Har bare spilt den en gang og selv om det var ganske annerledes en de andre Fire! platene så likte jeg det ved første kjappe gjennomspilling. Litt usikker på om jeg har den 10', må sjekke. Jeg har heller ikke fått spilt Gustavsson & Stetson enda.
Tråden for nyere jazz på vinyl
- Trådstarter Minutten
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
En må i alle fall ha et åpent sinn når en hører på Gustavsson & Stetson plata. Fort at det blir et hat eller elsk forhold her. Selv hører jeg nok til første kategori - får til tider mest assosiasjoner til en flokk med kanadagås / sjøløver i fri (sang)utøvelse. Men det skal de ha - de er gode musikkere. God lyd er det også
Rrico
Gjest
Åpent sinn er viktig. "Your mind is just like a book; it`s useless unless you open it", FZ.
Hyggelig at du er innom denne tråden også knuhe, det er ofte ganske stille her.Åpnet en pakke fra NoBusiness Records som hadde ligget siden desember. "Støttekjøper" lpene fra dette selskapet og vet ikke om jeg hadde kjøpt en plate med denne besetningen uten å ha hørt den før ellers. Kan vel ikke si jeg har mengder med plater med besetninger bestående av 4 kontrabasser og en tuba!
"Szilard Mezei Tubass Quintet “Canons - 2nd Hoisting”
- Ervin MALINA – double bass (right)
- Zoltán CSÁNYI - double bass (left middle)
- Ernő HOCK – double bass (left)
- Szilárd MEZEI – double bass (right middle)
- Kornél PÁPISTA – tuba (center)
Rrico
Gjest
En LP jeg ikke har spilt før nå er Randi Tytingvåg sin Grounding. Denne plata er veldig fin, grenser litt i melodiøs pop/jazz landet, hvis det finnes noe slikt...Har med seg bl.a. Pål Hausken på trommer (In the country++) og Ivar Grydeland gitarer og litt til (Huntsville+++). Plata låter veldig bra med en åpen og klar lyd, liker det litt tunge lydbilde. Nydelig utbrettcover laget i en meget flott papp. Tekstene på den ene siden i utbrettcoveret, akkurat slik vi liker det. Utgitt i 500 ex.
Grounding (180g Vinyl Lp) - Vinyl LP - Tytingv�g Randi - Musikk - CDON.COMEr det bare jeg som ikke blir helt klok på Fire! Orchestra!? Leste en anmeldelse et sted hvor ”Escalator over the Hill” ble trukket frem som et referansepunkt. Dette en sort perle og langt på vei et unikt verk, men når jeg hører på Orchestra! så oppleves den snarere som en regresjon til 70-tallet. Skal gi den litt mer tid, så får vi se.
Fire! with Oren Ambarchi derimot er en schlager og et logisk steg videre etter den sensasjonelle ”Unreleased”. Er ikke helt sikker på hva han gjør med signalet fra gitaren, men det samme kan det være, dette er utrolig livsbejaende musikk. Og relevant for denne tråden: Samtlige utgivelser på Rune er tilgjengelige som LP!
En smakebit for nye lyttere:
Rrico
Gjest
Det er lenge siden jeg har vært borti "Escalator..." boksen så vanskelig å mene noe om det, skal sette den på en dag. Skrev innlegget i går mens jeg hørte på Orchestra!, det var før jeg snudde den og hørte på side 2. Må innrømme at jeg begynete å falle fra etterhvert utover siden. Den begynte bra synes jeg, må nok også prøve den noen ganger til. Ambarchi plata derimot er som jeg sa veldig bra synes jeg, så bra er den at nå har jeg den både på sort og hvit vinyl...Har de alle på vinyl fra RG og vil nok som deg anbefale dem til alle nyskjerrige musikkelskere der ute. Open up..
Rune Grammofon Fire!
Denne er skikkelig bra, men er det jazz? Kanskje på grensen.Rrico
Gjest
Skikkelig på grensen også...
Trådstarter har gitt oss tillatelse til å skrive om alle RG vinylene uansett genre i denne tråden, og det er vi glad for, enda stillere enn dette hadde vært vanskelig..Rrico
Gjest
Den der har jeg ikke fått med meg, har noe vinyl fra Hubro fra før og det er bra kvalitet på det. Skal sjekkes ut.
Grappa musikkforlag Moskus: Salmesykkel LPRrico
Gjest
Ja den skal jeg ha. De platene jeg har fra ACT er meget bra og ITC er en favoritt...Rrico
Gjest
Vært hos Skei?Rrico
Gjest
Jeg var der igår og så ikke den ITC plata, stod den på jazz eller nye? Her må det skjerping til...
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.481
- Antall liker
- 3.517
Spørsmål: hvorfor driver så mange av dagens musikere med modulering av støy?
