Fostex TH-900, Denon AH-D7000, Beyerdynamic T1 og Audeze LCD-3
Har prøvd litt mer nå, og Denon AH-D7000 og TH-900 er veldig forskjellige hodetelefoner. Det eneste de har til felles er noen lunde lik formfaktor, men der stopper også likhetene. Skriver likevel litt komparativt om dem begge, med innskytelser rundt andre hodetelefoner, siden mange har hørt D[2|5|7]000.
Denon AH-D7000, Audeze LCD-2 & LCD-3 og Beyerdynamic T1
Denon AH-D7000 beskrives av noen som skarp i toppen. Det kan være at eldre revisjoner av er det, men begge mine par er siste revisjon og ingen av dem er spesielt skarpe i toppen. Med Grace Design m903 var de på den lyse siden, men langt fra skrikete. Bruker man D7000 i et vakuum, så fremstår de som oppløste, boomey og med mediocre sound stage og dybde i lydbildet. Styrken i dem er at de er ekstremt artige på høyt volum, med skikkelig slagkraftig midbass som er deilig på elektronika.
Det er først når man prøver hodetelefoner som Audeze LCD-2 og LCD-3 at man ser hvor mye detaljer man går glipp av med D7000. Ved direkte bytte, så virker det nesten som om D7000 er muddy og kanskje også litt lyse i fremtoningen, men dette er en tilvenningssak. Fordelen med Audeze er som vi vet at de er mørke, men likevel evner å få frem rikelig med detaljer. Med tanke på sound stage og dybde i lydbildet, så er verken LCD-2 eller -3 spesielt gode, men det er derimot Beyerdynamic T1. Fra D7000 til T1 virker det som om man tar det berømte sløret vekk og ting blir krystallklart, samtidig som at ting får både bredde og dybde. Problemet kan for noen bli den lyse fremtoningen til T1, og at den i hovedsak er veldig nøytral. Det blir nesten unaturlig riktig, i alle fall med de ampene jeg har prøvd. På veldig lavt volum er det nok den beste hodetelefonen jeg har hørt til dags dato, men de er en smule uengasjerende.
Det kan muligens virke som om D7000 er et par dårlig hodetelefoner, men det er de overhodet ikke. De er ekstremt engasjerende på mye musikk, og spesielt på elektronika pga midbassen. Har brukt D7000 mye i det siste, men overgangen fra f.eks. LCD-3 til disse krever at man venner seg til bortfallet av detaljer. Når det er gjort gir de mye musikalsk glede, for den som er ute etter dette.
Fostex TH-900
TH-900 fremstår som en slags hybrid av D7000, LCD-3 og Beyerdynamic T1. I forhold til D7000 er den slagkraftige midbassen er borte, fremtoningen langt lysere og detaljene mer prominente. Den kan kanskje oppfattes som en smule tørr og at diskanten er veldig "forward", i alle fall ved direkte sammenlikning med LCD-3 og D7000. Bredden i lydbildet er bedre enn på LCD-3, men ikke på høyde med T1. Det samme finner jeg for holografi. Separasjonen er også veldig god, og man får det samme inntrykket av at "ting ligger lagvis", som man noen ganger får med T1.
TH-900 har også en veldig fremhevet dypbass – den ligger på en måte og troner over alt annet, mens andre frekvenser stikker mellom en kontinuerlig sky av bass.
Det er mulig at tilfanget av detaljer gjør at de oppleves som mer lyse enn de faktisk er, og at jeg med mine preferanser for mørktlåtende klokker kanskje er noe for hard når jeg sier dette, men jeg har ved flere anledninger opplevd TH-900 som skjærende. Dette gjorde jeg med T1 også, og for begge på høyt volum. På lavt volum holder jeg fortsatt en knapp på Beyerdynamic T1 som bedre, men da går man glipp av basskyen jeg beskrev ovenfor.
Konklusjon
Vil si at TH-900 har marginalt bedre komfår enn D7000, at den har detaljegraden til LCD-3, men slår dem på holografi og soundstage, dog ligger de under T1, samt at T1 låter bedre på lavt volum. De har en veldig høy detaljeringsgrad og er lystlåtende, men ikke like lystlåtende som T1. Diskanten kan oppleves som hissig – i alle fall på ampene jeg har prøvd hittil; WA2, WA6-SE, Taurus og Essence One.
Ardilla og jeg har en avtale om at han kjøper TH-900 av meg, dersom jeg ikke skal beholde dem, og jeg er fortsatt i tvil. En ting er uansett helt sikkert, og det er at jeg ikke kommer til å selge D7000 fordi jeg har fått TH-900 i hus. Disse to er så forskjellige at man gjerne kan ha begge.