Dette albumet anbefaler jeg på det sterkeste!

[Cyber]

Jeg har endel album jeg har på en slags liste i hodet som jeg stadig returnerer til. De inneholder virkelig god musikk og jeg får lyst til å dele dem med andre når jeg sitter, ofte for meg selv, og lytter til dem.

Jeg tenkte her ved inngangen av 2013 at jeg kunne ta initiativ til å starte en liten, og kanskje etterhvert litt større tråd der alle som har lyst kan anbefale sine favoritter, album som ikke bare spilles to og en halv gang og blir glemt, men som blir ved en. Jeg er klar over albumsstafettens arkiv, men som et supplement og mer frivillige anmeldelser.

Kriterier for en slik anmeldelse er:
- Et coverbilde, artist, tittel, label og utgivelsesår. Begynn med coverbilde og artist/tittel under med fet skrift.
- Noen ord om hva en liker ved musikken synes jeg er fint å få med. Ta gjerne med om du har noen spesielle opplevelser og minner fra musikken.

Ok? Værsågod!

 

[Griffenfeldt]

Norsk Utflukt " med lyset på"

Dette er en skive som har fulgt med meg siden den kom ut i 93. Elsker alt som har med Lars Saabye å gjøre enten det er romaner, noveller, diktsamlinger og musikk. Dette er tonesatte dikt. Altså høytlesning med musikk satt sammen.

 

[Grumpy]

Ja, det er en knallgod skive Griffen!

 

[janfrt]

Jeg har endel album jeg har på en slags liste i hodet som jeg stadig returnerer til. De inneholder virkelig god musikk og jeg får lyst til å dele dem med andre når jeg sitter, ofte for meg selv, og lytter til dem.

Jeg tenkte her ved inngangen av 2013 at jeg kunne ta initiativ til å starte en liten, og kanskje etterhvert litt større tråd der alle som har lyst kan anbefale sine favoritter, album som ikke bare spilles to og en halv gang og blir glemt, men som blir ved en. Jeg er klar over albumsstafettens arkiv, men som et supplement og mer frivillige anmeldelser.

Kriterier for en slik anmeldelse synes jeg må være et coverbilde, artist og tittel og noen ord om hva en liker ved musikken. Ta gjerne med om du har noen spesielle opplevelser og minner fra musikken.

Ok? Værsågod!

Flott idé, men jeg synes utgivelsesår bør være med, likeså label. Attpåtil hadde det vært fint med produsent og musikere som utpeker seg på utgivelsen, men ikke et must.

Hvis vi skal lage noe slikt, så hadde det vært bra med noe arkivaktig for her kan det komme mange nyttige bidrag. Hva med en mal?

 

[Bartesam]

Disse returnerer jeg tilbake til gang på gang av det som er av nyere dato

 

[Cyber]

Jeg har endel album jeg har på en slags liste i hodet som jeg stadig returnerer til. De inneholder virkelig god musikk og jeg får lyst til å dele dem med andre når jeg sitter, ofte for meg selv, og lytter til dem.

Jeg tenkte her ved inngangen av 2013 at jeg kunne ta initiativ til å starte en liten, og kanskje etterhvert litt større tråd der alle som har lyst kan anbefale sine favoritter, album som ikke bare spilles to og en halv gang og blir glemt, men som blir ved en. Jeg er klar over albumsstafettens arkiv, men som et supplement og mer frivillige anmeldelser.

Kriterier for en slik anmeldelse synes jeg må være et coverbilde, artist og tittel og noen ord om hva en liker ved musikken. Ta gjerne med om du har noen spesielle opplevelser og minner fra musikken.

Ok? Værsågod!

Flott idé, men jeg synes utgivelsesår bør være med, likeså label. Attpåtil hadde det vært fint med produsent og musikere som utpeker seg på utgivelsen, men ikke et must.

Hvis vi skal lage noe slikt, så hadde det vært bra med noe arkivaktig for her kan det komme mange nyttige bidrag. Hva med en mal?

Har oppdatert post 1 med tipsene. En mal? Er det ikke nok det som ligger over? Jeg liker ikke tvangstrøyer - jeg ser mer for meg litt oppbobling av musikkglede her og med coverbilde og artist/tittel klarer nok de fleste å finne ut hvem som spiller? Takk for innspill ellers!

