Hva er det dummeste lyd eller billed-omtale ordet du vet, og hvorfor?

JD

Overivrig entusiast
Ble medlem
28.02.2002
Innlegg
899
Antall liker
56
Sted
Asker
Torget vurderinger
1
Gnelling er noe jeg gjerne får forklart, ikke utpreget mye brukt utenfor Fidelity...
 

TT.

The smooth jazz guy! 😉🇳🇴
Ble medlem
15.11.2007
Innlegg
42.386
Antall liker
93.681
Sted
Nedre Tonsåsen
Torget vurderinger
99
Transistorwatt og rørwatt...WTF, er vel Ohms lov som regjerer i begge verdner?
 

geva1

Medlem
Ble medlem
31.12.2006
Innlegg
35
Antall liker
12
Det mest irriterende og som gjør at jeg mener testblader som sier dette er totalt useriøse er de som sier: "Best lyd uansett pris"
 

Håkon_Rognlien

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
6.911
Antall liker
11.925
Torget vurderinger
2
Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:

Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.

Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.

Håkon Rognlien
 
S

sorgenfri

Gjest
Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:

Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.

Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.

Håkon Rognlien
Du, blir så raskt fornærmet. Vi kjøper jo bladet alle mann, og det er vel en grunn til det. Slutt å vær så surken! Flir litt, og ikke ta alt så voldsomt alvorlig?

I beste mening selvsagt:)
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.968
Antall liker
8.385
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Har ikke lest gjennom hele tråden, så beklager hvis denne er nevnt før:

"High-end lyd".
Det burde ikkje vere sånn, men omgrepet er faktisk negativt. Det omtalar klinisk lydattgjeving, gjerne med lett overfokusert, linjalbein diskant og tørr bass. I motsetnad til svakt fallande frekvenskurve mot toppen, som veldig mange oppfattar som "organisk" (eit ganske tåpeleg omgrep, det også, eigentleg....)


Omgrepet er positivt


High end isn't a prestigious brand name, or the type of store in which it is sold, or cost, or faceplate thickness, or a positive review. It is the relationship between the designer and his product---a relationship that produces a similar relationship between the user and the product. High end can be an inexpensive product, provided that the designer's goal was to best convey the music. Indeed, a modestly-priced product that squeezes the last drop of musical performance from the parts cost is more high-end than an elaborate design that isn't fully realized. Again, the difference is in the designer's attitude: how much he cares about music determines how good the product is within the cost limitations. These qualities can exist within an individual designer in a mid-fi company; we wouldn't call the resulting product high-end, but maybe it will be a little less mid-fi.



To the novice, like our 1-bit friend looking through a high-end magazine for the first time (footnote 4), it may at first appear that musicality and high-end audio are about soundstaging, image outlines, bloom, bass extension, lack of tonal coloration, and the like. In fact, high-end is about the absence of these qualities. For it is when we are oblivious to everything but the music that we feel the greatest musical joy. It is this lack of awareness of specifics that allows themeaning of the music to be felt most deeply.



Just What Is High End? | Stereophile.com
Vel Ymir, high end er nok positivt (eller rimeleg nøytralt) når det brukast generelt for å omtale anlegg i det kvalitetssegmentet der vi alle ynskjer å ha investert. Men high-end-lyd vert ofte brukt slik eg omtalar det, og det er vel neppe positivt.
(vi har type oppkommingsanlegg også, veit du vel. Anlegg som er svinedyre utan nødvendigvis å by på særleg god lydattgjeving)
 

Håkon_Rognlien

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
6.911
Antall liker
11.925
Torget vurderinger
2
Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:

Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.

Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.

Håkon Rognlien
Du, blir så raskt fornærmet. Vi kjøper jo bladet alle mann, og det er vel en grunn til det. Slutt å vær så surken! Flir litt, og ikke ta alt så voldsomt alvorlig?

