Hva lytter du til i dag? (Del2)

[rolfozzy]

Helt enig når det gjelder Mink og Willy Deville. Så gruppa på Nattrock, og da var det gjort. Inn i varmen hos meg. Og der er både Mink og Willy fremdeles.

 

[lars_erik]

Kverke katta til middag-musikk. Naboens. Man har da selvsagt ikke villdyr i sitt eget hus!

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Calexico - Algiers Fra Amazone i dag, med ca 40% toll og avgifter... jaja.

 

[lars_erik]

Denne kunne jeg ha lyttet til, men trommemaskiner og syntetiske rymer er jeg som musiker allergisk mot! Fysjom!!!

 

[FrodeR]

Karlsøy Prestegaard. En gave fra det ytterste Troms. Etter mange år på leting har jeg plutselig 2 etter at jeg fant ut at en får stå ved sitt ord .

 

[united]

Helt enig når det gjelder Mink og Willy Deville. Så gruppa på Nattrock, og da var det gjort. Inn i varmen hos meg. Og der er både Mink og Willy fremdeles.

Er vel litt yngre enn deg Rolf, det er muligens årsaken til at jeg hadde et annet "forløp". Brukte slutten av 70-tallet til å komme igang. Med å orientere meg tilbake til 60-tallet og samtidig å oppdage heltene Bob Dylan, Neil Young, Van Morrison, Dr. John, Byrds, Stones, Clash, Ramones mfl. Så kom bla. nyveiverne Graham Parker, Joe Jackson, Nick Lowe, Elvis Costello og hjalp til i kampen mot disco og synth, men det begynte likevel å gå i stå da heldigvis paisleygjengen og REM kom på banen. I ettertid har jeg jo oppdaget mange andre bra band som på den tida var under radaren min. Ganske svak radar jeg hadde, rett og slett.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Synes denne er fin, jeg. Ikke så bra som I and Love, eller Emotionalism, aber doch.

The Avett brothers - The Carpenter

 

[Townes]

Wynonie Harris - Women, Whiskey & fishtails (Ace, 1993)

Helsikke for en hektisk dag... Aldri feil med blueshouter Wynonie Harris uansett kor travel en dag er og har vært. Dette får opp tempereaturen og humøret så det holder. King innspillinger i perioden 1952-57. Klassisk materiale så det holder. Jevnt over gull, med et par virkelige høgdare. Dårlig utvalg fra denne samlern på spottern, men fant denne

 

[Townes]

Helt enig når det gjelder Mink og Willy Deville. Så gruppa på Nattrock, og da var det gjort. Inn i varmen hos meg. Og der er både Mink og Willy fremdeles.

Er vel litt yngre enn deg Rolf, det er muligens årsaken til at jeg hadde et annet "forløp". Brukte slutten av 70-tallet til å komme igang. Med å orientere meg tilbake til 60-tallet og samtidig å oppdage heltene Bob Dylan, Neil Young, Van Morrison, Dr. John, Byrds, Stones, Clash, Ramones mfl. Så kom bla. nyveiverne Graham Parker, Joe Jackson, Nick Lowe, Elvis Costello og hjalp til i kampen mot disco og synth, men det begynte likevel å gå i stå da heldigvis paisleygjengen og REM kom på banen. I ettertid har jeg jo oppdaget mange andre bra band som på den tida var under radaren min. Ganske svak radar jeg hadde, rett og slett.

Til gjengjeld har du nå utviklet de fineste falkeøyne og de argeste olfaktoriske evner for hva som rører seg i platejungelen

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Spent på denne koseklumpen her som også kom dalende i dag.

Van Morrisson - Born to sing: No plan B

 

[Tremor]

Vis vedlegget 180008

Karlsøy Prestegaard. En gave fra det ytterste Troms. Etter mange år på leting har jeg plutselig 2 etter at jeg fant ut at en får stå ved sitt ord .

Om du skulle bestemme deg for å kvitte deg med èn av de vil den få et fint hjem her.

 

[FrodeR]

Karlsøy Prestegaard. En gave fra det ytterste Troms. Etter mange år på leting har jeg plutselig 2 etter at jeg fant ut at en får stå ved sitt ord .