Bartesam:
- Takk for bidrag, men har du noen ord og artist/tittel du kan slenge på så får du terningskast fem fra min side.

 

[janfrt]

@cybervision: Bra! Tvangstrøyer er vel noe av det værste jeg og de fleste vet om, men dette kan bli noe å slå opp i i eftertid og da bør det være ryddig og systematisk. Kommer med bidrag.

 

[Cyber]

Tift Merritt - Another country (2007 - Fantasy)

Jeg får vel dra min del av lasset her. Denne platen har snurret utrolig mange runder på harddisken min. I bilen. På iPoden. Ja, mye. Jeg fant den ved en tilfeldighet tilbake i 2007 da jeg lyttet på klipp på Youtube og tittelsporet dro meg inn umiddelbart. Tift synger etter min mening fantastisk godt på denne, lyden er bra og foten går som bare det. Det er en plate som må ha noen runder, men så bare flyter det.
Favorittspor? "I know what I'm looking for now". "Broken".

 

[Dr Dong]

Alle disse album av The Bobness anbefaler jeg på det sterkeste…

Nah, en liten variant nå kanskje, resultat av en tilfeldighet.

På spise- og sprittur til Strømstad for mange år tilbake så var jeg innom en plate-/instrumentsjappe jeg ikke lengre husker navnet på. Coveret fanget interessen, og på spørsmål og dette var noe å høre på, så var svaret «ja». Billig var den også, så jeg tok den med.

På et eller annet merkelig vis så kommer jeg stadig tilbake til den platen. Det er driv med en vokal jeg er svak for, en luftighet og adspredthet i instrumenteringen og sannsynligvis en mastering som på visse vinylrigger kan gjøre det hele litt i skarpeste laget. Men jeg digger lyden her i heimen.

Det var også en av skivene jeg gav meg selv litt gåsehud med første gang jeg hadde ATC 20 ASL Pro. Det var bent frem artig.

Men altså: Martha's Vineyard

(Martha's Vineyard (band) - Wikipedia, the free encyclopedia)

LP Utgitt på rooArt i 1989 (838210-1)

Tillegg:

Såvidt jeg vet det eneste albumet de gjorde. Dumt.

 

[Drammen lyd]

Dette er ei skive som stadig havner på spilleren, David & David ga ut denne i 86 som eneste album fra dem.

 

[janfrt]

Alle disse album av The Bobness anbefaler jeg på det sterkeste…

Nah, en liten variant nå kanskje, resultat av en tilfeldighet.

På spise- og sprittur til Strømstad for mange år tilbake så var jeg innom en plate-/instrumentsjappe jeg ikke lengre husker navnet på. Coveret fanget interessen, og på spørsmål og dette var noe å høre på, så var svaret «ja». Billig var den også, så jeg tok den med.

På et eller annet merkelig vis så kommer jeg stadig tilbake til den platen. Det er driv med en vokal jeg er svak for, en luftighet og adspredthet i instrumenteringen og sannsynligvis en mastering som på visse vinylrigger kan gjøre det hele litt i skarpeste laget. Men jeg digger lyden her i heimen.

Det var også en av skivene jeg gav meg selv litt gåsehud med første gang jeg hadde ATC 20 ASL Pro. Det var bent frem artig.

Men altså: Martha's Vineyard

Vis vedlegget 174403
(Martha's Vineyard (band) - Wikipedia, the free encyclopedia)

LP Utgitt på rooArt i 1989 (838210-1)

Tillegg:

Såvidt jeg vet det eneste albumet de gjorde. Dumt.

Jepp, eneste utgivelse. Sånn er det noen ganger.

Da jeg så platen første gang, så tenkte jeg på Heitz, som er en vinprodusent (og jeg er vin-nerd) og som har et produkt som heter Martha´s Vineyard. Suverene viner og koster som regel flesk. Jeg kjøpte platen og er enig, den er suveren.