Jeg prøvde å høre på youtube klippet litt lenger opp på siden, men ga opp etter ca 5 minutter.
Smaken er heldigvis som baken, og takk for det, men likevel, jeg kan ikke la være å undre ....
For ikke å gi helt opp sparket jeg igang platespilleren og la på Gilbert/Lewis - Dome 2 fra 1980,
men det er også ganske deprimerende å høre på. Det er dog vel ikke egentlig jazz....Rrico
Gjest
Slowmotion; jeg kan ikke svare på spøsrsmålet ditt men jeg vet at du er en stor Miles fan og hvis jeg husker riktig så liker du konsertplatene han ga ut midt på 70 tallet; bl.a Pangaea og Agharta. Det er ikke sikkert at du ikke hadde likt Fire! with Oren Ambarchi plata.Makan. ITC "Sunset - Sunrise" skulle være ute i går, 22. februar ihht ACT og ITCs egen hjemmeside. Så snakket jeg med Big Dipper i går, som sa at slippet er utsatt til fredag 1. mars som sammenfaller med konserten på Cosmopolite og dermed lojalt ikke ville selge den. Men i Stavanger er den altså ute, forbannede siddisser... (blunkesmiley)
Spotify har ikke den ikke ute, men jeg fant den på WIMP og registrerte meg i kveld og har derfor fått hørt gjennom den en gang nå, og synes det er den beste fra dem til nå.
Jeg ser at Frida Ånnevik og BJ Cole (pedalsteel) som begge var med på Connexions-konserten til ITC på Victoria i fjor har meldt at de kommer på konserten fredag på dennes FB-side, og det er jo mulig at de ikke bare skal høre på, men at det blir trio med gjester på noe av konserten. Jeg tror uansett denne konserten blir helt konge.
ITC har forresten nettopp spilt inn et helt annet materiale også, Qvenild-komposisjoner til Børli-tekster, men dette kommer nok ikke ut før 2014.
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.481
- Antall liker
- 3.517
Rrico
Gjest
Totte; ang. BJ Cole, har du hørt plata der han spiller med 1982 gitt ut på Hubro? Jeg har Pintura plata med samme (uten Cole..) på vinyl og det er en veldig fin plate, har sansen for Økland. Må nok skaffe meg denne også...
http://www.grappa.no/no/hubro/1982-bj-cole/
Takk for opplysningene om 1982 + BJ Cole plata rico. Spennende besetning det der, må vel skaffe denne. Hørte ellers nylig på Beady Belle "Criklewood Broadway" som du anbefalte i en annen "cafe-jazz tråd". Må si at den var bra. Balansert og behagelig lyd på LP'n, med god tilstedeværelse og godt definert vokal. Billig var den også (135 kr på Platekompaniet). Flere slike takk...
Har også ITC "Sunset - Sunrise" på radaren. Ser den er tilgjengelig på tyske nettbutikker, men får vel vente til den kommer på Big Dipper. Bør vel støtte opp om de butikkene som fortsatt holder koken. Ellers takk for mange gode innlegg !
Ja, har og liker den veldig godt. Usedvanlig musikk, og usikker på hva man skal kalle det. Deler begeistringen for Økland, som gjør veldig mye forskjellig.
Utmerket tråd, for øvrig.
Edit: Og beklager til SandnesgaukenePlukket med meg disse på siste Atomic konsert på Sting.
Paal Nilssen-Love / Massimo Pupillo / Lasse Marhaug – You're Next
Mats Gustafsson, Paal Nilssen-Love, Mesele Asmamaw – Baro 101
Williams Nilssen-Love Kessler : BONESHAKER
Lean Left and Steve Noble – Live At Café Oto - Day Two
Rrico
Gjest
Mye fint der, liker det lystige coveret til You´re next...
Var inne og bestillte 1982 plata med BJ Cole og fant også noen andre ting i tillegg til Moskus plata anbefalt av roarh lenger bak her i tråden...
http://www.grappa.no/no/hubro/erland-dahlen-rolling-bomber-lp/
http://www.grappa.no/no/hubro/cakewalk-wired-lp/
Hubro er stolte av å kunne presentere debutplaten til den rocka improvisasjonstrioen Cakewalk - et relativt ferskt band bestående av medlemmer fra Sacred Harp, Highasakite, The Sweetest Thrill og Hedvig Mollestad trio.
Med synther, cymbaler, strenger og effektbokser improviserer Cakewalk med intense og suggererende droner og riff. Telepatien og samspillet innad i dette bandet er imponerende og strukturen i improvisasjonene sterk. Spennet i musikken deres er stort og gir oss assosiasjoner til motorisk krautrock, industriell elektronisk musikk, støyrockrock og Bowie/Enos Berlintriologi. Det er hektisk og energisk, og de tre medlemmene presser hver idé og hvert riff opp til kokepunktet, før de kjøler ned ørene våre med mer kontemplativ lydimprovisasjon.Må innrømme jeg normal pleier å overse plater men den type cover, men siden den stod sammen med resten på konserten så gjorde jeg et unntak.
