Du tar nok feil når t.o.m. smileyene ikke samarbeider.Hva, plate er jo bra den
Hva fanen er galt med smilyene, jeg poster 3 sjokkskade og ender opp med brydd
Jeg blir da ikke brydd av å innrømme at jeg liker Lynn i
Kanskje ikke dumtMine forrige høyttalere, BeoLab 5, hadde uavhengig måling og styring av arbeidstemperaturen til elementene for mellomtone og topp, for å sørge for at denne var jevn. Ganske sofistikert og gjort for å minimere noen variasjon i lydgjengivelsen utover den ønskede.
Et skrekkelig eksempel, i forhold til en sødmefylt kvinnevokal....og dermed fikk Oblivion alle hfsere til å lytte til Treekrem på jakt etter en telefonoppringning i opptaket. Som sagt: Jeg gir bæng, og lytter heller til:
Som ex. lydmann vet man hva som teller.
Nope. Ivar har vært lenge nok i hfs-sirkuset til å vite at dette er en rød klut. Bare bråk og sur stemning. Hvorfor dette Messias-komplekset? Mørkemann eller gode nyheter? Vogt dem for kablerne!Det synes jeg er litt respektløst.
Tror oppriktig talt at det ligger en berettiget og ikke minst en aktuell mening bak utspillet, som vi godt kan tåle å lese.
Jeg mener at membranen er like passiv som en kabel. Kabelen overfører elektrisk energi ved hjelp av elektronene i kabelen.Hva legger du i at membranen er passiv?
Newsflash: Det er ikke kantopphenget som driver et høyttalerelement. Kantopphenget er bare fjæring. Den enden av opphenget som ikke er festet til membranen er festet til høyttalerkassen, og den står tilnærmelsesvis bom stille. Under støvhetten midt i elementet sitter det derimot en lineærmotor i form av en spole i et magnetfelt. Hylsen som den spolen er viklet på er limt fast til membranen. Det er strømmen gjennom spolen i magnetfeltet som skaper kraften som akselererer elementet i den ene eller andre retningen. Energiforsyningen til motoren kommer fra effektforsterkeren via høyttalerkablene. Det er hva du har en effektforsterker til.At membranen beveger på seg er ikke noe argument. Den beveger ikke på seg helt av seg selv, men ristes av kantopphenget.
Det er også logisk at membranen må være stiv, for dersom den flekser og gir etter, overfører den ikke bevegelsen fra kantopphenget nøyaktig. Skjønner også at massen bør være lav, av samme grunn som at de som spiller tennis helst vil ha en lett racket..
En aktiv komponent, da forstår jeg en komponent som har egen energiforsyning, for eksempel via en stikkontakt. Knapper og lys har den gjerne også..
har hørt det selv at hun tar telefonen så du får lytte bedreSelvsagt er det en del av innspillingen.
Sååå sløv går det jo ikke an å være, foran en mixerpult og et par studiomonitorer...
Javel KW, du klarte ikke å høre at hun tok telefonen altså? Du er vel bare et kabelbytte unna....
Nå lurer jeg fælt på hvem som ringte....har hørt det selv at hun tar telefonen så du får lytte bedreSelvsagt er det en del av innspillingen.
Sååå sløv går det jo ikke an å være, foran en mixerpult og et par studiomonitorer...
Javel KW, du klarte ikke å høre at hun tok telefonen altså? Du er vel bare et kabelbytte unna....
Hehe. Touché!
Jeg er veldig klar over hvilke tallverdier vi snakker om her. Det som er av interesse for meg, er når denne avrullingen finner sted (diameter).Se hva du gjorde nå, sinep. Fikk meg til å dra frem regnestaven fra brystlommen og greier. Men for å se resultatet må du nok klikke her:
http://www.hifisentralen.no/forumet...forskjeller-mellom-kabler-10.html#post1467746
Kortversjon: Det kan godt hende du hører forskjeller, men det er fortsatt ikke på grunn av skin effect. En feilaktig påstand blir ikke sann uansett hvor mange ganger den gjentas. Bare spør Mitt Romney.
Kapasitans i kabler "ruller ikke av i bunn". Kapasitansen i kabler ligger mellom pluss- og minus-leder, altså i parallell med lasten. Det utgjør et førsteordens lavpassfilter med en knekkfrekvens som er gitt av kildens utgangsimpedans og kapasitansen i kabelen. Hvis lasten er rent resistiv, gir det -3 dB ved knekkfrekvensen og -6 dB for hver oktav over det punktet. (Se her: http://www.hifisentralen.no/forumet...re-forskjeller-mellom-kabler.html#post1383331)Jeg er veldig klar over hvilke tallverdier vi snakker om her. Det som er av interesse for meg, er når denne avrullingen finner sted (diameter).