 

[janfrt]

Fri i morgen/i dag. Skrevet noe av dette før, men denne platen og de to kvinnene nedenfor må og kan aldri glemmes:

Efter å ha vokst opp med Beatles, Zappa, Little Feat, King Crimson o.a., så dukket det en grytidlig morgen opp en medstudent i Trondheim, som jeg såvidt hadde rukket å bli kjent med. Vi gikk på NTH og jeg var på det mest fyllesyke og dermed sårbare. Han hadde nøkler til kåken og en plate i hånden og vrælte: "Denne MÅ du høre!". "Herregud", tenkte jeg. Vel, på med platen på en Dual 1228. Hvit. Dette var altså i 1975. Men, det føles som om det var i går.

Så, hva randt ut av rillene? Det vakreste man kan tenke seg! Og like vakkert i dag. Jeg elsker disse kvinnene fra Quebec. Som veksler om på å synge og de er like gode, det er uinteressant hvem som synger. "Heart like a wheel" slår det meste. Nitrist. Men, man kan gjøre seg sine egne tanker.

Joe Boyd produserte. Lowell George var med. Og husk (for oss nerder): Joe Boyd er ingen hvemsomhelst, han produserte "Arnold Lane" med Pink Floyd.

Opplevet Kate og søsteren live på Manhattan i 1980. Heldigvis. Kate døde 18. januar 2010. En enestående epoke innenfor det jeg fortsatt kaller rock´n roll var slutt.

Her et bilde fra der det går mot slutten for Kate:

Love you.

Og albumet:

 

[Cyber]

Sara Gazarek - Live at the Jazz Bakery (Native Language Music - 2006)

Jeg er en die-hard-fan av Sara. Gud for en stemme! Jeg simpelthen elsker mye av det hun har gjort og denne CDen spesielt kan jeg snurre gang på gang. Det er utrolig flott musikk med passe instrumentering og flotte melodier fremført med innlevelse. Lyden er jevnt over meget åpen og god og platen kan nytes fra A til Å. Deilig å jogge til også...

Anbefales!

Spotify: Sara Gazarek – Live At The Jazz Bakery

 

[bambadoo]

Skal sjekke ut den siste der

 

[LMC]

hun har en dritkul versjon av "Too darn hot" som jeg fant på Spotify
mvh
Leif

 

[Cyber]

hun har en dritkul versjon av "Too darn hot" som jeg fant på Spotify
mvh
Leif

Det er på denne plata! Andre høydare er Cheek to Cheek, You are my sunshine+++ En virkelig deilig plate!

 

[otare]

Kan bare applaudere valget av Kate & Anna McGarrigle. Et fantastisk søskenpar med masse gode utgivelser bak seg. Jeg ble introdusert til dem med albumet "Dancer with bruised knees", et album som fremdeles står sterkt her hjemme og som tas fram både titt og ofte. Utgitt i 1977 på Warner Bros. Det andre albumet deres.
Hvorfor liker jeg dem? Gode melodier, fine tekster og en flott atmosfære på inspillingene. Sterkt innslag av folk uten å bli for folkemusikkdominert.
Bilde:

Et annet album som spilles ofte er I want to see the bright lights tonight med Richard og Linda Thompson. Utgitt i 1974 på Island i UK, Warner bros. i USA. Richard Thompson var en av de opprinnelige medlemmene i Fairport Convention - en annen av mine favoritter.
Også dette albumet er karakterisert av gode melodier og flotte arrangementer. Richard Thompson er i tillegg en av de desidert beste nålevende gitarister (men det er det få som vet). Det er vel ingen som kan spille så "skeive" gitarsoloer som han (kanskje med unntak avRobert Fripp). Og hvilke andre rockeartister bruker blokkfløyte, skalmeie, trekkspill og sekkepipe på sangene sine?
Høydepunkt på platen er nok sangen "The end of the rainbow", men den sangen bør du ikke spille hvis du er deprimert!

Dette albumet spilles ofte her hos meg.

