hørt den før?Bedre enn virkeligheten
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Du, blir så raskt fornærmet. Vi kjøper jo bladet alle mann, og det er vel en grunn til det. Slutt å vær så surken! Flir litt, og ikke ta alt så voldsomt alvorlig?Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.
Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.
Håkon Rognlien
Vel Ymir, high end er nok positivt (eller rimeleg nøytralt) når det brukast generelt for å omtale anlegg i det kvalitetssegmentet der vi alle ynskjer å ha investert. Men high-end-lyd vert ofte brukt slik eg omtalar det, og det er vel neppe positivt.Det burde ikkje vere sånn, men omgrepet er faktisk negativt. Det omtalar klinisk lydattgjeving, gjerne med lett overfokusert, linjalbein diskant og tørr bass. I motsetnad til svakt fallande frekvenskurve mot toppen, som veldig mange oppfattar som "organisk" (eit ganske tåpeleg omgrep, det også, eigentleg....)Har ikke lest gjennom hele tråden, så beklager hvis denne er nevnt før:
"High-end lyd".
Omgrepet er positivt
High end isn't a prestigious brand name, or the type of store in which it is sold, or cost, or faceplate thickness, or a positive review. It is the relationship between the designer and his product---a relationship that produces a similar relationship between the user and the product. High end can be an inexpensive product, provided that the designer's goal was to best convey the music. Indeed, a modestly-priced product that squeezes the last drop of musical performance from the parts cost is more high-end than an elaborate design that isn't fully realized. Again, the difference is in the designer's attitude: how much he cares about music determines how good the product is within the cost limitations. These qualities can exist within an individual designer in a mid-fi company; we wouldn't call the resulting product high-end, but maybe it will be a little less mid-fi.
To the novice, like our 1-bit friend looking through a high-end magazine for the first time (footnote 4), it may at first appear that musicality and high-end audio are about soundstaging, image outlines, bloom, bass extension, lack of tonal coloration, and the like. In fact, high-end is about the absence of these qualities. For it is when we are oblivious to everything but the music that we feel the greatest musical joy. It is this lack of awareness of specifics that allows themeaning of the music to be felt most deeply.
Just What Is High End? | Stereophile.com
At dette tolkes som at undertegnede er/var fornærmet og "surken" (ukjent uttrykk for undertegnede) tas til etteretning. For øvrig kan jeg, om jeg forsøker litt, tolke meg til at det enkelte som utgir seg for å være fri for sorg (hakuna matata!!) som faktisk opptrer nokså surkne her. Kanskje tok jeg det ikke alvorlig overhodet? Kanskje var mitt innlegg rimelig flirete? Og kanskje hadde jeg til og med rett?Du, blir så raskt fornærmet. Vi kjøper jo bladet alle mann, og det er vel en grunn til det. Slutt å vær så surken! Flir litt, og ikke ta alt så voldsomt alvorlig?Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.
Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.
Håkon Rognlien
I beste mening selvsagt
For oss som er gift med svenske koner, er uttrykket svært kjent. Dette er sikkert et skandinavisk låenord benyttet i overført betydning. En metafor.Gnelling er noe jeg gjerne får forklart, ikke utpreget mye brukt utenfor Fidelity...
Ja, du har rett. Det skal være feiende ord i blekka du skriver i! Det er jo halve morroa - lett å se at det engasjerer #170. Og ja, det er vanskelig å tolke hvilken stemning den som forfatter ett innlegg er i.At dette tolkes som at undertegnede er/var fornærmet og "surken" (ukjent uttrykk for undertegnede) tas til etteretning. For øvrig kan jeg, om jeg forsøker litt, tolke meg til at det enkelte som utgir seg for å være fri for sorg (hakuna matata!!) som faktisk opptrer nokså surkne her. Kanskje tok jeg det ikke alvorlig overhodet? Kanskje var mitt innlegg rimelig flirete? Og kanskje hadde jeg til og med rett?Du, blir så raskt fornærmet. Vi kjøper jo bladet alle mann, og det er vel en grunn til det. Slutt å vær så surken! Flir litt, og ikke ta alt så voldsomt alvorlig?Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.
Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.
Håkon Rognlien
I beste mening selvsagt
(og kanskje kommer jeg til å fortsette som jeg stevner? jeg så å si GARANTERER at nesti Fidelity inneholder begrepet "DC til lys")
Mvh
Håkon Rognlien
Eg reknar med at "gnelling" er det same som det nynorske "gneldring". I så fall opptrer fenomenet i ungdomsskuleklassar der jentene får lov å sitje fleire saman. Svært uheldig om slike fenomen spreier seg til høgtalarane....For oss som er gift med svenske koner, er uttrykket svært kjent. Dette er sikkert et skandinavisk låenord benyttet i overført betydning. En metafor.Gnelling er noe jeg gjerne får forklart, ikke utpreget mye brukt utenfor Fidelity...
gnälla - Wiktionary
H
Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.Det illustrerer på en måte poenget mitt...Når ble HOBBY = fag....
Nettopp... Og det er kanskje viktigre å kose seg med hobbyen enn å anta at en kan å snakke FAG på et forum som dette...
Det er jo ikke beskrivelse av musikk det er snakk om her, men lydensignaturen til lydreproduserende bokser som noen har mekket.Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.Det illustrerer på en måte poenget mitt...Når ble HOBBY = fag....
Nettopp... Og det er kanskje viktigre å kose seg med hobbyen enn å anta at en kan å snakke FAG på et forum som dette...
Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.
Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
Det har jo vært tale om en HFS-Wiki. Og et slikt prosjekt kan jo godt være en del av det. Jeg kan godt se for men en fornøyelig editeringskrig på endel konsepter før roen senker seg rundt en definisjon. Mange vil nok være ivrig etter å få ha et definerende ord med i laget på så mangt, og en wiki vil være en god måte å samle slikt på.Oppløst kan jo bety at ingen ting henger sammen?
La oss lage et audiofilt leksikon, en audiofil ordbok - fjortiser har jo sin egen måte å kommunisere på (de har åpenbart gått bort fra normalt språk og dets mangslungne muligheter til adekvat kommunikasjon) - en slags "grynting" av språkfragmenter hentet fra flere land.. - ispedd lyder lett gjenkjennelige fra andre primater. Ikke ulikt noe av det vi allerede bedriver her på HFS, så da kan vi like gjerne legalisere og formalisere det i et register!
Som hva da? Gymnaslærer i blokkfløyte, dirigent i skolemusikkospset og spilte en gang kassagitar på den lokale puben? Diffus selvtitulering er ikke så tungtveiende når man skal prøve å fordrive kunnskap, viten og etterrettelig etterprøvbarhet.Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.
Selvsagt. Synsing, fantasi og frie assosiasjoner er selvsagt en mye bedre å formidle "kunnskap" på. Så lenge man bare bruker sine egne opplevelser og tankespinn som referansegrunnlag blir man jo herlig immun mot den virkelige verden.Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.
Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
Her sørpå er "gneldring" intens bjeffing fra små bikkjer og mas fra irriterte kjærringer. Uheldig om dette fenomenet også sprer seg til høyttaleren.Eg reknar med at "gnelling" er det same som det nynorske "gneldring". I så fall opptrer fenomenet i ungdomsskuleklassar der jentene får lov å sitje fleire saman. Svært uheldig om slike fenomen spreier seg til høgtalarane....