I beste mening selvsagt:)
At dette tolkes som at undertegnede er/var fornærmet og "surken" (ukjent uttrykk for undertegnede) tas til etteretning. For øvrig kan jeg, om jeg forsøker litt, tolke meg til at det enkelte som utgir seg for å være fri for sorg (hakuna matata!!) som faktisk opptrer nokså surkne her. Kanskje tok jeg det ikke alvorlig overhodet? Kanskje var mitt innlegg rimelig flirete? Og kanskje hadde jeg til og med rett?
(og kanskje kommer jeg til å fortsette som jeg stevner? jeg så å si GARANTERER at nesti Fidelity inneholder begrepet "DC til lys")

Mvh
Håkon Rognlien
 

xerxes

Æresmedlem
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
12.073
Antall liker
7.804
Sted
Holmestrand
Gain er en god kandidat sammen med en del andre totalt unødvendige engelske uttrykk mange slenger rundt seg.
 
S

sorgenfri

Gjest
Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:

Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.

Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.

Håkon Rognlien
Du, blir så raskt fornærmet. Vi kjøper jo bladet alle mann, og det er vel en grunn til det. Slutt å vær så surken! Flir litt, og ikke ta alt så voldsomt alvorlig?

I beste mening selvsagt:)
At dette tolkes som at undertegnede er/var fornærmet og "surken" (ukjent uttrykk for undertegnede) tas til etteretning. For øvrig kan jeg, om jeg forsøker litt, tolke meg til at det enkelte som utgir seg for å være fri for sorg (hakuna matata!!) som faktisk opptrer nokså surkne her. Kanskje tok jeg det ikke alvorlig overhodet? Kanskje var mitt innlegg rimelig flirete? Og kanskje hadde jeg til og med rett?
(og kanskje kommer jeg til å fortsette som jeg stevner? jeg så å si GARANTERER at nesti Fidelity inneholder begrepet "DC til lys")

Mvh
Håkon Rognlien
Ja, du har rett. Det skal være feiende ord i blekka du skriver i! Det er jo halve morroa - lett å se at det engasjerer #170. Og ja, det er vanskelig å tolke hvilken stemning den som forfatter ett innlegg er i.

Det der beste mening er det jeg finner dumt her inne. Si ting slik de er, og tål litt tyn, er mitt motto.

" surken " betyr litt sur i Lofoten:)

Keep up!

Mvh

Chr.Sjømann
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.968
Antall liker
8.385
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Gnelling er noe jeg gjerne får forklart, ikke utpreget mye brukt utenfor Fidelity...
For oss som er gift med svenske koner, er uttrykket svært kjent. Dette er sikkert et skandinavisk låenord benyttet i overført betydning. En metafor.
gnälla - Wiktionary

H
Eg reknar med at "gnelling" er det same som det nynorske "gneldring". I så fall opptrer fenomenet i ungdomsskuleklassar der jentene får lov å sitje fleire saman. Svært uheldig om slike fenomen spreier seg til høgtalarane....
 

lars_erik

Rubinmedlem
Ble medlem
19.10.2006
Innlegg
36.108
Antall liker
20.874
Sted
Hades
Torget vurderinger
0
Når ble HOBBY = fag.... :rolleyes:
Det illustrerer på en måte poenget mitt...

Nettopp... Og det er kanskje viktigre å kose seg med hobbyen enn å anta at en kan å snakke FAG på et forum som dette... :cool:
Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.

Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.

Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
 
Sist redigert:

JENO

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.07.2003
Innlegg
2.603
Antall liker
1.390
Sted
Saksvik - Trøndelag
Når ble HOBBY = fag.... :rolleyes:
Det illustrerer på en måte poenget mitt...

Nettopp... Og det er kanskje viktigre å kose seg med hobbyen enn å anta at en kan å snakke FAG på et forum som dette... :cool:
Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.

Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.

Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
Det er jo ikke beskrivelse av musikk det er snakk om her, men lydensignaturen til lydreproduserende bokser som noen har mekket.

Om noen hevder at en komponent gir et musikkanlegg en ekstra oktav i bunnen, så er dette et utrykk som er meget presist både innen faget musikk og faget elektroakustikk, og er selvfølgelig lett etterprøvbart gjennom måling.

Jeg studerte forresten musikk sammen med en bassist en gang som hevdet at den dypeste tonen på el-bassen hans var store E, og ikke kontra E. Jeg prøvde forgjeves å forklare ham at førstnevnte tone bare var på 84 Hz, mens bassen hans gikk ned til 42 Hz, men til ingen nytte. Han skulle hatt en oktav ekstra i bassen.
 