 

[Audiomix]

Reiersruds og Trondheimsolistenes fryktløse omgang med Schubert og Brahms
Trondheimsolistene og Knut Reiersrud har slått inn på forbryterbanen. På en ny CD/LP begår de en serie musikalske lovbrudd. Uten påtakelig stor respekt for tradisjonen gir de oss noen uhørte versjoner av Schubert- og Brahmsverker.
Den nye utgivelsen som kommer på vinyl og CD i disse førjulstider er innspillt i Kulturkirken Jakob og blir utgitt av Kirkelig Kulturverksted. Platen heter "Infinite Gratitude". Verkene som er belyst er blant det flotteste innen kammermusikken, skrevet av to geniale 1800-tallskomponister – Franz Schuberts strykekvintett i Cdur, og Johannes Brahms strykesekstett i B. De markante musikalske lovbrudd har resultert i en utvidelse av begge verkene med adskillige minutter og dynamiske utfall som få har hørt fra de to mestrene. Vi påstår ikke at dette nødvendigvis er bedre enn orginalverkene, men vi kan love at dette er virkelig unik musikk– uttrykksfullt og vakkert der klassisk musikk og blues gjensidig forsterker hverandres poetikk.
Klassiske musikere har mye å lære av hvordan pop- og jazzmusikere tenker om sitt publikum, sier den kjente britiske musikkpsykologen John Sloboda til NRK. Han mener lojaliteten bør ligge hos tilhørerne, ikke hos komponisten. Den klassiske musikken bør finne fram til en form med større grad av improvisasjon og uforutsigbarhet som fanger publikums interesse, i likhet med rock og jazz, og som var et naturlig element hos musikere på den tiden Brahms og Schubert levde.　 Bakgrunnen for uttalelsen er en amerikansk undersøkelse som viser at publikum som søker klassiske konserter i USA har falt 30% de siste 25 årene.
Dette er interessante tanker i forbindelse med dette nye albumet som Knut Reiersrud og Trondheimsolistene spilte inn sist sommer og som kommer ut i disse dager. Ideen er spennende fordi den mest vanlige kombinasjonen av strykere og rhythm and blues-baserte innspillinger har vært at klassiske instrumentalister legger et glasur av fylde og prakt på r&b-artistenes låter. I dette prosjektet er det omvendt: Mens Trondheimsolistene spiller sin del av verkene etter orginalpartituret, er det Knut Reiersrud Bands oppgave å utvide og forsterke lydbildet og de musikalske intensjonene hos klassikerne. Mens Trondheimsolistene gir musikken nytt liv med bruk av dynamikk og fargelegging lar man altså et blues- og rockeband sprenge de formale rammene med fryktløshet og kreativitet.
Trondheimsolistene består i denne innspillingen av Alexander Robson og Sigmund Tvete Vik på fiolin, Anders Rensvik og Åshild Breie Nyhus på bratsj, Øyvind Gimse og Katrine Pedersen på cello. Knut Reiersrud Band består foruten sjefen sjøl på el-gitar og steel-gitar av en samling av Norges fremste pop/ rock/ jazz-musikere; David Wallumrød på piano og Hammond B3, Bjørn Holm på el-gitar, Nikolai Hængsle Eilertsen på el-bass og Andreas Bye på trommer.

Det var trommeslager Andreas Bye som tipset meg om dette albumet (kjøper du vinylen, ligger en CD ved) da vi snakket sammen rett før jul. Tidsnok til å tipse nissen

 

[erlanddf]

Barcelona Satélite Lounge, et avslappende lounge album fra 2001. Selv om det er mp3 via Wimp så har noen av sangene vannvittig dybde og klarhet i detaljene. Flere av sangene har også spennende/dyp bass. Anbefaler særlig sangene: Melodies, The Pit Stop, Whatever, Summertime, Down and out og Cade de Flore.

Særlig de to siste er vannvittig spennende. Down and out er gjennomgående artig, men det er en sekvens der hvor det høres ut som en kastanjett/skralle eller hva det nå er som snurrer i åtte-tall over høyttalerne (fra ca 1:10). Samtidig er det også veldig artig og ganske dyp bass på denne. Åpningen på Cade de Flore høres ut som at man ser uover og inn i en fransk/italiensk cafe med alts som skjer der, samtidig som det er en vanvittig tørr og stram bass. Etterhvert kommer det et trekspill som holder tråden i melodien. Et album som absolutt kan enbefales for de som liker denne type musikk.