Et lite påheng bare. Fremheving av dette området ble tidligere omtalt som mer presence, det motsatte, nemlig å dempe i dette området ble kalt absence, og en kontroll for dette område ble derfor ofte referert til som en presence/absence kontroll. Det har med at perspektivet kan oppleves som mindre dypt (presence) og mer dypt (absence). Man finner rester av dette i britiske høyttalerprodusenters forkjærlighet for den såkalte BBC-dippen (et par dB eller så dempning i området omkring noen få kilohertz).<Hva menes med presensområdet>
Frekvensområdet fra ca. 4200 Hz til 6200Hz.
Området mellom øvre mellomtone og diskant.
Mvh.KW
Det har vel også sammenheng med at det er i dette området øret er mest følsomt.Et lite påheng bare. Fremheving av dette området ble tidligere omtalt som mer presence, det motsatte, nemlig å dempe i dette området ble kalt absence, og en kontroll for dette område ble derfor ofte referert til som en presence/absence kontroll. Det har med at perspektivet kan oppleves som mindre dypt (presence) og mer dypt (absence). Man finner rester av dette i britiske høyttalerprodusenters forkjærlighet for den såkalte BBC-dippen (et par dB eller så dempning i området omkring noen få kilohertz).<Hva menes med presensområdet>
Frekvensområdet fra ca. 4200 Hz til 6200Hz.
Området mellom øvre mellomtone og diskant.
Mvh.KW
Mvh Lydolf
Har de ikke vært det hele tiden da?Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.
Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.
Håkon Rognlien
Det også, helt klart. Mer absence reduserer problemet med sibilanter (der var det igjen, men det er altså et vel innarbeidet faguttrykk som man ikke bør slutte å ta i bruk selv om det er ukjent for noen).Det har vel også sammenheng med at det er i dette området øret er mest følsomt.Et lite påheng bare. Fremheving av dette området ble tidligere omtalt som mer presence, det motsatte, nemlig å dempe i dette området ble kalt absence, og en kontroll for dette område ble derfor ofte referert til som en presence/absence kontroll. Det har med at perspektivet kan oppleves som mindre dypt (presence) og mer dypt (absence). Man finner rester av dette i britiske høyttalerprodusenters forkjærlighet for den såkalte BBC-dippen (et par dB eller så dempning i området omkring noen få kilohertz).<Hva menes med presensområdet>
Frekvensområdet fra ca. 4200 Hz til 6200Hz.
Området mellom øvre mellomtone og diskant.
Mvh.KW
Mvh Lydolf
Rettelse; måler er ikke det dummeste.... Bare nummer to.Som hva da? Gymnaslærer i blokkfløyte, dirigent i skolemusikkospset og spilte en gang kassagitar på den lokale puben? Diffus selvtitulering er ikke så tungtveiende når man skal prøve å fordrive kunnskap, viten og etterrettelig etterprøvbarhet.Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.
Selvsagt. Synsing, fantasi og frie assosiasjoner er selvsagt en mye bedre å formidle "kunnskap" på. Så lenge man bare bruker sine egne opplevelser og tankespinn som referansegrunnlag blir man jo herlig immun mot den virkelige verden.Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.
Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
Det var med en viss medkjensle at jeg skrev den kommentaren der. Når HFS debattanter gjør nesten alle lydbeskrivende ord "ulovlige" - da blir det ikke lett å skrive med dette konstant i bakhodet.Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.
Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.
Håkon Rognlien
Gain eller forsterkningsfaktor er superviktig i forholdet mellom tilpassing av enheter og støy.Gain er en god kandidat sammen med en del andre totalt unødvendige engelske uttrykk mange slenger rundt seg.
Hvis du ikke fatter sjelsettende da har du ikke hørt mange gode anlegg..... ;DSjelsettende
Heter det sjelsettende eller skjellsettende?Hvis du ikke fatter sjelsettende da har du ikke hørt mange gode anlegg.....Sjelsettende
Sluket's OB/SLOB valgspråk; Once you go bareback there's no going back....
Fra Lesarspørsmål - SpråkrådetAnar ikkje. Finnest eigentleg ikkje på nynorsk.... skjelsetjande