Der ser man; nynorsk er uten sjel.
Hva er det dummeste lyd eller billed-omtale ordet du vet, og hvorfor?
- Trådstarter Rigid Tøffel
- Startdato
Takk Leser1, for å gje meg sjelefred.... eg var ei stund redd eg måtte skrive skjelsitjande. Skilsetjande kan eg vere meir komfortabel med. Så skal eg heller skjelle ut dei som fortener det ved neste korsveg.
Hegge er en vis mann og han har sikkert rett.
Jeg antok vel at det var en viss medfølelse involvert her, ja, takk for den!
Ellers, for å være litt alvorlig, er det min oppfatning at grensen mellom litt godmodig morskap overfor oss skribeneter og noe som minner om en langvarig mobbekampanje, er rimelig smal. Så de som legger inn her bør vise en viss aktsomhet så de ikke tråkker for hardt på enkeltpersoner. For egen del tenker jeg ikke ta så mye av dette innover meg, egentlig, jeg har mine kjepphester, andre har sine, intert blant skribentene i Norge er vi like uenige som leserene med hensyn til hva som er bra og mindre bra, og hva som best beskriver det vi mener å høre.Når du føyer til at du har sluttet å handle hifiblader, er det selvsagt en frivillig sak, men jeg kjenner jeg blir en anelse oppgitt hver gang noen føler seg nødt til å utbasunere at akkurat for meg har disse bladene ikke lenger interesse (gjesp), for de forteller ikke sannheten. Nei, visst forteller vi ikke den hele og fulle sannhet! Vi forteller den samme sannhet som bilblader, vinblader, reisemagasiner og annnen typiske hobby- og trivselslitteratur; vi er ikke særlig mye verre, vi er ikke særlig mye bedre. Vi forsøker etter beste evne å underholde, noen ganger funker det ok, andre ganger tryner vi. Og noen språkblomster passer vel bedre enn andre. Men i redsel for å lage et magasin blottet for kreative undertoner, tenker jeg vi fortsetter å prøve litt til.
Mvh
Håkon Rognlien
Jeg antok vel at det var en viss medfølelse involvert her, ja, takk for den!
Når du føyer til at du har sluttet å handle hifiblader, er det selvsagt en frivillig sak, men jeg kjenner jeg blir en anelse oppgitt hver gang noen føler seg nødt til å utbasunere at akkurat for meg har disse bladene ikke lenger interesse (gjesp), for de forteller ikke sannheten. Nei, visst forteller vi ikke den hele og fulle sannhet! Vi forteller den samme sannhet som bilblader, vinblader, reisemagasiner og annnen typiske hobby- og trivselslitteratur; vi er ikke særlig mye verre, vi er ikke særlig mye bedre. Vi forsøker etter beste evne å underholde, noen ganger funker det ok, andre ganger tryner vi. Og noen språkblomster passer vel bedre enn andre. Men i redsel for å lage et magasin blottet for kreative undertoner, tenker jeg vi fortsetter å prøve litt til.
Mvh
Håkon Rognlien
Målere trenger jo ikke lese disse lydbeskrivende ordene; de leser seg jo fram til hvordan noe lyder via målinger.
Fortsett for all del å lag et flott blad!
- Ble medlem
- 04.09.2012
- Innlegg
- 10
- Antall liker
- 4
Når man betaler 80 kroner for et blad, må det være lov å både stille seg kritisk til testmetodikken, språkbruk, utvalg av komponenter og fokus.
Hvis man ikke tåler dette, har man kanskje ikke noe å gjøre i et offentlig tilgjengelige medieblad?
Bransjen er med på å holde liv i myter, myter som er direkte anti-sannheter i jakten på visse sannheter innen lyd og billedbruk. Det er den verste delen av det.
Det er et SKILLE mellom det å dele lytteopplevelser og kalle det grønne daler og pilsner, og det å kalle det man gjør en TEST. De to fremgangsmåtene har vidt forskjellige krav til metode, struktur og presentasjon.
Mer seriøse aktører i Sverige, forsøkte i det minste å oppgi kurver når de målte lyd-egenskaper, og vise komparative billeder og målinger for tv-er og projektorer.