Various Artists - Barcelona Satélite Lounge - Hør albumet i WiMP

 

[ptb]

Jon Lord - Pictured Within. Utgitt 1998 på Virgin Classics 7243 4 93704 2 5.

Ikke plata for de som tenker i Purple-baner og fullt B3-trøkk. Dette albumet er preget av neddempede melodiøse komposisjoner mer i retning av klassisk enn rock.
Sam Brown gjør vokal på 2 låter, bl.a. Wait a while.

Jeg må ta med 2 til.
Den første:

Ritchie Blackmore´s Rainbow. Trenger vel ikke noe mer presentasjon. Første LP-plata jeg kjøpte for egne pææng når den kom ut i 1975.

Siste er:

Ute Lemper - Punishing Kiss
Mest kjent som sanger innenfor Cabaret-sjangeren (og for noen The Wall Live in Berlin).

Denne plata har litt variert sjangre i retning melodiøs pop/rock

 

[erlanddf]

Barcelona Satélite Lounge, et avslappende lounge album fra 2001. Selv om det er mp3 via Wimp så har noen av sangene vannvittig dybde og klarhet i detaljene. Flere av sangene har også spennende/dyp bass. Anbefaler særlig sangene: Melodies, The Pit Stop, Whatever, Summertime, Down and out og Cade de Flore.

Særlig de to siste er vannvittig spennende. Down and out er gjennomgående artig, men det er en sekvens der hvor det høres ut som en kastanjett/skralle eller hva det nå er som snurrer i åtte-tall over høyttalerne (fra ca 1:10). Samtidig er det også veldig artig og ganske dyp bass på denne. Åpningen på Cade de Flore høres ut som at man ser uover og inn i en fransk/italiensk cafe med alts som skjer der, samtidig som det er en vanvittig tørr og stram bass. Etterhvert kommer det et trekspill som holder tråden i melodien. Et album som absolutt kan enbefales for de som liker denne type musikk.

Various Artists - Barcelona Satélite Lounge - Hør albumet i WiMP

Hadde vært morsomt dersom noen andre testet akkurat denne sangen:
Down and out er gjennomgående artig, men det er en sekvens der hvor det høres ut som en kastanjett/skralle eller hva det nå er som snurrer i åtte-tall over høyttalerne (fra ca 1:10).

For meg virker det som et liggende åttetall som runder bak den høyre HT, kommer frem foran den for så å gå over til venstre HT, bak denne, så foran den og tilbake til høyre HT. Slik går den flere runder.

 

[jokris]

1979 - fulgt meg gjennom alle år, for meg kanskje den aller beste skiva

også en stor favotitt, 3 lp

1 jeg kjøpte for egne penger

mitt norske favoritt band, kom vel i 1981

 

[Cyber]

Dave Alvin - West of the west (Yep Roc Records - 2006)

Jeg går ikke så langt tilbake i tid som dere andre pga. min ungdom var noen år etter snittet her, men denne skiven blir spilt ganske så mye her. Albumet inneholder sanger skrevet av artister med opphav i California. Lyden er flott, Dave synger kanonbra og det svinger som bare det. På cyberskalaen er dette en sterk 8/10.

Spotify: Dave Alvin – West of the West

 

[Cyber]

Ja, jeg kjører på her:

Triosence feat. Sarah Gazarek - Where time stands still (2010 - Video Arts Japan(?) )

Før jeg oppdaget albumet var jeg "fan" av alle deltakende parter på albumet. Jeg satte på spor 1 og skjønte fort at dette var ikke en gjennomsnittlig bakgårdsproduksjon. Lyden er fantastisk og musikken bedre. Det er deilig, jazzy og nakent. Melodiene og tekstene er flotte og Saras stemme låter helt himmelsk. Perfeksjon på en sølvskive. Jeg har ikke en ting å sette fingeren på her. Sara synger med innlevelse og en klang som bare er en nytelse.

På cyberskalaen er dette 10/10.