Mulig dette ikke har noe med skin effect å gjøre, men i så fall er det rart at lytteopplevelsene stemmer overrens med fysikken (diameter/frekvens forholdet).
På samme måte vil brede flate solidcorekabler, rulle av for tidlig i bunn. Sånne kabler har høyere kapasitans enn andre kabler og skal derfor ifølge fysikken rulle av tidligere i bunn enn andre kabler med lavere kapasitans, men det er fortsatt ørsmå verdier det er snakk om. Så små at de ikke er av interesse i tradisjonell forstand. Lytteobservasjoner sier derimot at dette er av stor betydning...
Jeg tror enkelt og greit, at denne tradisjonelle fysikken påvirker mer enn det som vanlige regnestykker gir svar på. Den fjerner ikke flere db enn det som kommer frem av regnestykkene, men den forstyrrer informasjonen på et eller annet vis - som igjen påvirker hvordan vi oppfatter musikken.
Mine foretrukne høyttalerelementer, Manger MSW, er basert på "ringer i vannet" -prinsippet, membranen er ikke stiv, men lar bølger bre seg ut fra sentrum mot kanten, der de blir absorbert. På veien utover vekselvirker membranen med luften og overfører svingningene til luften. Lydhastighet for bølgene på membranen er lik med lydhastighet i luft, så koplingen er ideell. Men dette blir vel for drøyt for Trygve, så vi må stoppe der.Det viktige her er hvorvidt steget utgjør en transducer (energiomforming fra et stadium til et annet) eller om steget simpelthen videreformidler energi..............
...................
(Og Kule-Trygve kan muligens studere diskantmembranene til Dynaudio, med tanke på hvorvidt membranen behøver å være stiv.)
Lytteobservasjoner har en tendens til å være i klar sammenheng med hva lytterne blir fortalt at de skal høre. Altså er det at lytteobservarsjoner av kabler til tider kan være samsvarende ikke svar på noe som helst. Om du forteller en lytter at de og de kablene skal rulle av i bunn pga. at det er brede flate solidecore, så vil folk raportere at "ja, her er det litt mindre bass."Jeg er veldig klar over hvilke tallverdier vi snakker om her. Det som er av interesse for meg, er når denne avrullingen finner sted (diameter).
Mulig dette ikke har noe med skin effect å gjøre, men i så fall er det rart at lytteopplevelsene stemmer overrens med fysikken (diameter/frekvens forholdet).
På samme måte vil brede flate solidcorekabler, rulle av for tidlig i bunn. Sånne kabler har høyere kapasitans enn andre kabler og skal derfor ifølge fysikken rulle av tidligere i bunn enn andre kabler med lavere kapasitans, men det er fortsatt ørsmå verdier det er snakk om. Så små at de ikke er av interesse i tradisjonell forstand. Lytteobservasjoner sier derimot at dette er av stor betydning...
Jeg tror enkelt og greit, at denne tradisjonelle fysikken påvirker mer enn det som vanlige regnestykker gir svar på. Den fjerner ikke flere db enn det som kommer frem av regnestykkene, men den forstyrrer informasjonen på et eller annet vis - som igjen påvirker hvordan vi oppfatter musikken.
Rimelig korrekt. Jeg har laget mine egne 8" elementer - det vil si 100% engineerings jobb med eget verktøy for membran, oppheng, dustcap, og voicecoil, og designet og laget hvor materialer, tråd tykkelser, viklings måte etc. er custom. Membran materialer og membran form gir kontrollert stempelbevegelse uten den "normale" oppbrytningen, oppheng er laget i silke etter eget design etc.Det er skrevet hele bøker om avveiningene mellom ulike materialvalg for høyttalermembraner, og temaet diskuteres oppad vegger og nedad stolper på fora som diyaudio og diverse andre steder. På den ene siden har du stive elementer som magnesium, beryllium, aluminiumoksyd ("keramisk") og diamant. De gir kontrollert stempelbevegelse i passbåndet, men en brutal oppbrytning ved høyere frekvenser. Den andre hovedretningen er mykere materialer som papir, kevlar eller polypropylen. De har større indre demping og mer kontrollert oppbrytning, men den skjer ved mye lavere frekvens. Begge deler kan fungere hvis delefilter osv er tilpasset egenskapene til de aktuelle elementene. En vesentlig forskjell fra sirkuskabler er at valg av membranmateriale faktisk gjør en forskjell. Det samme gjelder viktige detaljer som vekten og formen på membranen, egenskapene i kantopphenget, plasseringen av motorspole vs magnetfelt, kortslutningsringer i magnetfeltet, neodymium vs ferritt/alnico som magnetmateriale, osv.