I et ikke navngitt norsk blad til 79 kroner pr måned, leste jeg i forrige nummer noe sånt som "ansi-kontrasten er i hvertfall høy!" Dette er en blanding som bare forvirrer.
Et koseblad trenger ikke bry seg om ansi-kontrast, skriv like gjerne "her var det moro bilde med mye futt!" eller oppgi den målte ansi-kontrasten med en forklaring på hva den er, og hva andre enheter er målt til, så man har et referansepunkt.
Denne tråden ikke ment som mobbing, men som en kommentar til ordvalg i en rekke tester, som viser hvordan vi beskriver lyd og bilde, og hvor stor fantasien er i den ikke vitenskaplige delen av måleverden. Lyd oppfattes ulikt, fordi det er subjektet som beskriver den, som velger ordene, som har referansepunkter, som har drukket vin den kvelden, som er lett forelsket i forsterkeren sin og synes høyttalerne til test bare renner over av honning i møte med denne osv. Det er greit, men skill da opplevelse fra målinger og resultat.
Det å bruke blomstereng-plukkede ord i en test fordrer etter min mening at man kjenner reglene før man bryter dem, og hvis det er tilfelle, forventer jeg som kjøper og betaler av matpakka deres at i det minste gramatikken er nogenlunde på plass (det å bruke å og ikke bare og) og at metodene er seriøse og at tall presenteres.
Hva har det av verdi at jeg leser at en forsterker sparker med krutt og tøffel hvis jeg ikke får vite hva slags høyttaler den spiller på, og hvordan rommet ser ut?
Hvis man ikke tåler dette, har man kanskje ikke noe å gjøre i et offentlig tilgjengelige medieblad?
Bransjen er med på å holde liv i myter, myter som er direkte anti-sannheter i jakten på visse sannheter innen lyd og billedbruk. Det er den verste delen av det.
Det er et SKILLE mellom det å dele lytteopplevelser og kalle det grønne daler og pilsner, og det å kalle det man gjør en TEST. De to fremgangsmåtene har vidt forskjellige krav til metode, struktur og presentasjon.
Mer seriøse aktører i Sverige, forsøkte i det minste å oppgi kurver når de målte lyd-egenskaper, og vise komparative billeder og målinger for tv-er og projektorer.
I et ikke navngitt norsk blad til 79 kroner pr måned, leste jeg i forrige nummer noe sånt som "ansi-kontrasten er i hvertfall høy!" Dette er en blanding som bare forvirrer.
Et koseblad trenger ikke bry seg om ansi-kontrast, skriv like gjerne "her var det moro bilde med mye futt!" eller oppgi den målte ansi-kontrasten med en forklaring på hva den er, og hva andre enheter er målt til, så man har et referansepunkt.
Denne tråden ikke ment som mobbing, men som en kommentar til ordvalg i en rekke tester, som viser hvordan vi beskriver lyd og bilde, og hvor stor fantasien er i den ikke vitenskaplige delen av måleverden. Lyd oppfattes ulikt, fordi det er subjektet som beskriver den, som velger ordene, som har referansepunkter, som har drukket vin den kvelden, som er lett forelsket i forsterkeren sin og synes høyttalerne til test bare renner over av honning i møte med denne osv. Det er greit, men skill da opplevelse fra målinger og resultat.
Det å bruke blomstereng-plukkede ord i en test fordrer etter min mening at man kjenner reglene før man bryter dem, og hvis det er tilfelle, forventer jeg som kjøper og betaler av matpakka deres at i det minste gramatikken er nogenlunde på plass (det å bruke å og ikke bare og) og at metodene er seriøse og at tall presenteres.
Hva har det av verdi at jeg leser at en forsterker sparker med krutt og tøffel hvis jeg ikke får vite hva slags høyttaler den spiller på, og hvordan rommet ser ut?
- Ble medlem
- 04.09.2012
- Innlegg
- 10
- Antall liker
- 4
Helt enig, Håkon.
Man skal aldri gå etter enkeltpersoner.
Man skal aldri gå etter enkeltpersoner.
