Hva lytter du til i dag? (Del2)
- Trådstarter Høvdingen
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Karen Elison - The ghost who walks
J. J. Cale - Troubadour (1976)
Mer laid back folkblues. Plata hvor hans Cocaine dukket opp.
Levd godt med hans musikk i nærmere 40 år, og spesielt dette albumet er nærmest som tjukke slekta å regne. Du vet det er der, du er glad i det/den, men ikke nødvendig å ses så ofte.
Faren for å sovne er til stede, men det gjør jo ikke noe, i familien er man jo så trygg....
David Bowie - Hunky dory (1971)
I et svakt øyeblikk lot eg smøysa få lov til å velge skive. Det ble Bowie. Bra Bowie.
Trommingen til John Bonham på denne slår vel det meste.
J. J. Cale - Naturally (1971)
Debut plata, som min storebror kjøpte da den kom.
Men det var nok jeg som spilte den ihjæl. Finfint gjenhør.
PJ Harvey - White chalk (2007)
Temmelig mørkt og desperat fra Polly Jean. Men vakkert er det. Konserten i operaen gjorde inntrykk. Især på smøysa, men det traff hos meg også.
Jepp! Dylan tilhører en meget eksklusiv klubb (Uncle Tupelo er også med i klubben), av de som har fått æren av å jobbe sammen med sjølvasten Doug Sahm
Bra plate det der janfrt!
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Aretha Franklin - I never loved a man the way I loved you
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Liker bedre den andre.
Spilt i filler her også, coveret ser ikke ut. Men, det gynget i takt med dette verktøyet som var en større oppfinnelse enn ostehøvelen.J. J. Cale - Naturally (1971)
Debut plata, som min storebror kjøpte da den kom.
Men det var nok jeg som spilte den ihjæl. Finfint gjenhør.
Thelonious Monk With John Coltrane - s/t (1961)
Opptak fra to storheters samarbeid fra 1957.
Jazz som tom. jeg kan høre på.
Hehe, det var tider.
Spilt i filler her også, coveret ser ikke ut. Men, det gynget i takt med dette verktøyet som var en større oppfinnelse enn ostehøvelen.J. J. Cale - Naturally (1971)
Debut plata, som min storebror kjøpte da den kom.
Men det var nok jeg som spilte den ihjæl. Finfint gjenhør.
Vis vedlegget 176837
Fikk ikke øl da uten jekk og uten falsk leg eller noen "voksne" som kjøpte til oss.Takk for tips United. Satt og lurte noe jævlig på hva jeg slulle spille. Litt jazz utover kvelden burde være bra. Fant ikke den du spiller fra Jazzland, men denne på Spoty.
Dette får man heller ikke infarkt av:
Thelonious Monk Quartet with John Coltrane - At Carnegie Hall (2005)
Spilt inn i 57 (Sic!).Procol Harum - Exotic Birds and Fruit (Chrysalis, 1974)
Bedre tekster har vel aldri Keith Reid skrevet. "As strong as Samsom" er muligens beviset. Men, jeg skal være forsiktig med karakteristikker.
Fikk så hatten passet i går da jeg skrev at tekstene til Kari Bremnes ikke alltid holder mål sammenlignet med andres. Sannsynligvis fortjent, men ikke sikker.
Vel, such is life.
"The Idol" er suveren, tekstmessig og en melodi som holder mål (pluss en ganske så fet, men akk så kort gitarsolo).
Og, som vanlig: liker man ikke musikken, så er det bare å studere coveret.Sist redigert:Vvinyl-jønki
Gjest
Dag og Lars Erik, prøvde å by opp til dans
Dag og Lars Erik, prøvde å by opp til dans
![a5d5d56c138e[1].gif](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='53' height='66' viewBox%3D'0 0 53 66'%2F%3E)
Vvinyl-jønki
Gjest
Det var svaret jeg hadde håpet på noe før, nå er jeg bare sååååååå skuffa.
Gå litt tilbake i tråden.
Vvinyl-jønki
Gjest
Man taler i gåter, som alle kvinnfolk.
Raggsokkene?[/QUOTE
The Black Crowes,The Black Crowes?
Denne gikk meg hus forbi. For mye single malt etter kino i går kveld.
Hvis du ikke trekker frem stakene dine så går dette bra.Denne
hører jeg på. The Black Crowes The Southern Harmony and Musical Companion -92
Vis vedlegget 176624
Men holder den i trusaGår det bra
Grateful Dead - American Beauty (WB, 1971)
Da Lowell George døde, gikk en del av luften ut. Og da Jerry Garcia også gikk samme veien, fikk musikken deres (begge bandene) en ny betydning. Betydde mer. Dettte er faktisk en utgivelse man kan guffe på.Sist redigert:
Dan Penn har vært ung en gang, og han var god da også.
Både som soulsanger og låtskriver, og her er et "bevis" på det.
Mannen som skrev (ikke helt alene) "Dark End of the Street" og "Do Right Woman, Do Right Man". Det var litt seinere, disse tidligere uutgitte demo-sangene her ble tatt opp i 1964-66. Stort sett skrevet av Spooner Oldham / Dan Penn. Og altså fremført av sistnevnte.
Mye bra her.
Dan Penn - The Fame Recordings (2012)
John Fullbright - From the Ground up (2012)
Det var vel du, United, som "oppfant" denne fyren. Jericho er fjorårets kutt i mine ører. Jeg jobbet i Freia i sin tid (85 - 89) og sier: Ingen over og ingen ved siden.
Tja, trolig var det Townes som var først her inne med ham.
Iallfall er det nevnte stril som har snakket best og mest varmt om Fullbright. Men liker da ham jeg også. Særlig fra kutt 2 og utover, det første ligner litt mye en annen singer/songwriter.
Hjeeeelp, rettferdigheten må jo glelde. Men, egentlig er det jo samme faen. Spre den gode musikk ut! Det er jo det som er vitsen.- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…