Ja det kan være en god referanse med et musikalsk instrument. Da kan man legge ut gode argumenter for hvordan det lyder også. Når man til eksempel kan høre fordelene med en god transistorforsterker i forhold til en rørforsterker for en akustisk Jazz gitar. Her er det transistor det ønskes av de fleste. En kondensator kan også ha stor innvirkning på en tonekontroll på en gitar. Hør bare på når Danny Gatton drar litt i tonekontrollen og får denne wah-wah effekten Da blir det en full åpning på tonekontrollen. mvh GuitAbsolutt. Det er også den mest opplagte grunnen til de forskjellene sinep mener å høre mellom multicore og massive kabler. Alle de tynne lederne er flettet eller tvinnet sammen på en måte som skaper mer kapasitans enn med den ene massive lederen. Det kan skape hørbare forskjeller oppover i diskanten, med litt forskjellige utslag avhengig av hvor mye induktans som også finnes.
Gitarkabler er ganske interessante. Der er det induktansen i pickupen og resistansen i pickup, volumkontroll og tonekontroll som skaper en resonant RLC-krets sammen med kapasitansen i tonekontrollen og kabelen. Jeg holder faktisk på å bygge en elgitar for tiden, og der har jeg satt inn en litt utradisjonell tonekontroll som velger mellom 10 forskjellige kondensatorverdier i stedet for bare et potensiometer og en fast kondensatorverdi. (Men det er ikke opplagt at mindre kapasitans i kabelen er bedre, det blir bare annerledes.)
Vet at jeg har lagt ut denne linken før, men likevel: BuildYourGuitar.com :: The Secrets of Electric Guitar Pickups
Jeg er enig at det er mye av "styrte" lytteopplevelser ved demoer hvor selger forteller hva man skal høre og lytteinntrykk som er lest av hifijournalister.Lytteobservasjoner har en tendens til å være i klar sammenheng med hva lytterne blir fortalt at de skal høre. Altså er det at lytteobservarsjoner av kabler til tider kan være samsvarende ikke svar på noe som helst. Om du forteller en lytter at de og de kablene skal rulle av i bunn pga. at det er brede flate solidecore, så vil folk raportere at "ja, her er det litt mindre bass."Jeg er veldig klar over hvilke tallverdier vi snakker om her. Det som er av interesse for meg, er når denne avrullingen finner sted (diameter).
Mulig dette ikke har noe med skin effect å gjøre, men i så fall er det rart at lytteopplevelsene stemmer overrens med fysikken (diameter/frekvens forholdet).
På samme måte vil brede flate solidcorekabler, rulle av for tidlig i bunn. Sånne kabler har høyere kapasitans enn andre kabler og skal derfor ifølge fysikken rulle av tidligere i bunn enn andre kabler med lavere kapasitans, men det er fortsatt ørsmå verdier det er snakk om. Så små at de ikke er av interesse i tradisjonell forstand. Lytteobservasjoner sier derimot at dette er av stor betydning...
Jeg tror enkelt og greit, at denne tradisjonelle fysikken påvirker mer enn det som vanlige regnestykker gir svar på. Den fjerner ikke flere db enn det som kommer frem av regnestykkene, men den forstyrrer informasjonen på et eller annet vis - som igjen påvirker hvordan vi oppfatter musikken.
Jeg har ved gjentatte forsøk prøvd å spore deg av denne antall ohm og antall dB tankegangen og prøve å se litt etter alternative forklaringsmodeller, men du vender hele tiden tilbake igjen til de samme argumentene. Jeg aner ikke hva det er som forårsaker disse forskjellene, men kanskje en av de viktige utelatte variablene her er tid.Ja, altfor høy, men den kapasitansen står fortsatt mellom pluss og minus slik at de skaper et førsteordens lavpassfilter. Det er ingen verdens ting i de kablene som kan "rulle av i bunn", i det minste ikke ut fra noenlunde konvensjonell fysikk og elektroteknikk.
Det er vel ikke helt sånn jeg ser på det. Tapt, endret, lagt til - whatever. Riktignok viser jeg gjerne grafer som viser amplitude i dB mot frekvens, ofte skalert som dB nivåtap, men hvis du forstår regnestykket bak vil du også vite at den grafen også sier eksakt hva som skjer i tidsdomenet ved hver enkelt frekvens. Det er ikke like informativt å vise resultatet i form av graf som viser grader fasedreining eller nanosekunder tidsforsinkelse, både fordi øret stort sett forholder seg til amplitude og frekvens, og fordi vi ikke er like vant til å se den informasjonen. Men den er altså inni der når vi ser på lineær forvrengning som endrer signalets amplitude og fase (=frekvensavhengig tidsforsinkelse).Forskjellen på måten vi tenker på, er at du ser på informasjon som går TAPT som følge av tradisjonell fysikk.