" Bedre med en stor og kjapp en, eller en liten og slapp en"
Hei.
Kanskje vi burde gå litt i oss selv her på forumet Hfs. Vi går da helst langt foran journalister når det gjelder ord og utrykk.
Og hvordan behandler vi våre likesinnede her? Hører vi noen sinne det fra HiFi skrbetene.
Burde kanskje feie for vår egen dør først.
Eller kanskje en tråd for de samme dumme ord og uttrykk servert her på forum?
Harald
Ps: ellers er humor ok (har mang en gang nesten ledd meg skakk i hel)
"Høyde" i lyd-sammenheng.
For det første: Hvem VET "hvor i landskapet" de forskjellige lydene SKAL være på en gitt innspilling? og uansett så er jo alt stort sett i "samme høyde" på en scene?
Når jeg leser en slik beskrivelse tolker jeg det som vertikal høyde (og ikke høyde tonalt eller i et frekvens-perspektiv) Førstnevnte makes absolutely no sense imho.. Man kan kanskje registrere høyde, selv om jeg tror det bare har med plasseringen av elementene i HT å gjøre / fysisk høyde på forskjellige høyttalere og at man da/derfor kan registrere at det høres forskjellig ut) men man kan jo uansett ikke uttale seg om den er bra eller dårlig. (hvis man vet noe om hvordan ei plate som oftest blir innspillt så er jo det egentlig LOL. En gitar plugget inn i en miksepult/forsterker genererer jo ikke noe "høyde" for pokker?
HØYDE bør man ikke bruke for å beskrive lyd. (m.m jeg har pinlig misforstått noe, hvilket utrolig nok skjer, en sjelden gang
PerS
Høydeillusjon som skapes av ett par høyttalere (stereo), er kun en sammenheng mellom høyttalerens "utstrålingskarakteristikk" og refleksjonsegenskapene i rommet høyttaleren står i. Dette kan gjøre at enkelte innspillingers klang / akustikk "treffer" heldig i en type høyttaler i det gitte rommet, der en annen høyttaler kanskje ikke treffer like heldig.
Om det er korrekt gjenspeiling av opptaksrommets akutikk eller ikke.. Tja..? Det KAN iallefall låte meget koselig og gir en dimensjon ekstra til musikkopplevelsen - om man er heldig.
- Ble medlem
- 04.09.2012
- Innlegg
- 10
- Antall liker
- 4
Det eneste jeg etterlyser er skillet mellom kriterier til test og kriterier til delte lytteopplevelser. Det er nemlig vidt forskjellige ting.
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Når man betaler 80 kroner for et blad, har man råd til å gjøre et dårlig kjøp
Vidar
Når ein tenkjer på kva Donald kostar no mot tidlegare, er 80 kroner ein pris som gjer at du kan ha kvasomhelst forventningar. Berre ikkje tru at Carl Barks dukkar opp i Fidelity.
- Ble medlem
- 27.09.2009
- Innlegg
- 1.858
- Antall liker
- 310
Likte best gamle Audio og hi-fi og elektronikk .
For ikke å nevne ett par blader utgitt på 70-tallet, mulig de også het hifi og elektronikk.
Det ene var i alle fall Svensk og det andre Dansk.
Grå utgivelser - praktisk talt ikke fargebilder og med en rekke bygg selv annonser.
Innteressante var de i alle fall for meg.
Lyd og bilde ble lest en kort stund, men ble lei kamera, mobil og tv.
For ikke å nevne ett par blader utgitt på 70-tallet, mulig de også het hifi og elektronikk.
Det ene var i alle fall Svensk og det andre Dansk.
Grå utgivelser - praktisk talt ikke fargebilder og med en rekke bygg selv annonser.
Innteressante var de i alle fall for meg.
Lyd og bilde ble lest en kort stund, men ble lei kamera, mobil og tv.