Sist redigert:
V

vredensgnag

Gjest
Du må opp i pris.

Noen ganger skrevet: Du må dessverre opp i pris.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Oppløst kan jo bety at ingen ting henger sammen?

La oss lage et audiofilt leksikon, en audiofil ordbok - fjortiser har jo sin egen måte å kommunisere på (de har åpenbart gått bort fra normalt språk og dets mangslungne muligheter til adekvat kommunikasjon) - en slags "grynting" av språkfragmenter hentet fra flere land.. - ispedd lyder lett gjenkjennelige fra andre primater. Ikke ulikt noe av det vi allerede bedriver her på HFS, så da kan vi like gjerne legalisere og formalisere det i et register!
Det har jo vært tale om en HFS-Wiki. Og et slikt prosjekt kan jo godt være en del av det. Jeg kan godt se for men en fornøyelig editeringskrig på endel konsepter før roen senker seg rundt en definisjon. Mange vil nok være ivrig etter å få ha et definerende ord med i laget på så mangt, og en wiki vil være en god måte å samle slikt på.

Ikke bare ord og uttrykk. Noen med mye tid og stor sorteringsvilje er nok klare til å samle informasjon fra ymse tråder og samle og indekser dem i en wiki. Jeg noterer meg at enkelte står og tripper for å komme i gang med dette arbeidet også. Sett dem i sving!

Så en oppfordring til Big-H om å reise en slik arkiveringstipi.

Ord og uttrykk, teknisk info, guider, produkoversikter, linker til omtaler, bilder, personer, et cetera.

Kan faktisk bli til noe som blir brukt av mennesker utenfor HFS også etterhvert og fungere som en inntrekker for nye brukere.
 

bia

9% Slip
Ble medlem
03.04.2007
Innlegg
2.157
Antall liker
3.885
Torget vurderinger
9
Irriterer meg hver gang det blir skrevet om f.eks. EC og Hegel og lurer på hvordan vi kan ha så forskjellige preferanser.
I tillegg så synes jeg omtalene generellt har mistet all verdi siden det alltid er utelukkende positive tilbakemeldinger når et produkt har blitt testet. Hififolket som maser om dynamikk meg her, og dynamikk meg der, sluker omtalene som ligger paddeflatt på terninkast 6.
Heldigvis kan det virke som folk flest kjenner igjen en slett jobb når de ser en - noe stadig dalende opplag er et tydelig bevis på.

mvh
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.
Som hva da? Gymnaslærer i blokkfløyte, dirigent i skolemusikkospset og spilte en gang kassagitar på den lokale puben? Diffus selvtitulering er ikke så tungtveiende når man skal prøve å fordrive kunnskap, viten og etterrettelig etterprøvbarhet. :)


Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.

Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
Selvsagt. Synsing, fantasi og frie assosiasjoner er selvsagt en mye bedre å formidle "kunnskap" på. Så lenge man bare bruker sine egne opplevelser og tankespinn som referansegrunnlag blir man jo herlig immun mot den virkelige verden.
 

Pink_Panther

Æresmedlem
Ble medlem
23.03.2006
Innlegg
20.063
Antall liker
10.594
Eg reknar med at "gnelling" er det same som det nynorske "gneldring". I så fall opptrer fenomenet i ungdomsskuleklassar der jentene får lov å sitje fleire saman. Svært uheldig om slike fenomen spreier seg til høgtalarane....
Her sørpå er "gneldring" intens bjeffing fra små bikkjer og mas fra irriterte kjærringer. Uheldig om dette fenomenet også sprer seg til høyttaleren.
 

Lydolf

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
04.07.2008
Innlegg
220
Antall liker
141
<Hva menes med presensområdet>

Frekvensområdet fra ca. 4200 Hz til 6200Hz.
Området mellom øvre mellomtone og diskant.

Mvh.KW
Et lite påheng bare. Fremheving av dette området ble tidligere omtalt som mer presence, det motsatte, nemlig å dempe i dette området ble kalt absence, og en kontroll for dette område ble derfor ofte referert til som en presence/absence kontroll. Det har med at perspektivet kan oppleves som mindre dypt (presence) og mer dypt (absence). Man finner rester av dette i britiske høyttalerprodusenters forkjærlighet for den såkalte BBC-dippen (et par dB eller så dempning i området omkring noen få kilohertz).