Om du skulle bestemme deg for å kvitte deg med èn av de vil den få et fint hjem her.

Send PM. Det er mulig at jeg selger den ene om prisen er rett

 

[Panama Red]

Ben Harper And Charlie Musselwhite - Get Up

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Litt andre og mer rock takter fra denne herremannen.

Pete Molinari - Hang my head in shame

 

[Panama Red]

Guro Von Germeten - Come Stend Before Me

 

[clash]

Vinyl. Steve Earle - Townes.
Dette får bli dagens første.

 

[rolfozzy]

Helt enig når det gjelder Mink og Willy Deville. Så gruppa på Nattrock, og da var det gjort. Inn i varmen hos meg. Og der er både Mink og Willy fremdeles.

Er vel litt yngre enn deg Rolf, det er muligens årsaken til at jeg hadde et annet "forløp". Brukte slutten av 70-tallet til å komme igang. Med å orientere meg tilbake til 60-tallet og samtidig å oppdage heltene Bob Dylan, Neil Young, Van Morrison, Dr. John, Byrds, Stones, Clash, Ramones mfl. Så kom bla. nyveiverne Graham Parker, Joe Jackson, Nick Lowe, Elvis Costello og hjalp til i kampen mot disco og synth, men det begynte likevel å gå i stå da heldigvis paisleygjengen og REM kom på banen. I ettertid har jeg jo oppdaget mange andre bra band som på den tida var under radaren min. Ganske svak radar jeg hadde, rett og slett.

Tror jaggu de fleste er litt yngre enn meg. Noen er til og med mye yngre.
Noe skal det være. Tør ikke tenke på alt som har gått under min radar. Men det årnær seg gjerne sånn at enten får det bare passere, eller så er det greit og hanke inn musikk som ikke er blodfersk også. Jeg opplevde 60tallet, og der var alt så mye enklere. Mye lettere og fange opp ting da. Enten var musikken bra, eller så var den ikke bra. Bortsett fra country da. Ingen ville bli sett med f.eks. ei Buck Owensplate under armen dengang. Men musikken har alltid vært der, og vil være med til the bitter end.

En av de første jeg kjøpte for egne penger var denne. Og den holder i dag også.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Alabama Shakes - Boys & Girls Denne synes jeg var bra. Pornodeilig stemme.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Jeg liker veldig godt det du skriver her Rolfozzy. Det minner mye om mine erfaringer, selv om jeg aldri når ditt nivå. Musikkinteressen har gått i bølgedaler, og jeg falt av lasset med pønken. Det tok lang tid å hekte meg på igjen. Mye har jeg gått glipp av, men det er ganske kjekt å finne gamle perler. Mesten sånn at andre har gjort mye av sorteringsarbeidet i mellomtiden.
Dessuten skjer det så mye mer på musikkfronten nå enn da jeg vokste opp på 70-tallet at det ville være opp til flere heldagsbeskjeftigelser å følge med.

 

[soundscape]

Nytt album fra Yes klonene.........men pokker heller - det er bra !

 

[Panama Red]

Guro Von Germeten
Bad Dreams And Good Nightmares

 

[rolfozzy]

Jeg liker veldig godt det du skriver her Rolfozzy. Det minner mye om mine erfaringer, selv om jeg aldri når ditt nivå. Musikkinteressen har gått i bølgedaler, og jeg falt av lasset med pønken. Det tok lang tid å hekte meg på igjen. Mye har jeg gått glipp av, men det er ganske kjekt å finne gamle perler. Mesten sånn at andre har gjort mye av sorteringsarbeidet i mellomtiden.
Dessuten skjer det så mye mer på musikkfronten nå enn da jeg vokste opp på 70-tallet at det ville være opp til flere heldagsbeskjeftigelser å følge med.

Det var to typer musikk på 70tallet som aldri slo an hos meg. Litt rart egentlig for de var ganske så motstridende. Punk og prog. Prog, slik som Yes og Genesis greide jeg aldri og fordøye dengang. Har prøvd i ettertid, men det går bare ikke. Jethro Tull er ok, Pink Floyd går også an. Men så er det stopp. Punken syns jeg bare var fakter, spytting og umusikalitet.