Spotify: Triosence – Where Time Stands Still feat. Sara Gazarek

 

[tkr]

Et album jeg på det sterkeste anbefaler? Det må bli dette:

Gerry Raffertys første soloalbum etter Stealer`s Wheel karrieren var slutt.
Elsker stemmen hans, og for meg inneholder denne plata ikke en eneste sang som kan kan karakteriseres som daukjøtt. Hans største hit overhodet "Baker Street" befinner seg på denne, men også "City to City" og min favoritt "Right down the line"

Ikke akkurat headbangermusikk, dette her, men musikk for en varm og rolig sommersøndag. Enjoy!

mvh

 

[ptb]

Jeg må legge til ei skive til:
Bloodline.
Et konseptband med bl.a. Joe Bonamassa og Miles Davies sønn (Erin). Dette var vel Bonamassa´s første band. Kun denne skiva ble utgitt.
Denne låta - Since you´re gone - er kanskje platas høydepunkt, og det drar av (fra ca. 4:00) i blues/jazz/tungrock-retninger utover i låta. Plata har forøvrig flere stødige låter.
Herlig

Soloen på Stone Cold Hearted står heller ikke tilbake for noe

 

[Cyber]

Dere får si ifra hvis dette er helt uinteressant på forumet, men poster litt til enn så lenge:

Over the Rhine - The Trumpet Child (2007 - Great Speckled Dog)

Bandet OtR har vært med meg i mange år. Jeg kunne skrevet om mange av albumene deres, men tar dette først ihvertfall. Det er noe helt eget ved denne gruppen, musikken, stilen, innholdet, sounden. Kjernen i gruppen er ekteparet Karin og Linford hvor hun synger og han klasker på de sorte og hvite stort sett. Musikken blir presentert med innlevelse og sjel. Denne CDen er etter min mening fri for dødpunkter. Tittelsporet traff meg som bare det da det kom for 5 år siden og er enda en nytelse. Mye gode tekster og arrangementer. Ta en lytt for å høre ordentlig musikk!

På den sagnomsuste cyberskalen snakker vi kjapt 9/10.

Spotify: Over The Rhine – The Trumpet Child

 

[Cyber]

Ble en veldig personlig tråd dette akkurat nå, men men:

Room Eleven - Six White Russians and a Pink Pussycat (2007 Universal I.S.)

Ahhh, smooth og deilig jazzy musikk. Låter helt sublimt, vokalen her er så klar og fabelaktig at jeg får gåsehud. Variert og deilig låtvalg. Utrolig trist at den kun fikk en grei oppfølger før bandet gikk hver til sitt. Vokalisten har ikke klart å matche dette på ny igjen til denne dags dato... Ikke bli skremt av tittelen, dette er kvalitet med en stor stor K.

Cyberskalaen viser 9.5/10

Spotify: Room Eleven – Six White Russians And A Pink Pussycat

 

[gismo]

Vis vedlegget 175701
Sara Gazarek - Live at the Jazz Bakery (Native Language Music - 2006)

Jeg er en die-hard-fan av Sara. Gud for en stemme! Jeg simpelthen elsker mye av det hun har gjort og denne CDen spesielt kan jeg snurre gang på gang. Det er utrolig flott musikk med passe instrumentering og flotte melodier fremført med innlevelse. Lyden er jevnt over meget åpen og god og platen kan nytes fra A til Å. Deilig å jogge til også...

Anbefales!

Spotify: Sara Gazarek – Live At The Jazz Bakery

Har det meste av Sara ,men denne har jeg ikke cyber, den skal jeg sjekke

gismo

 

[Griffenfeldt]

Andreas Vollenweider "Eolian minstrel"

Fikk denne på opptakskasett i 95 og siden har jeg vært veldig glad i Andreas Vollenweider. Fikk den av en medsoldat i militæret og jeg spilte på en kasettspiller med bare 1 høyttaler da jeg ikke fikk med meg hele i sekken. Alt låt greit bortsett fra The Doors hvor jeg kun fikk hørt enten Jim Morrison eller gitar og trommer pga opptaksteknikken.