Du er inne på noko spennande, Rock. Eg har prøvd å sjå korleis språket og omtalemetodikken har endra seg over tid innan ymse hifiblad, og det er veldig moro å sjå korleis danske High Fidelity endra seg (her har eg heilt attende til midten av 70-talet fram til slutten). The Absolute Sound sine forsøk på å lage "best-hierarki" var også gode, og den terminologien dei fann opp var svært bra. I dag er det meir postmodernistisk, noko som får vere greitt nok, men det er ei anna form for underhaldning. Så har vi dei norske. Det aller fyrste eg skreiv for, finn eg ikkje att, men måten eg gjorde kabeltest på i Puls HiFi, hadde eg ikkje gjort om att i dag... Audio er eit veldig spennande blad, frå "frigjeringa" frå Audioscan og fram til det vart kjøpt opp. Og Knut sitt eventyr med Fidelity er utruleg kjekt å sjå. Vegen vidare, kva den vil bringe, kva måte ting vert omtala på, det opplever iallfall eg som spennande. Kjem vi til å ha papirtidsskrift framover? Kjem dei til å endre karakter, eller vil hovuddelen av stoffet vere av stiloppgåva "fortel om ein fin dings"-typen? Kjem det heilt nye måtar å skrive hifi på, og kva er det eigentleg folk vil ha? Kva skjer når gubbane på sentralen/dei som abonnerar på papirblad vert så dauvhøyrde at dei ikkje orkar betale for blada? Er det noko nyrektruttering på gong? Evnar hifibransjen å omstille seg, eller kjem musikkbransjen til å omstille seg? Kjem det superlyd a la 2L som eit alternativ til overkomprimerte mp3-greier? Eller vil musikksjangrane tilpasse seg dei dominerande opptaksteknikkane? Kjem design av hifi til å ta overhand, eller vil det alltid vere DIY - trass i eventuelle nye regelverk som nektar folk å pusle med elektronikk sjølve? Kva med innbygging? Kva med surround? Kva med bilde?
Det er ikkje kjedeleg akkurat.
Det er ikkje kjedeleg akkurat.
Oi. Den har jeg brukt selv. Om Radka Toneff helt nylig. Ellers finner du jo svaret på f.eks Johnny Cash American V.
Litt OT: Målemafia er passe innesnødd. Et negativt ladet ord på oss hyggelige nerder som vel er like langt fra mafia som Pluto. Noen etterlyste gode uttrykk: Kabellyriker er et slikt. Et positivt uttrykk med en ironisk snert til de som virkelig har fortjent ris på rompa.
Levd liv? Har det noko med ngoma å gjere? Eller er det meir med nærmikrofon og barytonstemme? Eller er det meir Marianne Faithful-aktigl?
Sjela bør no vere der sjølv om livet ikkje er levd ferdig enno?
Kva er eigentleg sjel i denne samanheng? Eg reknar med det er eitkvart livsbejaende, men er ikkje sikker....?
Kva er eigentleg sjel i denne samanheng? Eg reknar med det er eitkvart livsbejaende, men er ikkje sikker....?
Sitter her og koser meg med B.B. King sin plate "Live at the regal" mens jeg leser tråden om dumme lyd eller billed-omtale ord.
Ordene jeg misliker er riktignok ikke ord som beskriver lyd, men de har med hobbyen vår å gjøre.
Ordene er; forsterkeri og forsterkeriet.
Det heter da så vidt jeg vet; forsterker, forsterkeren, forsterkere og forsterkerne.
Det er nå min mening.
Ps: Hva er poenget med å disse våre hifi magasiner hele tiden? Det er jo bare å gi faen å kjøpe de. Man trenger ikke fortelle hele verden hvor misfornøyd man er.
Disse skribentene gjør en flott jobb, de underholder på samme måte som skribenter i andre magasiner gjør.
Ordene jeg misliker er riktignok ikke ord som beskriver lyd, men de har med hobbyen vår å gjøre.
Ordene er; forsterkeri og forsterkeriet.
Det heter da så vidt jeg vet; forsterker, forsterkeren, forsterkere og forsterkerne.
Det er nå min mening.
Ps: Hva er poenget med å disse våre hifi magasiner hele tiden? Det er jo bare å gi faen å kjøpe de. Man trenger ikke fortelle hele verden hvor misfornøyd man er.
Disse skribentene gjør en flott jobb, de underholder på samme måte som skribenter i andre magasiner gjør.
