Det som har fascinert meg med kabeldiskusjonen er at
her er det noe jeg ikke forstår, nøyaktig som forman skriver. Mange oppegående, erfarne lyttere forteller om helt andre opplevelser enn hva jeg selv erfarer hvis jeg prøver de samme ledningsstumpene i mitt eget anlegg. Derfor har jeg over noe tid forsøkt å forstå litt mer, og underveis også diskutere emnet med andre som har ulike erfaringer med dette. Nå tror jeg at jeg begynner å forstå litt av hva som gjør dette så
systemavhengig og
personavhengig.
Mine synspunkter om sirkuskabler, kort oppsummert: Bah, humbug. Ved å bruke noen få kroner på de helt grunnleggende egenskapene ved kabler (god kontakt i hver ende, lav kapasitans i signalkabler, lav seriemotstand i skjerm/signalretur i ubalanserte signalkabler, lav seriemotstand i høyttalerkabler) får man rimelige kabler som låter helt likt som alle andre gode kabler. De er transparente uten å endre lyden i hørbar grad i den ene eller andre retningen. Slike kabler koster noen få hundrelapper. For en lytter som er opptatt av
lyden og som har et noenlunde stabilt anlegg uten store tonale avvik er det ikke noe mer å hente på videre "oppgradering" av kabler. Hvis anlegget derimot trenger å korrigere tonale avvik, er det både bedre og billigere å gjøre eq med en eq-boks enn å prøve seg frem med grisedyre ledningsstumper som i beste fall har marginal effekt.
IMHO, etter å ha brukt flere år på å prøve å forstå hva som egentlig foregår her. For meg har forøvrig noe av det mer konstruktive i hobbyen vært å slutte å hive penger ut av vinduet på ting som ikke gjør noen nevneverdig forskjell, og i stedet bruke pengene på ting som
gjør en forskjell. Det rådet deler jeg gjerne med andre.