 

[Anonym]

Ace Frehley - Ace Frehley

En suveren gitarist som virkelig gir meg godfølelsen, bedre enn gud blir det ikke

 

[sorgenfri]

Jane Birkin [h=1]Arabesque[/h]
På NRK, var det for omlag 10 år siden en Live konsert sent på fredagskveldene, denne fredagen var det Jane Birkin, jeg hadde ikke trua på det, all den tid hun er mest kjent for å stønne på Je`teme med:[h=3]Serge Gainsbourg[/h]
Men, jeg satt nå der, og jeg ble bergtatt. Først av hennes tilstedeværelse på scenen, så av musikken, så ble det den flotte følelsen det er når du skjønner at du nettopp har funnet en artist som vil følge deg lenge.

Denne skiva er full av smerte, og glede. Det er rytmer fra den gloheite afrikanske ørkenen, men med det blide Franske trekkspillet som følgesvenn. En malmfull krystallklar stemme, fra en kvinne som kan så mye mer enn den låta de fleste kjenner henne fra.

Anbefales.

Chr.Sjømann
[h=3]
[/h]

 

[Andy]

Andreas Vollenweider "Eolian minstrel"

Vis vedlegget 177482

Fikk denne på opptakskasett i 95 og siden har jeg vært veldig glad i Andreas Vollenweider. Fikk den av en medsoldat i militæret og jeg spilte på en kasettspiller med bare 1 høyttaler da jeg ikke fikk med meg hele i sekken. Alt låt greit bortsett fra The Doors hvor jeg kun fikk hørt enten Jim Morrison eller gitar og trommer pga opptaksteknikken.

Liker denne jeg også Griffen. Og så er det jo en knallyd på Vollenweiders plater også. Har de fleste av dem. Bare å lene seg tilbake.

 

[DAChild]

Et av de beste noensinne!
Kan sammenlignes m BBC live versjonen
Lite db ut her, så du trenger litt watt i fri utfoldelse.....

 

[Balle Clorin]

Vis vedlegget 177988
Et av de beste noensinne!
Kan sammenlignes m BBC live versjonen
Lite db ut her, så du trenger litt watt i fri utfoldelse.....

Enig. Få fatt i pressingen fra Holland så får du noen db extra pga masteringen. Har 5 ulike prresinger og den fra Holland er desidert den beste._

 

[ErosLoveking]

Vis vedlegget 177489

Jane Birkin Arabesque


På NRK, var det for omlag 10 år siden en Live konsert sent på fredagskveldene, denne fredagen var det Jane Birkin, jeg hadde ikke trua på det, all den tid hun er mest kjent for å stønne på Je`teme med:Serge Gainsbourg


Men, jeg satt nå der, og jeg ble bergtatt. Først av hennes tilstedeværelse på scenen, så av musikken, så ble det den flotte følelsen det er når du skjønner at du nettopp har funnet en artist som vil følge deg lenge.

Denne skiva er full av smerte, og glede. Det er rytmer fra den gloheite afrikanske ørkenen, men med det blide Franske trekkspillet som følgesvenn. En malmfull krystallklar stemme, fra en kvinne som kan så mye mer enn den låta de fleste kjenner henne fra.

Anbefales.

Chr.Sjømann

kjipeste kjærringa jeg har hatt foran kamera, håper aldri mer.

Digger 60-tallet seriøst, men hu der tar kaka i VM i pompøs selvglorie. Serge får være Serge for min del, stakkars mann. Håper Charlotte er mer jordnær enn hu morra der for å si det sånn....

 

[rock]

Et album jeg på det sterkeste anbefaler? Det må bli dette:

Gerry Raffertys første soloalbum etter Stealer`s Wheel karrieren var slutt.
Elsker stemmen hans, og for meg inneholder denne plata ikke en eneste sang som kan kan karakteriseres som daukjøtt. Hans største hit overhodet "Baker Street" befinner seg på denne, men også "City to City" og min favoritt "Right down the line"

Ikke akkurat headbangermusikk, dette her, men musikk for en varm og rolig sommersøndag. Enjoy!

mvh

Må si meg enig i dette innlegget.

Dette er ett ikke bare ett bra album, men ett meget bra album.

kjøpte denne ny på kassett da den kom ut ca 77/78 og senere på cd.
Skal sjekke opp vinylutgaven.

Right down the line er super, og albumet inneholder mange gode låter.