Disse går dog an. De var egentlig bra syns jeg.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Prog og pønk er to ytterpunkt, men som møter seg i sin ekstremitet. Prog digget jeg stort, også Yes, selv om de forfalt stygt mot slutten. Men jeg likte ikke heavy, aldri Purple og Zeppelin. De har jeg aldri fått taket på selv om de var mektig populære.
The Clash vil jeg neppe kalle pønk, men kun stor musikk

Calexico - Feast of wire

 

[rolfozzy]

Clash starta som et punkband ihvertfall, så utvikla de seg vekk fra sneverheten og ble et jævla bra band.
Led Zeppelin likte jeg, men noen blodfan ble jeg aldri. Deep Purple, tja...Smoke on the Water er jo en klassiker.
Black Sabbath derimot, de likte jeg. Og liker fremdeles. Fra dengang Ozzy var vokalist.

Men denne skrotten har jeg fulgt siden midten av 70tallet.

Kevin Coyne.

Mitt første platekjøp med Kevin Coyne.

 

[Cyber]

Spotify top 100 - må holde følge med på hva ungdommen likar... Triste greier...

 

[clash]

Vinyl.
Ingen vei utenom ; )

 

[Panama Red]

Gary Clark jr. Black And Blue

 

[united]

Willy DeVille - Horse of a Different Color (2001)

Bra plate, produsert av Jim og Luther Dickinson.
Noen originallåter og noen covere.

Og Willy var vel som skapt til å synge Cooders Across the Borderline.
<em>[video=youtube;cvEfQ5HcTfY]http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=cvEfQ5HcTfY[/video]
Tror jeg tar en øl.

 

[janfrt]

Fine og interessante kommentarer dere har! Jeg vokste opp på 50- og 60-tallet og var vel altetende. Country ble dog ikke konsumert, men det var fordi det var så mye dritt på den tiden, med unntak seff. Digget Tull, Zepp, Yes, King Cr. ++ som Harald Are presenterte på "Platespiller´n" og "Blå minutter". Yes er forlatt med god grunn for lenge siden. Country kom med Jerry Jeffs album fra ´72 (som er nesten umulig å oppdrive), øl, vin ++ på Manhattan og i Austin (men, det har jeg skrevet om til det kjedsommelige). I dag gjelder kun én ting: An open mind!

Her to raringer jeg ikke har hørt om, men de er gode til å snekre melodier:

Foxygen - We are the 21st Century Ambassadors of Peace & Magic (jagjaguwar, 2013)

Passe pretensiøs tittel

 

[Townes]

The Louvin brothers - Satan is real (1960)

Smøysa går kveldstur, da kan man spelle køntri Og ja, plata er akkurat like fantastisk bra som coveret kan tyde på. Dette er helt suverent. Harmoniene til Ira og Charlie Louvin er utenomjordiske på sitt beste. Har gutta boys komplett på en 8 cd-box fra Bear Family, det blir kanskje litt overkill, men dette er essensielt så det holder. The byrds covret The christian life som er å finne på denne. Når det gjelder Ira Louvin, så var det vel litt avstand mellom "practice" og "preach". Alkoholisert, voldelig, og skutt flere ganger av sin tredje kone. Utrolig nok overlevde han, men i 1965 ble han drept av en fyllekjører i en kollisjon. Bror Charlie la ikkje på røret før i 2011.

 

[Townes]

Willy DeVille - Horse of a Different Color (2001)

Bra plate, produsert av Jim og Luther Dickinson.
Noen originallåter og noen covere.

Og Willy var vel som skapt til å synge Cooders Across the Borderline.
Tror jeg tar en øl.