Veldig interesant innlegg Oblivion!Rimelig korrekt. Jeg har laget mine egne 8" elementer - det vil si 100% engineerings jobb med eget verktøy for membran, oppheng, dustcap, og voicecoil, og designet og laget hvor materialer, tråd tykkelser, viklings måte etc. er custom. Membran materialer og membran form gir kontrollert stempelbevegelse uten den "normale" oppbrytningen, oppheng er laget i silke etter eget design etc.Det er skrevet hele bøker om avveiningene mellom ulike materialvalg for høyttalermembraner, og temaet diskuteres oppad vegger og nedad stolper på fora som diyaudio og diverse andre steder. På den ene siden har du stive elementer som magnesium, beryllium, aluminiumoksyd ("keramisk") og diamant. De gir kontrollert stempelbevegelse i passbåndet, men en brutal oppbrytning ved høyere frekvenser. Den andre hovedretningen er mykere materialer som papir, kevlar eller polypropylen. De har større indre demping og mer kontrollert oppbrytning, men den skjer ved mye lavere frekvens. Begge deler kan fungere hvis delefilter osv er tilpasset egenskapene til de aktuelle elementene. En vesentlig forskjell fra sirkuskabler er at valg av membranmateriale faktisk gjør en forskjell. Det samme gjelder viktige detaljer som vekten og formen på membranen, egenskapene i kantopphenget, plasseringen av motorspole vs magnetfelt, kortslutningsringer i magnetfeltet, neodymium vs ferritt/alnico som magnetmateriale, osv.
560 gram Neodym N52 magnet, 24 mm magnetgap etc. og motoren er også 100% mitt eget design..
Både Bass og Fulltone versjonene ruller pent av ved 10kHz fordi det ikke er noen oppbrytninger som "hjelper til", men nettopp fordi det ikke er oppbrytninger faller nivået oppover i frekvens med en helt annen og slakere dB/oktav enn det en normalt ser på elementer med oppbrytning..
Det eneste som du sikkert vil synes er merkelig er at material valg på det som påvirker de elektriske egenskapene har en vesentlig påvirkning av hvordan elementene spiller (høres ut), men når en måler greier en ikke å dokumentere / påvise disse forskjellene...
Jeg har nok nevt i tidligere tråder / innlegg at målinger ikke uten videre kan brukes for å dokumentere / påvise forskjeller som en lett kan høre.
Med AMT elementene mine brukte jeg en varmepistol og deformerte membran gradvis og målte frekvensrespons og forvrengning med ARTA.
Det var veldig enkelt å høre at lydkvaliteten ble dårligere og til slutt mer støy (direkte ille) enn lyd, men ARTA måleresultatene forandret seg veldig lite og basert på ARTA måleresultatene kunne like godt målingene av et totalt defekt element vært det som en ville ha trodd var det som ville spille best..
Det er blant annet den uharmoniske forvrengningen som tydeligvis måleutstyr IKKE greier å dokumentere / påvise i mange tilfeller, men som ørene / hjernen ikke bare detekterer, men avslører at resultatet er så elendig at elementet er å betrakte som komplett defekt!!
Takk for den linken Asbjørn,veldig interesant!Absolutt. Det er også den mest opplagte grunnen til de forskjellene sinep mener å høre mellom multicore og massive kabler. Alle de tynne lederne er flettet eller tvinnet sammen på en måte som skaper mer kapasitans enn med den ene massive lederen. Det kan skape hørbare forskjeller oppover i diskanten, med litt forskjellige utslag avhengig av hvor mye induktans som også finnes.
Gitarkabler er ganske interessante. Der er det induktansen i pickupen og resistansen i pickup, volumkontroll og tonekontroll som skaper en resonant RLC-krets sammen med kapasitansen i tonekontrollen og kabelen. Jeg holder faktisk på å bygge en elgitar for tiden, og der har jeg satt inn en litt utradisjonell tonekontroll som velger mellom 10 forskjellige kondensatorverdier i stedet for bare et potensiometer og en fast kondensatorverdi. (Men det er ikke opplagt at mindre kapasitans i kabelen er bedre, det blir bare annerledes.)
Vet at jeg har lagt ut denne linken før, men likevel: BuildYourGuitar.com :: The Secrets of Electric Guitar Pickups
Tjah, jeg (som målefantast) kan jo prøve:Veldig interesant innlegg Oblivion!
Skulle gjerne sett noen av målefantastene kommentere den.
Har hørt enkelte andre jeg har stor respekt for med tilgang til det beste måleutstyr si akkurat det samme.
Ikke i noen særlig grad når det er et AMT element som det måles på...Tjah, jeg (som målefantast) kan jo prøve:Veldig interesant innlegg Oblivion!
Skulle gjerne sett noen av målefantastene kommentere den.
Har hørt enkelte andre jeg har stor respekt for med tilgang til det beste måleutstyr si akkurat det samme.
Når man deformerer membranet i et element, vil vel dette også endre spredningsmønsteret for elementet? Derav dårligere lyd?