Vet det er litt overfladisk men den typer cover pleier å være på plater med musikk jeg normalt ikke bryr meg noe særlig om.
Jeg har heller ingen glede av å lytte til støy, men velger å lese det på en litt annen måte. Dette er langt på øyeblikkets musikk, gi og ta og se hvor det ender. Etter 8 minutter gir trommeslageren Andreas Werliin beskjed om at nå er det nok og stikker ut en ny kurs. Den lange introen virker både som en kalibrering og til å øke spenningen; Viktig melding – Lytt på radio!
Når så er sagt, så kan jeg være enig i at det kanskje ikke var det aller beste eksempelet på denne fabelaktige trioen/kvartetten Men som rico skriver, liker du ”Agharta” og ”Pangea”, så er kanskje Fire! i din gate.
Jeg har også sjelden utbytte av støymusikk, men av og til glimter det til. Eneste gangen jeg kan huske å ha fått noe ut av det var da jeg for flere år siden hørte Ketil Møster med en Bergensbasert støyduo. Mye av tiden var det bare bråk og kaos, men i glimt eller lengre partier samlet det seg og opplevdes som rått, brutalt og meningsfyllt. Særlig husker jeg Møster som kjørte tunge monotone støt i barytonsaksen, og det sitter i hukommelsen som en opplevelse fortsatt. Er vel litt på linje med Pesquera.
Jeg har heller ingen glede av å lytte til støy, men velger å lese det på en litt annen måte. Dette er langt på øyeblikkets musikk, gi og ta og se hvor det ender. Etter 8 minutter gir trommeslageren Andreas Werliin beskjed om at nå er det nok og stikker ut en ny kurs. Den lange introen virker både som en kalibrering og til å øke spenningen; Viktig melding – Lytt på radio!
Når så er sagt, så kan jeg være enig i at det kanskje ikke var det aller beste eksempelet på denne fabelaktige trioen/kvartetten Men som rico skriver, liker du ”Agharta” og ”Pangea”, så er kanskje Fire! i din gate.
En kommentar til Andreas Werliin fra klippet over: Han har jo andre prosjeker gående også, først og fremst Wildbirds & Peacedrums med kona Mariam Wallentin og også et band med blant andre Jo Berger Myhre (Laser). Forrige helg var jeg på soloprosjektkonserten til Mariam Wallentin (Mariam the Believer) i Jakobkirken der både Werliin og Myhre deltok. Mariam hadde kun med platen (Blood donation) på CD, siden vinyl er et tungreist format, men jeg har bestilt den til BD og de får den inn straksens i flere eks. Jeg vil si at denne i tilstrekkelig grad kvalifiserer til jazzstempel. Platen har jeg foreløpig bare streamet deler av og synes det jeg har hørt er riktig bra, og vel så det, men på samme måte som for Wildbirds & Peacedrums finner man på ingen måte den helt ekstraordinære live-energien deres på platen. Konserten var ekstremt bra, ikke bare Mariam, men hele bandet. Wallentin og Werliin har spilt sammen daglig i mange år, og Myhre har som nevnt spilt med Werliin i flere år, så det er en samspilt gjeng.
Alle platene til Wildbirds & Peacedrums anbefales (finnes på vinyl).
Men i enda mye større grad anbefaler jeg å se Mariam the believer og Wildbirds & Peacedrums live. Det er noe helt for seg selv.Rrico
Gjest
Fint innlegg totte, ingenting er som live...
Hva er støy? For meg er støy når det blir ubehagelig, men er det det for alle? For noen er Supersilent, Ultralyd, Fire!, Miles 70 tallet, det meste på RG...+++, det meste av samtidsmusikk støy, for meg er dette fantastisk musikk, men jeg kan ikke forvente at andre liker det av den grunn. Likevel tror jeg at mange definerer musikk de ikke liker som støy. Open up, bli med på reisen, gi det en kjangs ellers er det mye flott musikk en kan gå glipp av.
Har mange (spesielle..) liveopplevelser fra den tiden jeg reiste land og strand rundt, husker mine favoritter Christian Wallumrød og Ståle Storløkken reiste rundt som duo for lenge siden og lekte seg på keyboardene sine, på den ene konserten var vi flere i salen enn på scenen.....Men minnerikt ble det.Helt klart mye enig med Rico (don't criticise what you don't understand).
Men: I tillegg til støy som betegnelse på det man ikke skjønner seg på har man musikk som kalles for støy også av dem som spiller den, og i dette ligger det vel at den inneholder store partier uten tilgjengelig tonal og rytmisk struktur, og at dette er tilsiktet. Dynamikken mellom kaos og tangeringen av opplevelsen av orden er det som i partier gir mening, men det er begrenset hvor mye jeg orker.