Jævla bra plate! Var enten VG eller Dagbladet som gav den terningkast 1

 

[Townes]

Fine og interessante kommentarer dere har! Jeg vokste opp på 50- og 60-tallet og var vel altetende. Country ble dog ikke konsumert, men det var fordi det var så mye dritt på den tiden, med unntak seff. Digget Tull, Zepp, Yes, King Cr. ++ som Harald Are presenterte på "Platespiller´n" og "Blå minutter". Yes er forlatt med god grunn for lenge siden. Country kom med Jerry Jeffs album fra ´72 (som er nesten umulig å oppdrive), øl, vin ++ på Manhattan og i Austin (men, det har jeg skrevet om til det kjedsommelige). I dag gjelder kun én ting: An open mind!

Her to raringer jeg ikke har hørt om, men de er gode til å snekre melodier:

Foxygen - We are the 21st Century Ambassadors of Peace & Magic (jagjaguwar, 2013)

Vis vedlegget 180043

Passe pretensiøs tittel

Den der skal sjekkes ut. Nytt bekjentskap for meg, men JagJaguwar pleier jo å gi ut god skit.

 

[rolfozzy]

Jeg skal vel ikke være alt for kategorisk om hva jeg liker og ikke liker. Særlig når det gjelder prog.
Denne f.eks. har jeg spilt mye siden den kom ut. Jeg likte og liker fremdeles gamle Moody Blues. Men nå var det en gruppe som hadde melodier.
Mange av proggruppene hadde melodiproblemer. Eller kanskje det er sånn det skal være? Mindre melodi, bedre prog.

 

[Cyber]

Kriminelt god, IMHO!

 

[Townes]

The modern lovers - s/t (1976)

Smøysa er heme! Bort med bedehus-rocken

Dette er imidlertid smøysa-approved. Skulle jo bare mangle, er jo en klassiker dette også. Egentlig spilt inn tilbake i 1973, med John Cale bak spakene, og et fint stykke klassisk rock&roll, eller proto-punk, eller whatever. Jonathan Richman kan i alle fall skru sammen låter, det skal han ha.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Jeg skal vel ikke være alt for kategorisk om hva jeg liker og ikke liker. Særlig når det gjelder prog.
Denne f.eks. har jeg spilt mye siden den kom ut. Jeg likte og liker fremdeles gamle Moody Blues. Men nå var det en gruppe som hadde melodier.
Mange av proggruppene hadde melodiproblemer. Eller kanskje det er sånn det skal være? Mindre melodi, bedre prog.

Vis vedlegget 180051

Ikke for å være vrang, men jeg hadde ikke kommet på å kalle Moody Blues prog, til nød protoprog, eller helst symfonisk rock.

 

[tkr]

Synes at protoprog høres ganske riktig ut, jeg.

mvh

 

[united]

Roy Rogers, Norton Buffalo - Roots of Our Nature (2002)

Fin blues.
Her er bra originallåter, gode rå vokaler og slide (Rogers) og munnspill (Norton) i mesterklassen.

PS: Rogers produserte og spilte på John Lee Hookers comebackskive "The Healer" (samt oppfølgeren "Mr. Lucky"). .

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Van the Man - Born to sing: no plan B Ikke dårlig denne, men holder den seg..? Kan være at dette er litt for rutinert og satt.

 

[rolfozzy]

Jeg skal vel ikke være alt for kategorisk om hva jeg liker og ikke liker. Særlig når det gjelder prog.
Denne f.eks. har jeg spilt mye siden den kom ut. Jeg likte og liker fremdeles gamle Moody Blues. Men nå var det en gruppe som hadde melodier.
Mange av proggruppene hadde melodiproblemer. Eller kanskje det er sånn det skal være? Mindre melodi, bedre prog.

Vis vedlegget 180051

Ikke for å være vrang, men jeg hadde ikke kommet på å kalle Moody Blues prog, til nød protoprog, eller helst symfonisk rock.

Protoprog er greit for meg. Nytt ord for meg er det også. Aldri for gammel for ny lærdom.
Men det er mye delte meninger om hva som er prog. Jeg har egentlig aldri regna Jethro Tull for og være prog, mer folkrock som Fairport Convention og Strawbs. Strawbs var forresten også ei bra gruppe. De fanga jeg med radaren ihvertfall.

Men dette er pur working class rock.