 

[Finn M]

Loreena McKennitt: Nights from Alhambra (live)

Sakset fra youtube:
Loreena Isabel Irene McKennitt, is a Canadian singer, composer, harpist, accordionist and pianist who writes, records and performs world music with Celtic and Middle Eastern themes. McKennitt is known for her refined and clear soprano vocals.


Av og til er det greit med et aldri så lite kultursjokk... det å kunne bevege seg vekk fra den vanlige musikken vi hører på til daglig: rock, country, jazz.... og kunne høre noe friskt og nytt som samtidig har røtter langt bakover i tid.
Dette er world music, med inspirasjoner fra irsk (keltisk) musikk og musikk hentet fra middelhavslandene.

Hva passer da bedre enn å holde konserten i Alhambra i Spania, akkurat så langt nord som Maurerne kom på sine erobringer med sin kulturpåvirkning og hvor de bygde palasset som står på UNESCO's verdensarvliste og som her tjener som et fantastisk konsertlokale.

Her er et par musikk-kutt fra konserten:

The never ending road:
http://www.youtube.com/watch?v=bmHLq_mILo0

Santiago:
Loreena McKennit - Santiago - Live - HD - YouTube

Så den irske Ragland Road som Loreena her har en fantastisk versjon av. En av mine favorittlåter.
Det er så vakkert at det er til å grine av, for en stemme denne dama har!!!
http://www.youtube.com/watch?v=ucSCIRBnx0A

 

[Handsoer]

I og med at temaet er ''album som har gjort sterkt inntrykk og fulgt meg gjennom mange år'' har jeg en anbefaling.

I og for seg er hele albumet et typisk postkulturelt uttrykk. Alle sjangere er presentert (pluss etpar du ikke visste om!) og behandles med humør og stor respekt.
Jeg kjøpte albumet ca 10 år etter utgivelsen, i en periode hvor jeg var drittlei all populærmusikk - men begynte å bli lei av å spille Schubertsanger og Straussoperaer.
Husket hitsingelen fra MTV - og hvordan vi (som var fan av REM, Long Ryders og deromkring) motvillig måtte innrømme at; joda, videoen er dritkul, og låta er storveis.
Tilfeldighetene førte til at jeg ble bilende strekningen Fauske-Tromsø endel ganger i løpet av sommeren -93, og da gikk denne på repeat. Gjerne tre ganger i trekk hver veg. Og, nei jeg er ikke i nærheten av å være lei, jeg blir like imponert og satt ut i dag som for 10-12 år siden, selv om jeg kjenner den ut og inn. Og den er fortsatt ett av albumene som spilles oftest.
Og så er det en seksjon med strupesang mot slutten som er bare helt overjordisk! Jeg digger til og med (den tåpelige) punklåta som plutselig dukker opp.
Stor affeksjonsverdi (jeg er fremdeles gift) og imponerende melodier, musikalitet og vokale prestasjoner: En av mine aller største favoritter gjennom tidene.

(Obs: Fortell ungene dine hvor fløytetemaet til rottefangeren i 'Shrek 3' kommer fra!)

Beastie Boys: Ill Communication

Det er ikke deres beste album: Paul's Boutique har større betydning, den er mere helstøpt og - vel - mere hiphop? og
Check Your Head er mere kompromissløs og hardere i uttrykket, litt vanskeligere å trenge gjennom, men alt i alt er den nok deres aller beste utgivelse.


fin tråd!

 

[sclalars]

Knallplate for de som liker Americana/folk rock.


Dette er en sjelden plate å se. Jeg har hatt den i samlinga mi siden tidlig 70 tallet en gang, og plukker den stadig frem, både pga den herlige lyden og herlige tolkninger av bla Bob Dylans sanger.



Maffitt/Davies
The rise and fall of Honesty

"The music is time worn, ancient and has that lived in feel but always inventive and never short on ideas. What ever happened to these musicians? Does anyone know? Anyway, if Americana or folk-rock is your bag, prepare yourself for a really good one."

Maffitt/Davies “The Rise and Fall of Honesty” 1968 | Rising Storm Review

Cherry Red Records - Maffitt & Davies, The Rise And Fall Of Honesty, Revola Bandstand