Siden Christian Wallumrød nevnes og Nils Økland nettopp ble nevnt tipser jeg om Christian Wallumrød Ensembles (med Nils Økland) "A year from easter", selv om den kun finnes på CD, og dermed ikke hører hjemme i tråden. Slikt skal ikke bli en vane.Rrico
Gjest
Enig, men hvorfor kaller musikerene det støy fordi man ikke skjønner seg på det? Jeg håper de skjønner det selv... det må være mulig å komme på en annen definisjon? Støy er et negativt ladet ord og som oftest kreves det tiltak fordi det er skadelig...De spiller det de spiller fordi de liker det (håper jeg...). De fleste heavyrock musikerene hører stort sett ingenting forresten, da er det støy...
Improvisert musik som stemmer; har noen ubegripelig fantastiske Supersilent opplevelser bak her...
Har alle CW platene totte + det meste annet han har gjort, en fantastisk musiker og en meget hyggelig fyr.
Inspirert som jeg ble; Pangaea her nå, fantastisk støy!
Edit; Pesquera, i morgen blir det Carla Bley "Escalator..." boksen, det er mange år siden...Sist redigert:Rrico
Gjest
Nevnte her tidligere at jeg har Fire! with Oren Ambarchi plata på både sort og hvit vinyl. Jeg har egentlig aldri vært så opptatt av eventuelle lydforskjeller på farget/sort vinyl, farget har vært slike man samler på og egentlig nesten aldri spiller. Men etter en lytt her så låter faktisk den sorte bedre enn den hvite, det er som om det er en aning "støv" over musikken på den hvite, den låter litt flatere. Den sorte blir klarere og har et litt tyngre lydbilde. Det er ikke store forskjeller men man hører det. RG har jo gjort det til en vane at de første ex. av noen utgivelser er på hvit vinyl, synes fortsatt det er en fin måte å skille ut samleobjektene kontra "vanlig" utgave på men perler kommer til å sjekkes ut på sort også etterhvert ser jeg nå. Mulig jeg må begynne med E9/Fiske, den er veldig bra men låter rimelig flatt og dødt på hvit vinyl synes jeg.
Fire! plata er forøvrig mixet den 31 november og 1 Desember ser jeg, det er jaggu godt gjort...Rrico
Gjest
Og nå noe helt annerledes...
*Brukt
Denne fikk en runde i dag, lenge siden men det er like tøft, like tungt, like rocka som forrige gang den ble spilt. De som har holdt på en stund kjenner til denne.
Spilt inn i Scanax studio i 1986 av Jon Eberson, Audun Kleive og Bjørn Kjellemyr. Kleive og Kjellemyr var på samme tiden det "verdensberømte" kompet til Terje Rypdal i Chasers. Dette er like tungt, ingen er lengre nede i basskjelleren enn Kjellemyr, og like bra spilt, AK og BK spilte utrolig tøft (også) på de tider! Plata ble gitt ut på Odin Records og låter veldig bra, som alltid på Odin utgivelser. Et flott dokument på at Eberson har hatt utrolig mange strenger (bokstavelig talt..) å spille på i karrieren sin.
Denne plata skal spilles høyt!
Plata bør være lett å finne på brukten og det anbefales å spore den opp hvis en ønsker å ha mest mulig av norske kvalitetsutgivelser i samlingen.
Kan jo sjekke musikken her før man eventuelt begynner å lure seg inn i mørke bakgater for å lete etter en brukt vinyl...
http://www.curlinglegs.musiconline.no/shop/displayAlbum.asp?id=15260
Sist redigert:Rrico
Gjest
Kom til posten i butikken i går! Det må jeg si var en meget rask levering av Hubro (Grappa..)!Apropos Hubro: Jeg har streamet litt Splashgirl i det siste, og reservert de 2,5 (en av dem er en splitt) platene som finnes på vinyl og henter dem i morgen på Big Dipper. Splashgirl har holdt på noen år med hva de vel selv kaller Doom-jazz. Melodiøst og ganske så variert. Det meste er utilgjengelig på Wimp og Spotify, men Soundclouds har noen spor også fra de nyere platene. Bassisten er forresten Jo Berger Myhre som også spiller med Wildbirds&Peacedrums-paret som jeg skrev om tidligere.
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.481
- Antall liker
- 3.517
Vedr. modulering av støy som musikk,
jeg synes det er forskjell på å bruke støy som uttrykksform
og "den musikken er jo bare støy".
Youtube klippet ( i hvert fall de 5 minuttene jeg fikk med meg )
var jo rett og slett støy, og det er bruken av støy på den måten jeg undres over.
Jeg kan høre omtrent det samme hvis jeg går ned på verkstedet på jobben! -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…