Mvh Lydolf
 

JENO

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.07.2003
Innlegg
2.603
Antall liker
1.390
Sted
Saksvik - Trøndelag
<Hva menes med presensområdet>

Frekvensområdet fra ca. 4200 Hz til 6200Hz.
Området mellom øvre mellomtone og diskant.

Mvh.KW
Et lite påheng bare. Fremheving av dette området ble tidligere omtalt som mer presence, det motsatte, nemlig å dempe i dette området ble kalt absence, og en kontroll for dette område ble derfor ofte referert til som en presence/absence kontroll. Det har med at perspektivet kan oppleves som mindre dypt (presence) og mer dypt (absence). Man finner rester av dette i britiske høyttalerprodusenters forkjærlighet for den såkalte BBC-dippen (et par dB eller så dempning i området omkring noen få kilohertz).

Mvh Lydolf
Det har vel også sammenheng med at det er i dette området øret er mest følsomt.
 

Sluket

Holistisk Hifi Helt
Ble medlem
11.08.2006
Innlegg
57.569
Antall liker
110.907
Torget vurderinger
23
Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:

Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.

Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.

Håkon Rognlien
Har de ikke vært det hele tiden da?
 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.456
Antall liker
6.873
En hifiblekke som retter seg inn etter denne tråden er nok konkurs før året er omme.
 

Lydolf

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
04.07.2008
Innlegg
220
Antall liker
141
<Hva menes med presensområdet>

Frekvensområdet fra ca. 4200 Hz til 6200Hz.
Området mellom øvre mellomtone og diskant.

Mvh.KW
Et lite påheng bare. Fremheving av dette området ble tidligere omtalt som mer presence, det motsatte, nemlig å dempe i dette området ble kalt absence, og en kontroll for dette område ble derfor ofte referert til som en presence/absence kontroll. Det har med at perspektivet kan oppleves som mindre dypt (presence) og mer dypt (absence). Man finner rester av dette i britiske høyttalerprodusenters forkjærlighet for den såkalte BBC-dippen (et par dB eller så dempning i området omkring noen få kilohertz).

Mvh Lydolf
Det har vel også sammenheng med at det er i dette området øret er mest følsomt.
Det også, helt klart. Mer absence reduserer problemet med sibilanter (der var det igjen, men det er altså et vel innarbeidet faguttrykk som man ikke bør slutte å ta i bruk selv om det er ukjent for noen).

Mvh Lydolf
 
K

Kaare G. Opsahl

Gjest
de dummeste ordene er de jeg ikke skjønner betydningen av i de settingene de dukker opp. Ellers er alt ok
 
Sist redigert:

lars_erik

Rubinmedlem
Ble medlem
19.10.2006
Innlegg
36.108
Antall liker
20.874
Sted
Hades
Torget vurderinger
0
Musikk er da et fag. Jeg lever av det. Rimelig godt også. Og i det faget bruker man selvsagt ord for å beskrive hvordan noe lyder. Mulig man forveksler med hobbyen mekking? Som jo ikke har spesielt med musikk å gjøre.
Som hva da? Gymnaslærer i blokkfløyte, dirigent i skolemusikkospset og spilte en gang kassagitar på den lokale puben? Diffus selvtitulering er ikke så tungtveiende når man skal prøve å fordrive kunnskap, viten og etterrettelig etterprøvbarhet. :)


Det kan jo også godt forklare hvorfor de som driver med hobbyen mekking, ikke skjønner beskrivelser av lytteinntrykk. Som er helt vanlig innen faget musikk.

Det dummeste ordet som blir brukt, er selvsagt måler.
Selvsagt. Synsing, fantasi og frie assosiasjoner er selvsagt en mye bedre å formidle "kunnskap" på. Så lenge man bare bruker sine egne opplevelser og tankespinn som referansegrunnlag blir man jo herlig immun mot den virkelige verden.
Rettelse; måler er ikke det dummeste.... Bare nummer to.
 