Forsterkeri som menasjeri, griseri, havari....
Kan vere greitt å ha som omgrep når du har behov for å seie det som meir korrekt vil vere "for - og effektforsterkar, eventuelt integrert forsterkar".
Eit døme: "Eg lurer på å kjøpe meg nytt forsterkeri, men har mange alternativ". (Dette er faktisk tilfelle. Og eg har ikkje bestemt meg for integrert forsterkar, monotrinn eller steroeffektforsterkar, og kva eventuell forforsterkar som skal brukast). Setninga i hermeteikn er enklare å formidle, ikkje sant?
Kan vere greitt å ha som omgrep når du har behov for å seie det som meir korrekt vil vere "for - og effektforsterkar, eventuelt integrert forsterkar".
Eit døme: "Eg lurer på å kjøpe meg nytt forsterkeri, men har mange alternativ". (Dette er faktisk tilfelle. Og eg har ikkje bestemt meg for integrert forsterkar, monotrinn eller steroeffektforsterkar, og kva eventuell forforsterkar som skal brukast). Setninga i hermeteikn er enklare å formidle, ikkje sant?
Joda, ser den. Disse ordene du nevner finnes i ordbøker, men det gjør ikke forsterkeri.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Jeg må si 'musikalsk'. Hifi er et teknologisk verktøy som skal formidle musikernes musikalske musisering. Hifi som musiserer på egenhånd er feil.
I praksis brukes det (tror og håper jeg) om hifi som forvrenger hørbart, men på måter som hindrer formidlingen minimalt. Likevel synes jeg det er ullent, utydelig, og nærmest signaliserer en språklig og analytisk kapitulasjon.
I praksis brukes det (tror og håper jeg) om hifi som forvrenger hørbart, men på måter som hindrer formidlingen minimalt. Likevel synes jeg det er ullent, utydelig, og nærmest signaliserer en språklig og analytisk kapitulasjon.
Eg trur det signaliserar at ein er på leit, Zombie. Det er ikkje vrenging, alt som let dårleg...
Föreslog på ett svenskt(sykt) forum att man kunde använda vanlig RKK-lampsladd(Lampe-ledning?) att dra genom högtalarstativen för en dold kabeldragning.
På det fick jag svar att man inte alls kunde nyttja lamp- eller strömsladdar för högtalarna var High-end och det är skillnad på elektroner och Hifi-elektroner.
På det fick jag svar att man inte alls kunde nyttja lamp- eller strömsladdar för högtalarna var High-end och det är skillnad på elektroner och Hifi-elektroner.
Nå er det jo i rettferdighetens navn din tolkning at uttrykket "musikalsk" brukes om utstyret fordi det "musiserer på egenhånd", Zomby.
D
Danke
Gjest
"Party høytaler" synes jeg er teit ord, sikkert fordi jeg har vokst fra party høytalere, stoler ikke på sånne ht.... Ellers så synes jeg "Bedre på film enn til musikk" er tragisk uttrykk. Da vil jeg iallefall ikke ha ht. Er høytaleren bra på musikk så er den bra til film også....
R e f e r a n s e
Z
Zomby_Woof
Gjest
Jeg tror innlegget mitt fortjener å leses en gang til. Du misforstår meg totalt. Gi det en runde til.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Transparent. Jeg tror sjelden på det
V
vredensgnag
Gjest
Der har du selvsagt rett. Om komponentene virkelig var transparente, så var det likegyldig hvilken vi kjøpte, resultatet ville likevel vært det samme.
House Sound ville vært ærligere.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Transparent er riktignok overrapportert, men har sin berettigelse i mine øyne. Transparent i forhold til... er et sted å starte. Og dermed er vi ved referanse... Alt som refereres til er en referanse. En referanses viktigste egenskap er at den er kjent. Da gir det mening å si at noe er 'ditt og datt' i forhold til vår referanse i kategorien.
Kva med "crispy lyd"?
Komponenter som høres ut som potetgull?
D
Danke
Gjest
Vil tørre å påstå at hifiskribenter både i magasiner og på forum er hakket mer dedikerte og engasjerte enn de fleste andre media..