Division; (lånte) melodilinjer, gitarspillet og både frasering og klangen av vokalen. Samt tekstene og atmosfæren. Hør f.eks 'Abandonded As Christ' - åpningen er nesten kopi. Men av en eller annen grunn gjør det ingenting i dag. (Tidligere har jeg nok kunnet benyttet slikt som leirdue!)Har fulgt bandet siden 1995.Kjøpte da alt de hadde gitt før den tid,og har anskaffet alle platene som fulgte i etterkant.Noe er veldig bra,noe er kanksje litt kjedelig som f.eks ' a line of lifeless kings'.Har 'the angel and the dark river' som min favoritt.Denne nye kom i posten i går,deluxeutgaven m/dvd.Har ikke fått finlyttet på den ennå,men ved første gjennomlytting kunne jeg konstantere at dette ikke er et bomkjøp.
mvh. s,