Loevhagen

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.08.2005
Innlegg
5.370
Antall liker
1.045
Sted
L -> her <- H
Torget vurderinger
3
Det dummeste er egentlig å syte og klage over at magasinene her hjemme på berget er så dumme og bruker så dumme ord. Det dumme med det er at det er dumt når kritikken ikke blir annet enn dum. Er det dumt å ikke si hva som ikke er dumt? Kanskje en del tråder er litt fordummende. Det er dumt det. Magasinene er dum underholdning. Det er faktisk ikke så dumt å innse at det er OK med dum underholdning. Det er mye dumt i verden. Rabadumdumdum. :)
 

Kabeldragern

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.01.2003
Innlegg
4.339
Antall liker
1.229
Sted
Kristiansund
Torget vurderinger
1
Det blir ikke lett å være skribent i Fidelity etter denne tråden!
Jo skribentjobben blir latterlig enkel. SAMTLIGE artikler blir nemlig så å si identiske:

Fidelity har lyttet til komponent A (navnet på komponenten kan med fordel settes inn her) i tilsammen 18 (antall kan variere) timer. For tekniske data, se Verdensveven. For utseende se bilder i artikkelen. Komponent A (navnet igjen) ga fra seg lyd når det var forventet.

Det er to ting som bekymrer meg med et slikt blad: 1. Betaling til journalistene, 2. Antallet lesere.

Håkon Rognlien
Det var med en viss medkjensle at jeg skrev den kommentaren der. Når HFS debattanter gjør nesten alle lydbeskrivende ord "ulovlige" - da blir det ikke lett å skrive med dette konstant i bakhodet.

Selv kjøper jeg ikke hifiblader mere da det blir for mye "månedens kjøp", "testvinner til prisen" og andre lite etterrettelige tester - det blir for lite objektivitet.
 
V

vredensgnag

Gjest
Spørsmål til Per Egil Hegge
04.05.2010
Å sette sjelen

Det er blitt svært vanlig å skrive sjelsettende, og det er ikke særlig bra. Dette er ikke et sjelelig problem. Adjektivet heter skjellsettende. Det har ikke noe med skjell i biologisk forstand å gjøre, men skjell i betydningen skille. Ordet har vi importert fra dansk "skel", bestemt form skellet.


Skjellsettende betyr altså at noe danner en grense, markerer et viktig skille, gjerne i landskapet. Like ofte kan det være mellom to tidsepoker. Da er det gjerne tale om et dramatisk, betydningsfullt skille.


På norsk har vi det i forvansket utgave i stedsnavnet Makrellbekken like ved Oslo. Det har aldri vært makrell der; navnet er en forvridning av Markskjellbekken, altså en bekk som utgjorde en grense mellom to (forskjellige eieres) marker. Vi har det også i uttrykket "komme til skjells år og alder".



Det seneste, men neppe det siste eksemplet vi har sett, sto på trykk i Dagbladet 20. mars i en svært intellektuell kommentarartikkel: "Og godtar man bare forskning basert på hypotetisk-deduktiv-metode, "Forberedende"-versjonen av naturvitenskap, blir det meste av sjelsettende akademisk arbeid til spekulativt pølsevev, inkludert klassikere som Marx, Foucault og Bourdieu."
 
L

leser1

Gjest
Anar ikkje. Finnest eigentleg ikkje på nynorsk.... skjelsetjande
Fra Lesarspørsmål - Språkrådet
(Var også oppe som spørsmål i Språkteigen sist søndag)


Spørsmål: Heter det sjelsettende, skillsettende eller skjellsettende? Når noen bruker dette ordet, høres det ofte ut som om det snakkes om en sjel. Mange uttaler ordet med lang e, /sjeelsettende/. Jeg ville ha uttalt det med dobbel l, /skjellsettende/. Har dette noe med et skille å gjøre? (Blå)skjell er vel neppe en del av opprinnelsen. Jeg oppfatter det slik at en skjellsettende opplevelse er en opplevelse som har satt et skille i livet, har åpnet ens øyne for noe annet, et slags vendepunkt.

Svar: Den siste skrivemåten din, skjellsettende, er riktig. I Bokmålsordboka står det at det første leddet er ordet skjell ’(grense)linje, skille’, som også er brukt i uttrykket gjøre rett og skjell for seg. Det samme ordet har vi ellers i forskjell. I nynorsk er skrivemåten skilsetjande.
 
Topp Bunn